Slik jakter de på kreftens svake punkter

– Hvor mange kan forvente å få en kreftsykdom i løpet av livet? spør Kristopher Schau.

Svaret er en realitetssjekk for de fleste:

– Ja, det er jo nærmere 50 prosent faktisk, sånn som det er blitt nå. Fordi vi lever lenger, rett og slett, sier professor Harald Alfred Stenmark.

Han er leder for Senter for kreftcelle-reprogrammering ved Radiumhospitalet.

Men selv om tallet er mørkt, er professoren klokkeklar på at kreft ikke lenger er en uløselig gåte.

– Det er jo ikke et mysterium. Vi vet jo veldig mye om kreftsykdommen. Det som kanskje er et mysterium, er hvordan vi skal behandle det i en del tilfeller. Det er kanskje det som er kreftgåten nå. Ikke å forstå selve sykdommen.

Samtidig er kreft langt fra én sykdom.

Det er snarere en samlebetegnelse på en rekke sykdommer som har det til felles at celler begynner å dele seg ukontrollert og sprer seg til steder i kroppen der de ikke hører hjemme.

De hyperaktive «skravlebøttene»

For å knekke kreften, har Stenmark og teamet hans startet jakten på det de kaller «akilleshæler».

De har oppdaget at kreftceller er langt mer brautende og energikrevende enn vanlige, friske celler. De er rett og slett hyperaktive.

– Kreftceller snakker til hverandre, de snakker også til miljøet rundt seg, forklarer Stenmark.

Mens normale celler sender høflige beskjeder, oppfører kreftcellene seg som hyperaktive og pratesyke naboer som nekter å holde kjeft.

De pøser ut signaler som tvinger andre celler til å dele seg ukontrollert. Denne aktiviteten krever enorme mengder energi.

– Kreftceller har en høyere energiomsetning enn vanlige celler. Så der mener vi at vi har funnet noe som vi kan bruke, sier Stenmark.

– Som man kan sulte ut? spør Schau inn.

– Ja, om vi finner en riktig metode å sulte dem på, så kan det være en måte.

Søppelkverna i cellene

Besøket på labben på Radiumhospitalet avslører en av de mest fascinerende enzymene i kroppen vår: Lysosomet.

– Det er liksom søppelkverna i cellene, forklarer Stenmark.

Denne «kverna» er cellens egen resirkuleringsstasjon som klipper opp proteiner og fett til småbiter som kan brukes på nytt.

Fordi kreftceller er så hyperaktive, er de helt avhengige av at denne kverna fungerer perfekt for å rydde opp i sitt eget biologiske søppel.

Her har forskerne funnet en fatal svakhet: Membranen rundt kreftens søppelkvern er mye skjørere enn hos oss friske.

– Hvis det går hull på den membranen, så dør kreftcellene.

Og løsningen på hvordan man tar knekken på denne kverna kan ligge i medisinskapet ditt allerede.

Overraskelsen: Gamle allergipiller

Det viser seg nemlig at visse typer gamle antihistaminer (allergipiller) har en uventet bivirkning: de gjør søppelkverna i cellene ustabil.

Det er interessant at noen av de legemidlene som stabiliserer membranen på lysosomet i dag blir brukt til helt andre ting, påpeker professoren.

– Det er en gruppe av antihistamin, altså en antiallergipille, som faktisk gjør lysosom-membranen mindre stabil hvis man bruker dem i høy nok konsentrasjon, sier Stenmark.

Siden kreftcellene er ti ganger mer følsomme for dette enn vanlige celler, kan vi kanskje «skyte» hull i kreften uten å skade resten av kroppen, forklarer han.

Bananfluer kommer med FedEx

For å teste disse teoriene bruker forskerne blant annet bananfluer. Schau får hakeslipp når han skjønner hvor mange små medhjelpere som befinner seg i labben.

– Seksti tusen? Det må jo være et marerittrom å være i, utbryter Schau.

– Hvis du har fluefobi, så er det nok det, svarer Stenmark.

Hvor får man tak i tusenvis av spesialdesignede fluer? De kommer i postoppkrav.

– Det er en slags offentlig bank for bananfluer hvor vi kan bestille akkurat den vi vil ha. Vanligvis er det sånn at det blir sendt med Fedex, sier Stenmark.

Selv om det kan virke fjernt å sammenligne et menneske med en flue, deler vi to tredjedeler av sykdomsgenene våre med de små insektene.

– Så dem skal vi ikke kimse av, selv om de kan være irriterende i fruktdisken, konstaterer forskeren.

CanCell

• CanCell (Centre for Cancer Cell Reprogramming) er et Senter for fremragende forskning som har det meste av sin aktivitet ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

• Senteret ledes av professor Harald Stenmark.

• Målet er å finne kreftcellenes «akilleshæler», altså prosesser kreftcellene er spesielt avhengige av.

• Forskerne studerer blant annet cellekommunikasjon, energiomsetning og lysosomer, enzymer som fungerer som en søppelkvern i cellene våre.

• På sikt håper de å utvikle nye behandlinger som kan stoppe eller omprogrammere kreftceller.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Hva kan skje hvis en folkemengde blir veldig tett?

• 

  Nytt håp mot depresjon

• 

  Kristopher Schau møter fengselsforskere: Hva gjør vi med de farligste forbryterne i et land uten livstidsstraff?

• 

  5 gladsaker innen bioteknologi

• 

  Ni av ti utløser snøskredet selv

• 

  Her finner Kristopher Schau 46 hamstere i kjøleskapet. Hvorfor overlever de?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER