Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Segregerte barndommer: Når troen styrer hele livet
Lydighet mot Gud, menigheten og foreldrene settes over alt annet i noen lukkede kristne trossamfunn. Det kan føre til en segregert oppvekst preget av frykt og kontroll som kan være skadelig, ifølge NOVA-forskere.
Barneombudet har over lengre tid uttrykt bekymring for hvordan norske barn og unge har det i det som omtales som lukkede kristne trossamfunn.
Den bekymringen deler forskerne bak en ny rapport fra NOVA ved OsloMet.
– Barn som vokser opp i bokstavtro kristne trossamfunn, lever ofte i et sterkt avgrenset sosialt og religiøst miljø, sier forsker Ingrid Smette.
Oppveksten kan være preget av kontroll og frykt. Den kan også innebære risiko for brudd på barns rett til medbestemmelse og beskyttelse, utdyper hun.
– Vår studie viser at det er behov for å se nærmere på vilkårene for barn som vokser opp i slike trossamfunn, både politisk og juridisk, sier hun.
Skarpt skille mellom verden innenfor og utenfor
Smette har sammen med Anja Bredal og Kirsten Rinde undersøkt hvordan det er å vokse opp i det de omtaler som bokstavtro kristne trossamfunn med sekteriske trekk.
Forskerne har analysert resultatene med tanke på både barndom og barns rettigheter. Det de fant er at barna har hatt en segregert barndom der familie, menighet og fritid er tett sammenvevd.
Dette opplevde de fleste av de som ble intervjuet som trygt og forutsigbart i den tidlige barndommen. Men de beskrev også en oppvekst der barn og foreldre lever i en lukket sosial og mental verden.
Dette universet bygger på et skarpt skille mellom verden innenfor og utenfor trossamfunnet.
– Trossamfunnet legger sterke føringer på relasjoner, bruk av tid, økonomi, utdanning og kjønnsroller, sier Smette.
Menigheten tar over deler av foreldrerollen
Å velge feil kan få alvorlige konsekvenser: ikke bare skuffede foreldre, men evig fortapelse.
– På mange måter tar menigheten over deler av foreldrerollen. Foreldrenes hovedoppgave blir å sikre at barna forblir i troen og i fellesskapet, sier hun.
Ifølge Smette lærer barna tidlig at verden utenfor menigheten er syndig og farlig, fordi man kan bli påvirket og fristet av Satan.
Det skaper et verdensbilde preget av skarpe motsetninger: innenfor og utenfor, ren og syndig, frelse og fortapelse.
Et slikt verdensbilde gir lite rom for impulser utenfra – og gjør det vanskelig for barn å utvikle egne perspektiver.
Nære vennskap utenfor menigheten blir vanskelig
Det gjør også nære vennskap med jevnaldrende utenfor menigheten vanskelig, og ofte umulig, særlig i ungdomstiden, forklarer forskeren.
Annonse
Dette har i sterk grad preget skoleerfaringene til de som har gått i offentlig skole.
En del av de som ble intervjuet hadde gått på kristne privatskoler, noen i regi av menigheten.
De beskrev en skolehverdag med færre motsetninger mellom skole og menighetsliv, men også sensur og kontroll med læremidler.
Oppdragelse preget av frykt og skyld
Oppdragelsen i disse miljøene handler ikke bare om regler, men om valg – og om å velge rett. For barna betyr det å holde seg innenfor menighetens rammer.
Å velge feil kan få alvorlige konsekvenser: ikke bare skuffede foreldre, men evig fortapelse.
Lydighet mot Gud, menigheten og foreldre er avgjørende. Dette står i kontrast til idealene i storsamfunnet, der barn skal lære selvstendighet og kritisk tenkning.
I disse trossamfunnene er målet i stedet å forme barn som tar de rette valgene og blir værende i menigheten.
En med læstadiansk bakgrunn beskriver det slik:
«Altså, du har et valg. (…) At alle mennesker er skapt med fri vilje. Så du har et valg. Men du har ikke et valg. Fordi det er én ting som er riktig. Og velger du ikke det, så brenner du for evig.»
Barn har rett til å bli hørt, til å danne egne meninger, og til å utvikle autonomi. Den formen for religiøs oppdragelse vi har analysert i rapporten, begrenser disse rettighetene systematisk.
Deltakerne i studien forteller at ettersom de ble eldre, har de vært preget av frykt – for verden utenfor og for helvete.
En form for psykologisk kontroll
Annonse
De forteller også om ensomhet som følge av å ikke kunne dele tvil og andre vanskelige tanker med andre.
Forskerne beskriver en utvikling fra fysisk straff til det de kaller indre disiplinering. Mens ris og klaps tidligere var utbredt i noen miljøer, handler kontrollen i dag i større grad om samvittighet, skyld og frykt.
– «Gud ser alt» er en setning mange deltakere har vokst opp med – ikke bare handlingene, men også tankene, sier Anja Bredal.
– Disse forestillingene har fungert som en form for psykologisk kontroll. De er kjennetegnet av å være invaderende, framkalle skyld og trusler om å trekke tilbake kjærlighet, sier forskeren.
Risiko for brudd på barns rettigheter
I rapporten peker forskerne på at denne typen oppvekst innebærer risiko for brudd på barns rettigheter, særlig på to områder.
Det ene gjelder barns rett til beskyttelse mot vold og skade. Denne retten er forankret i Grunnloven, barneloven og FNs barnekonvensjon.
Det andre området gjelder barns rett til med- og selvbestemmelse, religions- og tankefrihet. Barn har rett til å bli hørt, til å danne egne meninger, og til å utvikle autonomi.
– Den formen for religiøs oppdragelse vi har analysert i rapporten, begrenser disse rettighetene systematisk – på måter som kan være i strid med barnekonvensjonen og norsk lov, sier Smette.
– Vi anbefaler at denne siden ved barns oppvekst får større oppmerksomhet i den offentlige samtalen om barns rettigheter i slike trossamfunn, sier hun.
Referanse:
Ingrid Smette, Anja Bredal og Kirsten Rinde: En segregert barndom. Oppvekst i bokstavtro kristne trossamfunn i Norge. NOVA-rapport, 2025.
