Beredskapshage: 
– Hermetikk i kjelleren er bare en vits

Det er noe med det å dyrke sin egen mat.

Kneppe tomater av egne tomatplanter, dra opp rare gulrøtter fra plantekassen og plukke solbær fra buskene bak huset.

Næringsrikt, godt og eget.

Men holder det når det er alt vi har?

Én som føler seg veldig godt forberedt på en alvorlig krise, er bonden Erik Røed.

– Det å ha kjelleren full av hermetikk, er bare en vits, sier han til forskning.no.

– Beredskap er kunnskapen du og jeg har, ikke all hermetikken som står i boden.

Roterer på plantene

Røed produserer mat sammen med kona på en liten gård på Sokna i Buskerud.

I de store kjøkkenhagene vokser det blant annet kål, knutekål, salat, fennikel, brokkoli, neper, krydderplanter, poteter og bønner.

I tillegg har gården frittgående høner, frilandsgris og egne bikuber.

– Det er ikke bare å få ting til å spire og gro. Det er så uendelig mye mer, sier Røed.

Fra Oslo til Sokna

For dette vet han alt om.

For ti år siden flyttet han og resten av familien fra en leilighet på St. Hanshaugen i Oslo til gården på Sokna. Han og kona hadde en drøm om gårdslivet.

Men det tok lang tid å komme ordentlig i gang med dyrkingen, ifølge Røed.

– Det er først nå vi kunne overlevd, sånn på ordentlig, sier han.

– Det tok oss bare ti år.

Kunnskapen om jorda

Det krever nemlig en del å dyrke mat slik som de gjør på gården.

De dyrker så mange typer planter som mulig for å utnytte arealet maksimalt og bytter på hva de dyrker hvor.

Der det vokser kål i år, vokste noe annet i fjor – og noe annet vil mest sannsynlig vokse der neste år.

Det handler om å holde jorda fruktbar, sikre næringsstoffer og hindre sykdommer.

– Det er ikke bare vi som skal forberede oss, jorda her er også i en slags beredskapsmodus, sier Røed til forskning.no.

Dyrker ikke fullt ut

Gården heter Herfra og er på rundt 50 mål. Mye av landskapet er skog og bratte skråninger. Det er omtrent bare én fjerdedel som faktisk er dyrkbar.

Selv om Røed-familien prøver å dyrke det fullt ut, klarer de det ikke.

– Vi har ikke sjanse til å utnytte denne bitte lille eiendommen vi har her engang, sier han.

Poenget hans er at det er så mye dyrkbar jord i Norge som ikke blir brukt.

– Til og med denne jordflekken midt i ingenstedsland har et potensial som er mye større enn vi klarer å få ut, sier han.

– Dette skjer hver dag over hele Norge. Landskapet gror igjen.

Han påpeker at det å starte på nytt med å dyrke mat i en eventuell krise, blir tungt.

– Da har naturen tatt over igjen, sier han.

Se til nærmeste bonde

Vi kan ikke alle gjøre som Erik Røed og familien. Noen av oss har kanskje et par tomatplanter på balkongen eller en vekstkasse i hagen. Men det vil ikke være nok hvis krisen først kommer.  

Da blir det viktig å kjenne nærmest bonde og å knytte kontakter med folk som Røed.

Det forteller forsker Hege Westskog ved Universitetet i Oslo. Hun mener beredskap handler om å ha gode lokalsamfunn og en hel del tillit. 

– Vi kan ikke alle være selvberget, men hva med å være samberget? spør hun.

– Vi har alle en rolle

Westskog mener vi må samarbeide i lokalsamfunnene for å være beredt på en eventuell krise. Det er den beste beredskapen vi som enkeltpersoner og familier kan ha, ifølge forskeren.

– Alle trenger ikke nødvendigvis å dyrke grønnsaker. Det er fint mulig for folk i byene å skape relasjoner til omlandet sitt, sier Westskog.

Det finnes allerede ordninger som gjør kontakten mellom bønder og forbrukere tettere. REKO-ringen er et nettverk der bønder legger ut varer for salg i lokale Facebook-grupper. I tillegg finnes noe som kalles andelslandbruk, der du kjøper en andel av årsavlingen på en gård før sesongen starter.

Folk i byer dyrker også mat, blant annet i parsellhager og på takhager. Felleskjøpet har startet et eget samdyrkelag for urbant landbruk og urbane bønder. 

Likevel mener Westskog at det er for vanskelig for vanlige folk å få tak i kortreist mat.

Hvordan få flere til å velge kortreist?

– REKO-ringen og Bondens marked er for de spesielt interesserte. Sånn kan man ikke regne med at alle familier gjør det, sier hun.

Westskog mener myndighetene må legge til rette for at vanlige folk også kan kjøpe og spise kortreist.

Det kan blant annet skje gjennom deling av parsellhager, takhager via et urbant landbrukssenter, støtteordninger for folk som ønsker å dyrke selv, og kommunene må sørge for at folk samarbeider om samberging, mener hun.

– Nasjonale og lokale myndigheter må anerkjenne at det er mange forskjellige måter å drive jordbruk på som kan være av betydning for livskvalitet, beredskap og miljø, sier hun.

Viktig for miljøet

Westskog er del av Include, et forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo som spesialiserer seg på sosial inkludering og miljø. Hun mener det er en sterk sammenheng mellom miljø og beredskap.

Det er for eksempel bra for begge deler at maten befinner seg i nærheten.

– Klima og miljø handler om å leve gode liv lokalt. Det er også dette beredskap handler om, sier Westskog.

Vi har lagt opp til et system som i sterk grad favoriserer en landbruksform der man dyrker én enkelt planteart på et stort areal over flere år, sier Westskog. 

– Det er et problem både når det gjelder beredskap og miljø.

Viktig med flere frø

I en kronikk på forskning.no i sommer skrev flere forskere at det snakkes forbausende lite om hva slags mat vi faktisk skal leve av i en langvarig krise – og hvilken betydning det kan ha for helsen i befolkningen og dermed for samfunnets motstandskraft.

Forskerne skriver at nasjonale kornlagre vil bidra til å holde sult unna, men at i tillegg bør vi også satse på belgvekster, nøtter, frø og fisk for proteinforsyningen – og poteter og andre rotvekster.

Hege Westskog er enig.

– Det å dyrke variert, er en viktig beredskapsstrategi, sier hun.

Det er derfor Røed og familien dyrker mellom 60 og 70 forskjellige plantetyper på den 50 mål store – eller lille – gården på Sokna i Buskerud.

– Vi er godt forberedt på krisen, enten supervulkanen på Bali eksploderer og skyggelegger atmosfæren i tre stormfulle år eller om krigen kommer til Norge, sier Røed.

LES OGSÅ

Slik lager en professor komposten sin

– Nordmenn er ikke fullt så hjemme i villmarka som vi liker å tro

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på