Barn og ungdom blir bedt om å bekjenne seksuelle synder

Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede vært utro med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!

Det sa Jesus i Bergprekenen. Han forklarte at det var bedre å miste en kroppsdel enn at hele kroppen havner i helvete.  

Dette bibelverset forteller Kim André og Katarina Aasgaard at de ofte fikk høre i menigheten Sannhetens Ord i Røyken utenfor Oslo. Der var seksualitet og begjær urent. 

Dette var vanskelig for både barn, ungdom og voksne, ifølge Kim André, som gikk ut av menigheten for fem år siden. 

– Den renhetstankegangen er helt umulig å forholde seg til, så man går rundt med konstant dårlig samvittighet fordi man har seksuelle følelser, forteller han.

Sterk fordømmelse

OsloMet-forskerne Anja Bredal og Ingrid Smette står bak Nova-rapporten En segregert barndom. 

De har intervjuet 28 kvinner og menn som har gått ut av ulike bokstavtro kristne trossamfunn med sekteriske trekk. Alle vokste opp med at seksuell synd er en særlig alvorlig synd. 

Særlig i ungdomstiden fikk de høre sterk fordømmelse av seksuelle tanker, lyster og handlinger.

– Bare det å ha seksuell lyst utenfor ekteskapet er en synd. Alle vi intervjuet, fortalte mye om skam over seksuelle følelser, sier Smette. 

Fare for å begå seksuell umoral

Det å ha kjærester var vanskelig, forteller de som blir intervjuet i Nova-rapporten. 

De visste at familien og menigheten ville at de skulle gifte seg med noen fra trossamfunnet. Som regel fikk de bare ha kjæreste hvis de planla å gifte seg.

Derfor prøver flere menigheter å hindre eller overvåke fysisk kontakt mellom gutter og jenter, ifølge rapporten.

Hilde Langvann er daglig leder i Hjelpekilden. Det er en frivillig organisasjon som tilbyr hjelp til mennesker med bakgrunn fra strenge religiøse miljøer.

Hun bekrefter at mange av de lukkede trossamfunnene ikke tillater kjærester utenfor menigheten. Om de finner noen på innsiden, bør det føre til ekteskap.

– Hvis man har fast følge, så skal man i hvert fall ha anstand, sånn at det ikke er fare for at de begår såkalt seksuell umoral, sier Langvann.

Konstant stress

Anne Andersen har vokst opp i Brunstad Christian Church, som er en av menighetene omtalt i Nova-rapporten.

Da hun fikk kjæreste som 13-åring, torde hun ikke å gå hjem. Hun ville heller fryse i hjel i skogen enn å gå hjem og fortelle at hun hadde fått kjæreste, fortalt Anne til forskning.no. Til slutt fant politiet henne.

På videregående fikk hun venninner utenfor menigheten. De hadde kjærester.

– Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke fikk lov til det, hvorfor det var feil. Jeg prøvde å være ren, men klarte det ikke. Jeg var konstant stresset, forteller Andersen.

Seksuell synd skal bekjennes.

De fleste av dem som ble intervjuet i Nova-rapporten, har bekjent og gjort bot for seksuelle synder, som for eksempel onani.

Noen av dem har selv bedt om samtaler, mens andre har blitt innkalt av lederne i menigheten, ofte eldre menn. Ungdommene må da beskrive den seksuelle synden de har begått.

Intervjuer med barn om moralsk renhet

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kjent som Mormonkirken, er et av trossamfunnene omtalt i Nova-rapporten. 

De har regelmessige intervjuer med barn og voksne for å avgjøre om de er verdige til å delta i religiøse ritualer. Det starter det året barnet fyller 12 år, ifølge Mormonkirkens håndbok. Et av spørsmålene er om de adlyder kyskhetsloven og er moralsk rene i tankene.

Det betyr om de følger kirkens sexregler, ikke har sex utenom ekteskapet, onanerer, tenker på sex eller ser på porno, forklarer Christoffer Andersen og Richard Bjerkøe, som står bak podkasten Løsrevet. 

De vil ha slutt på Mormonkirkens avhør av barn der de blir bedt om å fortelle om personlige og intime tanker og følelser. 

Sunn seksualitet

Seksualundervisningen på skolen var et stort problem for trossamfunnet Sannhetens Ord, forteller Katarina Aasgard, også tidligere medlem. 

– Vi var kjempeimot at lærere på ungdomsskolen snakket så åpent om sex, onani og porno. Det var jo grusomt, sier hun. 

• Les også Kim Andre og Katarina Aaasgaards historie.

Forskning.no har kontaktet Sannhetens ord Bibelsenter på e-post, sms og telefon for kommentar til innholdet i denne artikkelen. De har ikke svart.

Syvendedags Adventistkirken er også omtalt i Nova-rapporten. Selv er de ikke enige i at de passer inn i beskrivelsene der, men synes likevel rapporten tar opp viktige temaer. 

Adventistene driver selv barnehager og skoler. Der begynner de tidlig å snakke om kroppen og sunne grenser, ifølge pastor May Anette Tallini.

– Vi snakker også med tenåringene om sunn seksualitet, forteller hun.

Harald Giesebrecht er pastor og jobber i Adventistkirkens barne- og ungdomsforening. Han holder tenåringstreff flere steder i landet hvert år.

– Når vi tar opp kjærester og sex, prøver vi å komme bort fra diskusjonen om hva som er synd og ikke. Vi spør heller: Hva er smart? Hva vil du på sikt? Hva som er lurt for det livet du ønsker deg, sier han.

Adventistene anbefaler ungdom å vente med sex til de er gift.

– Vi vet at det tidligere var problematisk i menighetene om man fikk barn utenfor ekteskapet. Men sånn er det ikke nå. I dag er vi opptatt av romslighet og raushet og vil ikke gjøre ting skambelagt, sier Tallini.

Temakveld om onani

Flere av deltakerne i Nova-rapporten forteller om hvordan onani blir sett på som synd. Det førte til mye skamfølelse, særlig fordi de ble fortalt at Gud ser alt.

Adventistene har tatt tak i skamfølelsen rundt kropp og seksualitet. De har blant annet hatt en temakveld på nett om onani der ungdommene kunne stille spørsmål anonymt.

– Vi kan ikke skryte av å være perfekte på disse områdene. Men dette er temaer som historisk sett har blitt skambelagt, også hos oss. Nettopp derfor jobber vi nå med å ta bort skammen, sier Tallini.

Skjulte homofile

Homofili er ikke akseptert i trossamfunnene til mange av dem som oppsøker Hjelpekilden.

– Vi møter mange skeive som har levd i skjul i mange år i sine trossamfunn, sier Hilde Langvann.

Roald Zeiffert ved Høyskolen for ledelse og teologi forsker på ungdom i konservative kristne miljøer.

– Mange av trossamfunnene, som for eksempel Pinsebevegelsen, har et konservativt syn på homofili. De tenker at homofil praksis ikke er i tråd med klassisk kristen lære. Samtidig finnes det åpne homofile i flere menigheter, forklarer han.

En homofil ungdom kan møte på ulike reaksjoner.

– Jeg tror at de aller fleste vil bli møtt med en åpen og lyttende holdning. Men det vil nok også kunne variere, og det er viktig å ta inn over seg negative erfaringer, sier Zeiffert.

Er underveis

Homofilt samliv er ikke offisielt akseptert av den internasjonale Adventistkirken.

– Men i Adventistkirken bestemmer de enkelte menigheter selv over medlemskap og verv. Så det er stor variasjon, sier Harald Giesebrecht.

Et medlem i Giesebrechts menighet skrev masteroppgave der han intervjuet 20 adventister som har stått fram som homofile.

– Han har nok hjulpet en del andre med å være åpne homofile, sier May Anette Tallini.

– Jeg vil si at vi er underveis. Vi tror at det ideelle er et samliv mellom mann og kvinne, men det er veldig mye som ikke er ideelt i dagens samfunn. Så vi må være romslige, sier hun.

Må være rom for de vanskelige spørsmålene

Andreas Bjørntvedt fra NLA Høgskolen forsker på unge voksnes tro gjennom livet. Noen av dem han har intervjuet, har forlatt menigheten sin på grunn av måten de har blitt møtt på i spørsmål rundt seksualitet.

Han er selv pastor i menigheten Fredheim Arena, som er tilknyttet Indremisjonsforbundet.

– Noen unge opplever at de ikke kan snakke om de vanskelige spørsmålene i menigheten. Som pastor og forsker utfordrer det meg. Jeg mener jo at kirken er det beste stedet å være selv om en ikke er enig om alt.

– Det må være rom for samtalene og spørsmålene. Hvis noen ikke opplever det sånn, så fortjener vi jo kritikk, sier han.

Orket ikke dobbeltliv

Som voksen flyttet Anne Andersen til en større by for å gå på skole. Der fikk hun en kjæreste som hun hadde det fint sammen med.

– Hvorfor skulle dette være feil? Jeg ville være sammen med ham, men kunne ikke forlate menigheten. Men jeg visste at det kanskje var det jeg måtte, sier hun.

Hun orket ikke dobbeltlivet lenger, fikk selvmordstanker. På sikt håpet hun at de kunne gifte seg og at han ville bli med i menigheten. For da ville hun kanskje bli akseptert inn igjen.

Hun fortalte lederen i lokalmenigheten at hun hadde fått kjæreste. Hun sa at hun forsto at ting måtte bli annerledes, men hva kunne hun fortsatt være med på? Da fikk hun beskjed om at hun fremdeles kunne gå på møter, men at hun måtte sitte bakerst, ikke si noe og ikke synge, forteller Andersen.

– Jeg kunne heller ikke være med i aktivitetsklubben for de yngre, for nå var jeg et dårlig forbilde, sier hun.

Da fikk hun nok. Hun følte at hun ble straffet for å ha funnet en kjæreste utenfor menigheten.

Hun gikk ut. Da raknet alt.

– Jeg mistet alt fordi jeg valgte ham, og det var jeg ikke fullt forberedt på, sier Andersen.

Dette svarer Brunstad Christian Church

Berit Hustad Nilsen er kommunikasjonsleder i Brunstad Christian Church. 

Forskning.no har bedt om kommentar til Anne Andersens historie og spurt om dagens praksis i trossamfunnet. 

– Vi må svare på generelt grunnlag, da vi ikke vet hvem som er kilden i saken, skriver Nilsen på epost.

Hun skriver videre:

«Vår tro bygger på Bibelen og klassisk kristen lære, noe vi mener gir gode rammer for livet, både i hjem, menighet og samfunn. Vårt syn på frelse, samlivsetikk og livets to utganger har røtter i en lang kristen tradisjon, hvor vi deler forståelse med kristne over hele verden.

Det er trist å høre om vonde opplevelser med det å ha en kristen tro, særlig siden hele grunntanken i kristendommen er nestekjærligheten. Vi jobber kontinuerlig for å skape et trygt og åpent menighetsfellesskap. Dersom det har skjedd noe kritikkverdig i menighetens regi, har vi kanaler for å varsle og gi tilbakemeldinger, som medlemmene oppfordres til å bruke.»

– Jeg ble redd for at Satan skulle ta meg

Forskerne skrev om barndom i lukkede menigheter. Da kom kritikken

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev