Det viser forskere ved Universitetet i Oslo i en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change. 

Sammenhengen mellom globale skoleresultater og klimakrisen er hittil lite forsket på. 

Studier som ser på utdanning i lys av klima, handler oftest om pensum og klimabevisst medborgerskap.

Klimatilpasning er en nøkkel

Artikkelen viser at klimaendringer har alvorlige konsekvenser for barns skoleresultater verden over.

– Klimaendringene forringer barns helse og skoleprestasjoner på hvert eneste kontinent. Det haster med å iverksette tiltak for å forstå disse virkningene bedre og motvirke dem. Det sier Francis Vergunst, som er psykolog og forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Sammen med tre kolleger har han analysert over hundre forskningsartikler om temaet.

– Uten klimatilpasning vil problemet bare øke i årene som kommer, sier han.

Fra helsetrussel til læringstrussel

Når klima påvirker barns mentale og fysiske helse, endres også oppførselen. Det påvirker skoleprestasjonene deres.

Naturkatastrofer, ekstremvær og temperaturøkning fører til at infrastruktur blir skadet. Det hindrer barn i å delta i skoleaktiviteter over kortere eller lengre perioder. 

I tillegg fører klimaendringer til økt engstelse og psykososiale belastninger, som igjen påvirker læringsevnen, viser studien.

Ifølge en studie fra 2022 er de yngste er spesielt sårbare. Barn og unge er dessuten de som skal leve lengst med klima- og naturkrisen.

– De kommer til å oppleve klimaendringer gjennom hele livet, og det i en tid der ekstremværhendelser blir stadig hyppigere og mer alvorlige, sier Vergunst.

Klimaendringer gav dårligere PISA-resultater

Global oppvarming er den mest omfattende og grundig dokumenterte konsekvensen av klimagassutslipp. Vi utsettes i økende grad for akutte hetebølger og høyere normale daglige og nattlige temperaturer.

Barns skoleprestasjoner påvirkes sterkt av dette. Hvor varmt det er ute, i klasserommet, på eksamensdagen og generelt gjennom skoleåret, betyr noe.

En av de største studiene om temperatur og læring, som inkluderte 59 land fra hele verden, viste at klimaendringer gav dårligere PISA-resultater. Barna som ble mest påvirket, bodde i lavinntektsområder, var blant de yngste elevene og tilhørte gjerne en etnisk minoritet.

Også andre klimabelastninger, som skogbrann, flom, tørke og vektorbårne sykdommer, har lignende konsekvenser for de unges læring, ifølge artikkelen til Vergunst og kollegene. 

Særlig går malaria hardt ut over barns skoleprestasjoner. I områder med stor utbredelse, er malaria hovedårsaken til barns skolefravær.

Klimarisiko fra krybbe til grav

Forskerne ville også finne ut hvordan klimaendringene påvirker oss over lengre tid, fra vi ligger i mors mage til vi er godt voksne. Her må det mer kunnskap til, konkluderer de.

– Vi foreslår å utvikle et helhetlig rammeverk som ser på konsekvensene av klimaendringer i et livsløpsperspektiv, med spesiell vekt på sårbare grupper som barn og unge. Det sier Caitlin M. Prentice, forsker ved universitetene i Oslo og Oxford, som har ledet studien.

– Det vil være avgjørende for å kunne iverksette effektive tiltak for å forstå og motvirke disse konsekvensene. «Education outcomes in the era of global climate change» er den første studien i sitt slag i det tunge tidsskriftet Nature Climate Change, men neppe den siste, sier hun.

Referanser: 

Education outcomes in the era of global climate change. Nature Climate Change, 2024. (Sammendrag)  

F. Vergunst og H.L. Berry: Climate Change and Children’s Mental Health: A Developmental Perspective. Clinical Psychological Science, 2022. 

R. Jisung Park mfl.: Learning is inhibited by heat exposure, both internationally and within the United States. Nature Human Behaviour, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41562-020-00959-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER