– Biologien er ofte mer komplisert enn man tror, sier Markus Osaland Fjelde.
Han er forsker ved Seksjon for økologi, biodiversitet og evolusjon på Universitetet i Oslo (UiO).
Nå har han brukt såkalt DNA-strekkoding for å få oversikt over hvilke sopparter som finnes i den norske barskogen.
Og ikke bare nede i bakken eller på planterøttene.
DNA-strekkoding
Dette er en metode der forskere kan identifisere arter ved hjelp av en kort, bestemt del av DNA-et.
Den lille DNA-sekvensen fungerer omtrent som en strekkode i butikken. Den kan sammenlignes med kjente arter i en referansedatabase.
Han har tatt for seg alle mulige levesteder for de til dels bitte små organismene.
De fleste tidligere studier av soppsamfunn i skogen har konsentrert seg om ett eller noen få voksesteder, eller substrater.
Det kan for eksempel være jord eller død ved, forklarer Fjelde.
– Jeg ville studere hele økosystemet, i en finere skala. Fra nede i jorda til øverst i trekronene. Å dekke hele skogen på denne måten i én og samme studie. Det er ikke gjort tidligere, sier Fjelde.
Insekter og småkryp er rike på sopp
Fjelde har tatt prøver fra 26 ulike voksesteder i tre ulike naturskoger på Sørøstlandet. Han har deretter analysert DNAet i prøvene.
I de 355 prøvene fant forskerne totalt 3.619 arter. Eller, rettere sagt, grupper av organismer med så likt DNA at man kan anta at de er samme art.
Høyest grad av artsrikhet fant de blant sopp som levde på og inni insekter og andre småkryp nede i strølaget i jorda. Her dukket det opp over 780 antatte arter.
Lavest artsrikhet fant de på grannåler. Her fant de bare 18.
Her er forsker Markus O. Fjelde i ferd med å ta prøver av bekkevann.(Foto: Vilde Bruhn Kinneberg)
Samtidig fant de at enkelte miljøer hadde svært mange sopper som ikke ble funnet noen andre steder.
I bekker, dammer, på elgmøkk og i død ved var mer enn 30 prosent av artene unike for akkurat dette stedet.
– En moderne oppfatning om sopp er at de kan være veldig fleksible når det gjelder økologi. Et kjent eksempel er at sopper kan skifte mellom å være nedbrytere av organisk materiale og å inngå i symbiose med planter, sier biologen.
Mange sopparter er svært tilpasningsdyktige
I soppriket finner vi et bredt spekter av økologiske tilpasninger.
Annonse
Det er alt fra mikroskopiske endofytter, som lever inne i plantevev uten å etterlate synlige spor, til mykorrhizasopp. De lever i et gjensidig fordelaktig samspill med planterøtter.
Det finnes også sopper som er parasitter på både planter og dyr.
Flere studier har vist at mange sopparter kan skifte mellom disse tilpasningene. Det kan være som en reaksjon på endringer i miljøbetingelser.
Det kan også skje som en integrert del av komplekse livssykluser.
De kan for eksempel hovedsakelig fungere som nedbrytere av dødt plantemateriale.
De kan også inngå i symbioselignende forhold med levende planterøtter under visse miljøbetingelser, forklarer Fjelde.
Overraskende stor grad av spesialisering
– Det vi derimot fant i denne studien, var en overraskende stor grad av spesialisering. Omtrent halvparten av alle soppene vi fant, var knyttet til kun ett voksested i skogen, sier han.
Da forskerne delte inn de 26 voksestedene i fem kategorier, fant de også store forskjeller mellom de ulike miljøene.
Kategoriene var jord, vegetasjon på skogbunnen, trerelaterte steder som bark, nåler og lignende, luft og vann, og avføring fra dyr.
– Om det var slik at flesteparten av soppartene var veldig fleksible, ville man trodd at vi ville finne store overlapp mellom disse voksestedene i skogen, påpeker forskeren.
Men det virker ikke som at det er tilfellet, fortsetter han. De lever heller i adskilte og unike grupper.
Annonse
Sopp på sopp
I studien konkluderer forskerne med at det fortsatt er mange sopparter man ennå ikke kjenner i skogen. Særlig avskrap av bark og lav viste mye ukjent DNA.
– Når vi ser på alle unike DNA-sekvenser for hvert substrat, ser vi at det er en stor andel som ikke er godt kartlagt i databasene. Det kan bety at det er mange arter i prøven som ennå ikke er oppdaget. Men det kan også bety at databasen bare mangler referanser for akkurat disse soppene, sier Fjelde.
Forskerne fant et stort artsmangfold på overflaten av barken på trærne og i lavartene som lever der.(Foto: Sundy Maurice)
Mye tyder likevel på at det er et stort ukjent artsmangfold knyttet til overflaten av barken på trærne og i lavartene som lever der.
Lav er i utgangspunktet en symbiose mellom en sopp og en alge, eller en cyanobakterie, men mange lavarter huser i tillegg en rekke andre sopper.
Disse kan opptre både som parasitter og i fredelig samliv der den ene eller begge parter har fordel av det.
Slike sopp som lever på sopp, er godt kjent blant de spiselige soppene. Noen kan sees med det blotte øye.
– Et kjent eksempel er rørsoppsnylter, en parasitt som vokser på blant annet steinsopp. Man kan se at stilken blir stor og tykk, mens hatten forblir liten. I tillegg utvikler det seg et hvitt belegg som etter hvert dekker hele soppen. Det finnes også en mengde mikroskopiske sopper som lever på eller i andre sopper, som man ikke kan se, sier Fjelde.
Det er mye som gjenstår å oppdage
Han mener det viser at det er viktig å ta vare på hele økosystemet i skogen om vi vil ta vare på artsmangfoldet.
Når biologer jobber med skog og undersøker naturverdier, kartlegger de ofte rødlistede arter knyttet til viktige voksesteder, som død ved.
Sjeldne lavarter kan også være gode indikatorer på gammel og uforstyrret skog.
Annonse
– Likevel finnes det veldig mange arter som vi ikke fanger opp med tradisjonelle metoder eller ved å bare studere noen få substrat, sier Fjelde.
For artsmangfold er det dessuten fortsatt mye som gjenstår å oppdage.
– Ta lav for eksempel. Der oppdager man rundt 27 nye arter for Norge hvert år. Forskere har beregnet at det finnes et sted mellom 2 og 4 millioner sopparter i verden. Bare 150.000 av disse er beskrevet.
Om studien
Studien er en del av EcoForest-prosjektet. Målet der har vært å undersøke langtidseffekter av flatehogst på biologisk mangfold, karbonlagring og økosystemprosesser i granskog.
I prosjektet har forskerne undersøkt, parvis, tolv tidligere flatehogde skoger med tolv naturskoger som ikke har vært flatehogd. Naturskogene hadde alle spor etter historisk skogsdrift.
Resultatene viser blant annet at flatehogst gir langvarige endringer i hvilke arter som lever i skogen.
