Nytt forskningsfelt: Kan psykiske problemer skyldes at hjernen får for lite energi?
Kanskje kan kosthold, diabetesmedisin og slankesprøyter brukes mot psykiske lidelser. – Et spennende felt der vi ser at kropp og sjel henger sammen, sier norsk hjerneforsker.
Nervecellene i hjernen trenger mye energi for å fungere som de skal. Hva skjer hvis energitilførselen svikter?(Foto: MAXIMUM ART / Shutterstock / NTB)
Det er faktisk hundre år siden forskere først oppdaget en besynderlig sammenheng:
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som psykoser og schizofreni, så ut til å ha problemer med energiomsetningen i kroppen.
Målinger tydet for eksempel på at pasientene tok opp mindre oksygen og produserte mer melkesyre, skriver forsker Shebani Sethi fra Stanford Medicine og hennes kollegaer i en oppsummering i Nature Mental Health.
Den gangen ble sammenhengen raskt avfeid. Men nå er noe i ferd med å skje, mener Sethi og kollegaene.
De siste tiårene har mange studier pekt mot at metabolismen og psyken henger sammen.
Hva er metabolisme og metabolske problemer?
Metabolisme er kroppens forbrenning av mat. Fordøyelsessystemet bryter ned maten, slik at kroppen kan ta opp nyttige stoffer og transportere dem rundt med blodet. Disse stoffene gir cellene energi og nødvendige byggesteiner.
I dag har mange mennesker forstyrrelser i det metabolske systemet, som fedme, høyt blodtrykk, insulinresistens, høyt blodsukker og ugunstige fettstoffer i blodet. Dette øker igjen risikoen for kroniske sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Problemer som ofte henger sammen
Det er godt kjent at mennesker med psykiske lidelser ofte har metabolske problemer. De rammes oftere av fedme, diabetes 2, insulinresistens, høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn det som er gjennomsnittet i befolkningen.
Forskere har antatt at dette henger sammen med en usunn livsstil: De psykiske lidelsene gjør at mange ikke greier å ta godt vare på helsa.
Men nyere forskning begynner å tegne et annet bilde, skriver Sethi og kollegaene:
Ofte har disse menneskene problemer i energiomsetningen allerede før den psykiske sykdommen slår ut. Insulinresistens i unge år er for eksempel knyttet til større risiko for å utvikle psykisk sykdom.
Glukosetester bekrefter at de med psykiske problemer gjerne forbrenner sukker dårligere.
Og ofte er det sammenheng mellom hvor sterk insulinresistens og fedme pasientene har og hvor alvorlige de psykiske problemene blir.
Kan metabolske problemer spille en større rolle for psyken enn vi har trodd?
Metabolsk psykiatri
Det er dette som er fundamentet for det nye forskningsfeltet metabolsk psykiatri, skriver Sethi, som selv er en av pionerene på feltet.
Nyere forskning antyder at metabolske forstyrrelser ikke bare er knyttet til de alvorligste psykiske lidelsene, men også kan finnes hos mennesker med angst, posttraumatisk stressyndrom, ruslidelser og spiseforstyrrelser, skriver Sethi og kollegaene.
Også norske forskere mener dette nye feltet er interessant.
Er det en del av årsaken?
Annonse
Metabolsk psykiatri er et viktig og lovende forskningsområde, mener professor Ole Andreassen ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
– Et av symptomene ved depresjon er for eksempel at du går opp eller ned i vekt. Personer med depresjon er også ofte veldig slitne. De opplever at de ikke orker noen ting lenger og blir veldig hemmet av det, sier professor i psykiatri og hjerneforsker Ole Andreassen ved Universitetet i Oslo.
– Både energitap og vektendring ligger altså i symptombildet. Kanskje er dette ikke bare effekter som følger med depresjonen, men en del av selve årsaksmekanismen. Kan det være et underliggende problem som gjør deg sårbar for både depresjon og vektendring?
Andreassen og kollegaene hans har nylig publisert en studie av gener som antyder at metabolismen kan spille en viktig rolle i flere alvorlige psykiske lidelser.
– Det er et relativt nytt forskningsområde, men funnene så langt er veldig spennende, sier han.
Trøbbel med energiproduksjonen
Hjernen er et organ som krever svært mye energi.
Selv om den utgjør bare to prosent av kroppsmassen, bruker den omtrent 20 prosent av kroppens energibudsjett.
Det må mye energi til for å gjøre hjernecellene klare til å reagere, slik at de kan sende nervesignaler videre.
– Siden hjernen trenger så mye energi, vil mindre endringer i energitilbud kunne føre til forandringer i funksjon, slik som humør eller oppmerksomhet, sier Andreassen.
Studier har vist at psykiatriske sykdommer er koblet til unormal energiomsetning i hjernen, skriver Sethi og kollegaene.
Det kan være flere grunner til at dette skjer. En av dem handler om selve energiverkene i cellene våre.
Energien som hjernen bruker, kommer vanligvis fra glukose – en type sukker som sirkulerer i blodstrømmen.
Mitokondrier – cellenes energiverk – omdanner glukosen til små pakker av energi som cellene kan bruke.
En hypotese er at psykiske problemer hos noen oppstår fordi mitokondriene ikke virker som de skal og dermed ikke leverer nok energi til hjernecellene.
Tidligere forskning har vist at mitokondriene ofte er forstyrret hos mennesker med metabolske problemer som diabetes 2 og insulinresistens.
Det er samtidig kjent at forstyrrelser i mitokondriene i hjernen kan føre til utmattelse, sløvede tanker og psykiske symptomer, ifølge Sethi og kollegaene.
Tidligere forskning har også antydet at slike forstyrrelser er knyttet til både schizofreni og bipolar lidelse.
Hjerte-behandling ga bedre psykisk helse
Foreløpig er det mye vi ikke vet om hvordan dette henger sammen.
En viktig ting å finne ut av, er om metabolske problemer i seg selv kan forårsake psykisk sykdom. Og dermed om vi kan bedre psykisk sykdom ved å behandle metabolismen.
Noe tyder på at dette går an, ifølge Sethi og kollegaene.
Siden folk med psykiske lidelser ofte har høy risiko for hjerte- og karsykdommer, får en del pasienter nettopp behandling mot slike metabolske problemer.
Ifølge Sethi viser noen studier at livsstilsbehandling for å senke risikoen for hjertesykdom, førte til bedring i psykiske symptomer.
Annonse
Slike positive bivirkninger har også dukket opp hos mennesker som tar diabetes-medisinen metformin.
Og en nylig publisert studie fra Sverige så på hva som skjedde da folk med bipolar lidelse begynte med slankemedisiner mot fedme eller diabetes type 2. De som tok semaglutid, hadde klart færre sykehusinnleggelser for psykisk sykdom etter at de startet på medisinen. Dette gjaldt derimot ikke for to andre slankemedisiner, liraglutide og dulaglutide.
Ekstrem diett
Andre typer behandling mot metabolske problemer har også vist seg å ha lovende virkning på psykisk sykdom, skriver Sethi og kollegaene.
Dette gjelder for eksempel periodisk faste og ketogen diett – et ekstremt kosthold med mye fett og nesten ingen karbohydrater.
En annen ledende forsker innen metabolsk psykiatri, Chris Palmer ved McLean Hospital og Harvard Medical School, undersøker nettopp ketogen diett.
Dette kostholdet gir store endringer i omsetningen av energi i kroppen. Det er vist hos enkeltpersoner at en slik diett har gitt dramatisk bedring i alvorlig psykisk sykdom, og noen mindre studier har vist lovende resultater.
Metabolsk psykiatri er et ungt forskningsfelt. Forskerne vet fortsatt ganske lite om hva som knytter psyken og metabolismen sammen. Og det er ikke solid dokumentert at dietter eller metabolske medisiner har effekt.
– Det finnes tiår med forskning som kobler metabolisme til nevropsykologiske lidelser, men det finnes ikke tiår med forskning som ser på hvordan metabolske behandlinger kan hjelpe pasientene.
Lovende resultater fra noen studier betyr heller ikke at all psykisk sykdom kan forklares med problemer i hjernens energiforsyning.
Sethi og kollegaene advarer mot å overgeneralisere. Psykisk sykdom skyldes trolig et svært komplisert samspill av mange faktorer som er forskjellig fra pasient til pasient.
Annonse
Ofte virker ting også på hverandre: Metabolske problemer kan forverre psykisk sykdom, men psykiske traumer, stress og dårlig søvn kan også forverre metabolismen.
– Mer helhetlig syn på psykisk sykdom
Det må mer forskning til før vi har sikre svar om metabolismens rolle og om det er mulig å behandle psykisk sykdom ved å påvirke energiomsetningen i kroppen, mener Andreassen.
– Men vi vet nok til å si at dette er et viktig og lovende forskningsområde som må studeres videre, sier han.
Professoren har selv vært med på å sette i gang flere undersøkelser som forhåpentligvis vil gi oss flere brikker i puslespillet.
Blant annet en studie der pasienter med psykose skal få slankemedisinen semaglutid, for å undersøke om den kan ha effekt også på psykiske plager. Dette skrev NRK om tidligere i år.
– Metabolsk psykiatri representerer et mer helhetlig syn på psykisk sykdom, hvor både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer tas med i bildet, sier Andreassen.
