Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Ungdommene endret mening da de fikk se konsekvensene av vindkraft
Forskere gjorde en uvanlig vri for å finne ut hva ungdommen mener om vindkraft. Resultatet ble at de skiftet mening underveis.
Ungdommene skulle blant annet svare på hvor vindkraftanleggene burde stå og hva som var viktig for dem.
(Foto: Terje Pedersen / NTB)
Det er mye forskning på hva folk mener om fornybar energi. En mye brukt form for å studere dette er spørreundersøkelser.
Forsker Muhammad Shahzad Javed er kritisk til denne typen forskning.
Han forsker på vindkraft og energisystemer ved Universitetet i Oslo.
Javed mener at folk også må få se hva utfallet av deres meninger blir. Det er ikke nok å bare sende ut spørreundersøkelser.
Vi kan hjelpe andre land å løse klimakrisen og bli rike samtidig. Vi bør bli mindre avhengige av olje og gass.
Elev som var deltok i forskningsprosjektet
Javed og andre forskere i Energy for Future-prosjektet ville se hva som skjedde når energimodellene tok hensyn til ungdommenes meninger, for så å vise dem resultatet etterpå.
Først ville ungdommene ha havvind
For å finne ut av dette besøkte de flere videregående skoler.
Forskerne hadde først en hel dag med undervisning og diskusjoner om klimaendringer.
– Du kan ikke bare sende ut et spørreskjema. Det er viktig å ha en felles forståelse av spørsmålene. Derfor brukte vi en hel dag sammen med ungdommene med undervisning og diskusjoner før de fikk svare, sier Javed.
Ungdommene skulle blant annet svare på hvor vindkraftanleggene burde stå og hva som var viktig for dem.
Økonomisk effektivitet minst viktig
De fleste var opptatt av at naturinngrepet skulle være så lite som mulig.
De ville heller ikke ha vindkraft i områder hvor folk bor, i skog eller der det er landbruk. Sikker tilgang på strøm ble sett på som viktig.
Samtidig var økonomisk effektivitet rangert som minst viktig. De fleste var også lite villige til å kutte i strømbruk. Liknende svar får forskere fra flere europeiske studier.
Resultatet ble at utbyggingen av vindkraft skulle skje til havs.
33 prosent av ungdommene foretrakk at utbyggingen utelukkende skulle skje offshore. De fleste foretrakk en kombinasjon av havvind og solenergi.
Mange skiftet mening da de fikk se konsekvensene
Forskerne fikk resultatene og matet dem inn i en energimodell.
Denne modellen lager en plan for hvor fornybar energi skal plasseres i Norge med et mål om null utslipp av klimagasser innen 2050.
– Da vi tok hensyn til de unges mening, ble all ny kraft bygget til havs, sier Javed.
Det fører til at kostnaden blir 25 prosent dyrere enn den optimale prisen.
Han og de andre forskerne dro tilbake til én av de videregående skolene. Forskerne viste elevene hvor vindkraften skulle bygges ut og hva den ville koste.
Da endret stemningen seg.
Ren havvind blir for dyrt
«Selv om vi har estetiske og miljømessige preferanser, så er kostnaden for høy til å ta hensyn til det» sa en av elevene.
En annen sa «Hvorfor ikke bygge ut mer i områder med landbruk?». Dette hadde ingen ønsket i første runde.
I tillegg ble de mye mer opptatt av om fornybar energi ville skape jobber, sammenliknet med olje og gass.
– Det er veldig uvanlig å gjøre en slik tilbakemeldingsrunde. Men vi må vise folk hva resultatet blir. Det er det som må til for å få en god diskusjon om fornybar energi og energiomstilling, sier forskeren.
Ja til strømeksport
Javed forteller at denne runden også førte til at flere ville bygge ut mer fornybar energi med tanke på strømeksport.
En elev sa: «Vi kan hjelpe andre land å løse klimakrisen og bli rike samtidig. Vi bør bli mindre avhengige av olje og gass.»
– Disse elevene vil være fremtidens beslutningstakere. Derfor er det viktig at de forstår flere perspektiver. Mange av anleggene som er planlagt, skal stå ferdige i 2040. Det er ungdommene som skal leve med dette, sier Javed.
Og han legger til:
– Det var mange som endret mening når de så og forstod mer av problemet. Dette har mye å si for hvilke løsninger vi skal gå for, påpeker han.
Kilder
Muhammad Shahzad Javed mfl.: Preferences of young people reshape modeled national energy system designs toward offshore wind. Communications Sustainability, 2026. Doi.org/10.1038/s44458-026-00094-y
Muhammad Shahzad Javed mfl.: Operationalizing energy justice: Mapping Norwegian youth preferences for renewable energy transitions. Environmental research, 2026. DOI 10.1088/2753-3751/ae6dc1
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
