Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Når begynner vi å bli redde for å synge?
Studentene gruet seg til sang. Møtet med barna fikk dem til å tenke annerledes.
Vi lever i et samfunn hvor folk er opptatt av prestasjoner og det å være flink. Det er nok mange forhold som gjør at vi blir opptatte av sangferdigheter i stedet for sangglede, mener forsker.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Universitetet i Sørøst-NorgeUniversitetet iSørøst-Norge
Publisert
Som barn synger vi med den stemmen vi har, fritt og hemningsløst.
Men et eller annet sted på vei mot voksenlivet tar selvbevisstheten over for de fleste av oss, og sangen stilner.
«tonedøv» «synger ikke fint» «redd for å drite meg ut»
Uttalelsene fra barnehagelærerstudentene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) beskriver nok det mange av oss føler på. De hadde ikke mye tro på egne ferdigheter ved studiestart.
Like fullt ble de kastet ut i felles sang allerede første dag på utdanningen.
– Noen synes det var ganske kleint, forteller forsker Torill Sæterstad ved institutt for pedagogikk på USN.
Sammen med kollegaer på barnehagelærerutdanningen i Drammen har hun fulgt et kull med studenter gjennom en reise mot å finne tilbake til sangglede.
På veien har de vekket ny bevissthet rundt hva sang kan bidra med av fellesskapsfølelse og inkludering.
Forsker Torill Sæterstad ved Universitetet i Sørøst-Norge har undersøkt hvordan sang kan skape trygghet og tilhørighet i barnehagen.(Foto: USN)
Sang kan skape kontakt, trygghet og tilhørighet
I et eget prosjekt undersøkte forskere hvordan studentene opplever det å synge sammen med klassekamerater, men også i periodene de hadde praksis i barnehager.
– Studentene fikk i oppgave å observere hvordan sangen lever i barnehagen første gangen de var i praksis, forteller Sæterstad.
Hun forteller at de kom tilbake med mange erfaringer og et tydeligere bilde av hva sang kan handle om i barnehagen. Og dét utover å det å synge fint.
– For det er ikke skjønnsang eller prestasjoner som betyr noe for barna, sier hun.
Studien viser hvordan studentene gikk fra å fokusere på egen sangstemme til å se hvordan sang kunne skape kontakt, trygghet og tilhørighet.
Analysene viser også at studentene reflekterer og problematiserer sin egen motstand mot å delta i sang.
Når prestasjonsjaget tar over
For hvorfor er det så vanskelig å synge høyt med den stemmen man har?
– Vi lever i et samfunn hvor folk er opptatt av prestasjoner og det å være flink. Det er nok mange forhold som gjør at vi blir opptatte av sangferdigheter i stedet for sangglede. Det er ikke godt å si når hemninger oppstår slik at vi vegrer oss for å synge, sier Sæterstad.
Annonse
Når det å bli opptatt av å være god trumfer det å ha sangglede, er vi forhåpentligvis kommet langt forbi barnehagealder, tror hun.
– Senere i livet blir folk mer opptatt av å være god. Det være seg i fotball, sang eller annet man skal prestere. Sangkonkurranser på tv hjelper heller ikke, mener hun.
Bevissthet og personlig utvikling
Det nye forskningsprosjektet støtter seg på tidligere forskning.
Der kommer det fram at det å synge kan oppleves utfordrende for barnehagelærere og barnehagelærerstudenter.
Men motstand gir også rom for vekst.
– Aktiviteter som får studenten til å overskride motstanden de opplever i møte med nye erfaringer, kan ses som et bidrag til studentens personlige utvikling, sier Sæterstad.
Studentene ble oppfordret til å finne tilbake til minner om sangstunder fra sin egen barndom.
Det ble sterkt for mange da de skulle skrive om stemningene og omgivelsene knyttet til minnet.
Da kom det noen tårer, forteller forskeren.
En student trøstet et barn med sang
– Målet var å få dem til å kjenne på sangens betydning for dem selv. De skulle også få innblikk i hva det kan bety for et barn at du synger for dem eller med dem, forteller Sæterstad.
Annonse
Hun blir selv også beveget når hun forteller om barrierene studentene brøt i løpet av prosjektet og innsikten de utviklet.
Et minne som har brent seg fast hos Sæterstad, var studenten som fortalte hvordan han trøstet et lite barn med sang da han var i praksis.
Barnet våknet opp fra hvilen sin i barnehagen og var lei seg. Studenten tok barnet på fanget, holdt det inntil seg og sang.
Dette var en student som hadde vært skeptisk til sang ved begynnelsen av studieåret.
«Ved at jeg lot henne ligge mot brystkassa en stund, følte hun nok en trygghet, så da jeg begynte å synge ble hun roligere», forteller studenten.
Sangskatter fra forskjellige kulturer er en gave
Barnehagelærerutdanningen på USN i Drammen har studenter fra forskjellige kulturer. De har med seg andre sanger enn de tradisjonelle norske.
– Det blir som en skatt de har med seg inn i barnehagen. Der kan de møte barn som gjenkjenner sine egne sanger, for eksempel på arabisk, sier Sæterstad.
Forskningsprosjektet viste at de sosiale aspektene ved sangen motiverer studentene til å delta, både i klasserom og i barnehage.
Å oppleve et positivt fellesskap og tilhørighet gjennom å synge sammen er med på å trumfe bekymringer om egne sangferdigheter, forteller forskeren.
– Etter hvert som de blir tryggere, blir de også bevisste på å legge bort det prestasjonsorienterte rundt sangen, sier Sæterstad.
– Noen av oss skal kanskje bli gode sangere, men det skal vi i hvert fall ikke begynne å tenke på allerede i barnehagen.
