Mange unge klarer fint å håndtere egen økonomi, og veldig få i denne aldersgruppen har gjeld, viser en ny undersøkelse fra SIFO, OsloMet.

Den nye studien bygger på en studie fra i fjor, som viste at unge lærer mest privatøkonomi hjemme, eller fra egen prøving og feiling. 

Det er de ressurssterke familiene som snakker mest med barna om privatøkonomi. Jo bedre familieøkonomien er, jo mer snakker foreldre med barna om økonomi.

– Dette kan føre til at økonomiske problemer går i arv, siden ungdommene lærer lite om privatøkonomi på skolen, sier forsker Krisztina Gyüre ved SIFO.

Sårbare ungdommer faller utenfor

Et av de mest alvorlige funnene i årets undersøkelse er at ungdom som ikke har fullført videregående skole kommer betydelig dårligere ut enn de som fullfører: De har lavere kunnskap, svakere økonomisk dugelighet og mer gjeld. 

Forskerne anbefaler å styrke oppfølgingen av de sårbare gruppene, sier Gyüre.

– Dette er en gruppe som ofte har sosiale og helsemessige utfordringer, og som i mindre grad får økonomisk opplæring hjemme eller fra andre kilder. 

Selv om bare seks prosent av ungdommene i utvalget ikke har fullført videregående opplæring, er dette en gruppe med høy risiko for å havne i vedvarende utenforskap, utdyper hun.

Eget fag i skolen?

Ungdommer som fullfører videregående skole, får bedre økonomisk kompetanse enn de som faller fra. Det viser at skolen kan spille en viktig rolle i å gi unge kunnskap om egen økonomi. 

Men til tross for at emnet har vært en del av læreplanen og det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring siden 2020, oppgir mange elever at de ikke har fått undervisning i emnet.

Forskerne anbefaler at temaet styrkes i skolen, men bør privatøkonomi bli et eget fag?

Ikke nødvendigvis. Det er nemlig mye som kan gjøres innenfor dagens læreplan. Vi trenger dessuten mer kunnskap om hva som faktisk virker, mener forskerne.

Privatøkonomi blir nedprioritert i skolen

Undervisningen i privatøkonomi på videregående skole preges av uklare rammer, viser en spørreundersøkelse blant lærere.

Kompetansemålene er vage, det finnes ikke pensum, og det er ikke fastsatt hvor mange timer som skal brukes. 

Resultatet er at undervisningen varierer sterkt mellom skoler, og ofte nedprioriteres til fordel for andre temaer. 

Lærerne oppgir selv at fysisk og psykisk helse er det viktigste temaet i folkehelse og livsmestring.

Forskernes anbefalinger

– Lærerne gjør sitt beste, men de har lite tid til overs i et allerede presset årshjul, sier Gyüre.

Privatøkonomi er heller ikke en del av lærerutdanningen, og det finnes ingen evaluering av hvordan undervisningen faktisk fungerer.

Forskerne anbefaler å:

• Tydeliggjøre kompetansemålene i læreplanene og utvikle pensum.
• Gi privatøkonomi en tydeligere plass i lærerutdanningen.
• Evaluere dagens undervisningspraksis i privatøkonomi.
• Styrke oppfølgingen av ungdom som ikke fullfører videregående skole.

Referanser:

Krisztina Gyüre og Markus Lynum: Læring for livet? Undervisning i privatøkonomi i videregående opplæring. SIFO-rapport nr. 5-2025.

Krisztina Gyüre og Markus Lynum: Kunnskap om privatøkonomi blant ungdom. Endringer over tid?, SIFO-rapport nr. 6-2025

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Slik bruker barn klær for å passe inn

• 

  Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemme

• 

  Dette mener forskerne er de viktigste sakene i valget

• 

  Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?

• 

  Ny forsking: Generasjon Z betaler sin skatt med glede

• 

  Unge utan jobb eller utdanning: Slik kan Nav hjelpe

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER