Tenk
om ditt neste jobbintervju inkluderte en runde dataspill sammen med dine mulige
nye kollegaer.
Useriøst? Nei. Ifølge spillforsker Tobias Michael Scholz kan gaming være en effektiv måte å få øye på ferdigheter som jobbsøkere ikke visste at de hadde.
– Ved å observere hvordan folk spiller, og hvordan de samhandler med de andre i spillet, kan vi få et godt bilde av hvem de virkelig er. Det kan gjøre det enklere å se om de vil passe inn i miljøet på arbeidsplassen, sier han.
Scholz er førsteamanuensis på Universitetet i Agder. Og veien hans inn i akademia startet faktisk med dataspill.
Tobias Michael Scholz er førsteamanuensis på Universitetet i Agder. Og veien hans inn i akademia startet faktisk med dataspill.(Foto: (UiA)
Fra raid-leder til
mellomleder
Da han
var i tyveårene ledet Scholz ofte lag på opptil 40 spillere i det populære
onlinespillet World of Warcraft.
– Å
lede raid med mennesker rundt omkring i Europa viste meg hvordan jeg ønsket å
lede og organisere team, sier Scholz.
Erfaringen
inspirerte ham til studier innen organisasjon og ledelse.
I dag forsker
Scholz på hvordan ferdigheter fra gaming-verdenen kan overføres til
arbeidslivet. Han har utviklet et rammeverk kalt «Metaframe» som ser på hvordan
spillere fungerer i team, og hvilke styrker de tar med seg inn i samarbeid.
Rekruttering gjennom
gaming
Scholz
har testet konseptet sammen med bedrifter i Tyskland. I et arrangement kalt
«Outplayed» fikk studenter spille turneringer sammen med representanter for
bedrifter.
Forskerne
observerte spillerne og hvordan de samhandlet underveis. Basert på dette fikk
bedriftene en rapport om hvilke av studentene som kunne være mulige kandidater
for dem. Noen av studentene fikk også jobb.
– Jeg
husker spesielt en av studentene. Han var nesten helt stille under
intervjuprosessen, men når han kom på hjemmebane i spillet Valorant ble han en
tydelig leder. Jeg kunne nærmest se karrieremulighetene hans blomstre, sier
Scholz.
(Spill)ferdigheter
arbeidslivet trenger
Scholz
sier at gaming kan hjelpe spillere å utvikle en rekke ferdigheter som er ettertraktet
i dagens arbeidsliv, for eksempel å tenke analytisk, strategisk og kritisk.
– I
tillegg får mange spill jevnlige oppdateringer som kan endre selve grunnreglene
for spillerne. Da må man hele tiden tilpasse seg, noe som bygger motstandsdyktighet
og kreativitet, sier Scholz.
Han
påpeker at spillere som har vært vant til å koordinere komplekse oppgaver i
sanntid og kommunisere tydelig under press, ofte utmerker seg i yrkeslivet.
– Det
er mye snakk om at kunstig intelligens vil overta mange yrker. Men en av de
viktigste egenskapene bedrifter ser etter når de skal ansette noen, er evnen
til å tenke annerledes. Og det er en egenskap mange gamere har, sier Scholz.
Annonse
Spill kan forutsi yrkesvalg
Det er ikke bare lagspill som kan være nyttige. Scholz viser til at
hvilke spill du liker kan indikere hva slags karriere du kommer til å velge. For
eksempel byggesimulatoren SimCity.
– En gammel studie hevdet at 10 prosent av alle arkitekter tok
yrkesvalget sitt fordi de hadde spilt SimCity. Jeg snakket nylig med dekanen
for et arkitekturstudium i Australia, og han mente at det riktige tallet måtte
være rundt 50 prosent, sier Scholz med en latter.
Scholz forteller også om en kollega som nå jobber i Den europeiske
sentralbank. Han startet karrieren med å drive handel i World of Warcraft, til
det punktet hvor han kjørte det økonomiske systemet på flere av spillserverne fullstendig
i senk.
Mer enn bare spilling
Men det er ikke så enkelt som å bruke all tiden sin på spill som League of
Legends og tenke at det vil føre til en toppjobb i næringslivet.
Stikkordene er balanse og refleksjon.
– Det kan bli for mye gaming, absolutt. Det er viktig med
refleksjonsfaser der man tenker over hva man har lært, sier Scholz.
Profesjonelle e-sportutøvere spiller faktisk mindre enn vi tror. Av en
arbeidsdag på åtte timer brukes bare tre -fire timer på spilling. Resten går
til strategi, diskusjoner og fysisk trening.
Karriere som ferdighetstre
Scholz jobber nå med å utvikle et system for karriereutvikling som er
inspirert av ferdighetstrær i dataspill.
– I mange spill har du et visuelt system hvor du kan se hvilke
ferdigheter du har, og hvilke ferdigheter du kan låse opp videre. Vi overfører
dette til arbeidslivet som en mer engasjerende måte å planlegge
karriereutvikling på, sier han.
I modellen blir karriereveier visualisert som forgreninger. Medarbeiderne
kan se ulike ulike retninger der de kan spesialisere seg og utnytte sin
kompetanse, og får en tydeligere forståelse av hva de trenger å lære for å nå
karrieremål.
Annonse
– Medarbeiderne får en bedre følelse av progresjon og mestring,
samtidig som bedriften sikrer at kompetanseutviklingen er strategisk forankret
i virksomhetens behov, sier Scholz.
Referanser:
Büßecker, P., Lenke, F.,
Ruhland, M., Vitale, G. L, og Scholz, T. M.: Human resource
management in esports. In S. E. Jenny, N. Besombes, T. Brock, A. C. Cote, &
T. M. Scholz (Eds.). Routledge
handbook of esports (s.
368-377). Routledge, 2025.
