Norge er svært avhengig av større land. Nesten all avansert teknologi får vi fra dem.
– Men på ett område kan Europa nå dra nytte av oss.
Lars Gjesvik er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han og kollegene Dorthea Gradek og Marianne Riddervold er tydelige på at oppskytingen av den 28 meter høye Spectrum-raketten fra Andøya 5. september – er en historisk hendelse.
Den kan få større betydning enn det vi umiddelbart ser.
Første rakett fra Vest-Europa
For aller første gang ble en rakett skutt opp fra Vest-Europa i bane rundt jorda.
– Her har vi noe som i europeisk sammenheng er unikt, sier Lars Gjesvik til forskning.no.
Sammen med NUPI-kollegene har han sett nærmere på hvordan norsk romvirksomhet framover kan få en sikkerhetspolitisk betydning.
Norge har et problem
Utgangspunktet er et stort norsk problem:
Norge er et lite land som er avhengig av andre for å skaffe oss både teknologi, varer og en rekke tjenester.
Det har vi vært lenge.
Men vi lever nå i en verden med sterkere rivalisering mellom stormaktene. Dermed er denne typen avhengighet blitt mer problematisk
– Hvis man er helt avhengig av andre, ensidig avhengig, så er det en farlig og usikker posisjon i verden i dag, sier Gjesvik.
Han peker på rivaliseringen mellom Kina og USA. Stadig mer av konkurransen mellom de to handler om hvem som kontrollerer den mest avanserte teknologien.
Europa avhengig av USA
Samtidig er det blitt stadig tydeligere for Europa hvor avhengig kontinentet er blitt av USA på flere viktige teknologiområder.
Donald Trump har gjort denne avhengigheten enda mer synlig.
Annonse
Krigen i Ukraina har på samme tid vist oss hvor avgjørende viktige satellitter er for krigførende makter. Kommunikasjon, navigasjon og overvåking fra verdensrommet er blitt helt sentralt i en moderne krig.
Starlink-systemet til Elon Musks selskap SpaceX er det mest kjente eksempelet.
Europas rakettkrise
Starlink viser også problemet:
Den som er avhengig av en teknologi som andre kontrollerer, kan risikere å miste tilgangen til den.
SpaceX har kuttet Russlands tilgang til Starlink. Det har skapt store utfordringer for Russlands militære og tilsvarende fordeler for Ukraina, som fortsatt har tilgang til satellittene.(Foto: Ukrainas forsvarsdepartement)
Europa kan i dag bygge svært avanserte satellitter.
Men det hjelper lite dersom Europa ikke har oppskytningsalternativer for å ta satellittene opp og ut i bane.
For noen år siden havnet Europa i det som ble omtalt som en «launcher crisis» – en oppskytingskrise.
Den europeiske Ariane 5-raketten ble tatt ut av drift. Etter Russlands invasjon av Ukraina forsvant samtidig muligheten til å bruke russiske Sojuz-raketter. Etter en mislykket oppskyting ble også den mindre europeiske Vega-C stående på bakken.
Europeiske satellitter måtte derfor bli skutt opp ved hjelp av blant andre amerikanske SpaceX.
– Det skapte en veldig sterk bevissthet om dette i Europa, sier Gjesvik.
I polar bane kan en satellitt passere over hele jordoverflaten. Det gjør polare baner særlig nyttige for kartlegging og militær overvåking. Jordas rotasjon utnyttes på en smart måte. Satellittene kan passere hvert sted på jorda til samme lokale soltid. Dermed blir lysforholdene like hele tiden og dette er perfekt for en militær overvåkingssattelitt som skal følge med på og fotografere hele jordoverflaten.(Illustrasjon: NASA)
Geografien gjør Andøya spesielt egnet
Annonse
– Du kan ha så gode satellitter du vil. Men hvis de blir på bakken, så hjelper det ingenting.
Når Europa nå vil bygge ut oppskytningskapasitet, kan Andøya bli en liten, men viktig brikke i det store bildet.
Geografien langt nord i Norge gjør Andøya spesielt godt egnet til å sende satellitter inn i polare baner. Det er en bane der satellitten går rundt jorda fra nordpol til sørpol – i stedet for å gå rundt ekvator.
Om en satellitt går i polar bane, så roterer hele tiden jorda under satellitten.
Med den vellykkede Spectrum-oppskytingen har det norske selskapet Andøya Space og tyske Isar Aerospace demonstrert at satellitter faktisk kan sendes opp i polar bane derfra.
Gjesvik og kollegene mener dette kan gi Norge et konkret bidrag overfor allierte:
Vi har en teknologi og ikke minst en infrastruktur som allierte land har bruk for.
– For små land kan dette være en måte å håndtere en farligere verden: At man velger seg ut noen nisjer der man er i stand til å være ledende og sørge for at man også har noe å komme til bordet med.
Viktig overfor europeiske partnere
Poenget til de tre forskerne er at vi kan gjøre Norges internasjonale partnerskap litt mer gjensidige.
Norge trenger andre. Men dersom andre samtidig vil samarbeide med Norge, blir forholdet mellom oss og dem mindre skjevt.
Annonse
Norsk olje og gass har lenge gitt Norge en slik posisjon overfor Europa.
NUPI-forskerne mener romvirksomhet kan bli et bidrag at Norge samarbeider enda sterkere med våre allierte.
Kilde:
«Romvirksomhet er ett av de beste nisje-kortene Norge har», kronikk hos NUPI, 20. mars 2026.
