Frafall, altså å gi opp skolegangen, regnes som et av de største problemene i norsk skole. Å gjennomføre videregående har mye å si for å lykkes å få en jobb, og også for veien videre i karrieren. Å ha en jobb å gå til har mye å si for følelsen av å være en del av samfunnet.

Det har lenge vært et politisk mål at flest mulig skal fullføre videregående skole innen normert tid: tre år for studiespesialisering, og fire år for yrkesfag. I EU er målet tallfestet. Maks én av ti skal droppe ut av skolen.

– Dessverre dropper én av fem ut av videregående skole. Fire av ti elever trenger et eller flere år ekstra for å fullføre.

Dette sier Oda Charlotte Larsen Sætre. Hun er spesialpedagog og jobber som pedagogisk-psykologisk rådgiver i Porsgrunn kommune. Hun har forsket på tiltak mot depresjon for å forebygge frafall i videregående skole.

– Fra tidligere internasjonal forskning vet vi at det er en sterk sammenheng mellom å droppe ut av skolen og depresjon. Vi vet også at depresjon er vanligst i alderen 15–21 år, forteller Sætre

Sætre og hennes forskerkollegaer ville derfor undersøke om Mestringskurs for ungdom mot depresjon ville gjøre noe med ønsket om å droppe ut av skolen. Kurset er utviklet av psykolog Trygve Børve.

Vil metoden motvirke frafall?

Over 200 elever i videregående mellom 16 og 19 år deltok i prosjektet. Alle gikk første eller andre året på videregående. De hadde rapportert milde til moderate symptomer på depresjon. De fikk også symptomene bekreftet når de ble kartlagt før de bli invitert til studien.

Så ble gruppen delt i to. Den ene gruppen fikk et gruppebasert tiltak over 14 uker gjennom mestringskurset, tidligere kalt Depresjonsmestring for ungdom. 

Gjennom kurset lærte ungdommene å endre eget tankemønster og mestre egen hverdag. Ungdommene lærte strategier som forskerne vet fungerer, basert på tidligere forskning Målet var å redusere og forebygge symptomer, samt forebygge tilbakefall av depresjon.

Kurset bestod av ti sesjoner. Behandlerne la vekt på ungdommens egne refleksjoner og aktiv deltagelse. Tanken var at ungdommen skulle lære seg å se en sammenheng mellom tankemønster og nedstemthet. 

De fikk også kunnskap om hva som øker risikoen for nedstemthet og depresjon. De fikk i tillegg lære mestringsstrategier for å takle symptomene på egenhånd. Kurset ble ledet av en trent kursleder og en hjelpe-kursholder.

Den andre gruppen deltok ikke, men mottok vanlig behandling der de bodde. De fikk altså den behandling som kommunen praktiserte ved denne typen problemstilling hos ungdom.

– For å se om tiltaket hadde effekt, så måtte vi sammenligne de som fikk mestringskurset med en gruppe som ikke deltok på kurset. Dette kaller vi en randomisert kontrollstudie på forskerspråk, forklarer Sætre.

Tiltaket har langtidseffekt

Gruppen med elever som var en del av mestringskurset hadde mindre tegn på depresjon etter tiltaksperioden sammenlignet med gruppen som ikke fikk tiltaket.

Forskerne så også forskjeller i ønsket om å droppe ut av skolen et halvt år etter gjennomført kurs. Mestringskurset gjør at ungdommene i større grad ønsker å fullføre skolen.

– Vi kan med sikkerhet si at denne metoden har hatt god effekt, både mot depresjon og for deltagernes ønske om å fullføre skolen.

Sætre synes det derfor er lett å komme med en sterk anbefaling til ungdom som går med triste tanker og ønsker om å droppe ut av skolen:

– Be om utredning for symptomer på depresjon. Hvis du får beskjed om at du «bare» har milde symptomer, ikke vent og se. Be om Mestringskurs for ungdom. Kurset er gratis og tilgjengelig over hele landet.

For å få svar på hvordan mestringskurset faktisk påvirker tall på frafall, må forskerne undersøke registerdata. Forskerne har nå informasjon fra fylkeskommunens register over hvem av de som deltok i studien som fullfører videregående skole. 

Referanser:

Oda Charlotte Larsen Sætre mfl.: Association between Intention to Quit School and Youth Depression: A Cluster Randomized Controlled Trial of the Effects of a Group CBT Course. Scandinavian Journal of Educational Research, 2023. Doi.org/10.1080/00313831.2023.2175242

Trygve Børve: Manual for Depresjonsmestring for ungdom. Rådet for psykisk helse, 2012

Rådet for psykisk helse: Nettside om ulike mestringskurs

Ulike grader av depresjon

Alvorlighetsgrader av depresjon som var gjeldende da studien ble gjennomført: mild, moderat og alvorlig depresjon:

• Ved mild depresjon er to av de tre første, og minst to av de syv siste symptomene til stede. Ingen av symptomene skal være intense.
• Ved moderat depresjon er to av de første tre symptomene til stede, og tre eller fire av de syv siste symptomene til stede.
• Ved alvorlig depresjon er de tre første, og minst fire av de syv siste symptomene til stede.

1. Vedvarende tristhet eller irritabel sinnsstemning

2. Tap av glede og interesse (for aktiviteter som tidligere har interessert ungdommen)

3. Tap av energi og redusert aktivitet 

4. Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet

5. Nedsatt selvtillit/selvfølelse

6. Selvbebreidelse/skyldfølelse – ideer om å være verdiløs

7. Svare og pessimistiske forestillinger om fremtiden

8. Ideer om eller handlinger knyttet til å skade seg selv eller ta sitt eget liv

9. Forstyrret søvn

10. Endret appetitt

• Mestringskurs for ungdom, Rådet for psykisk helse
  
• Depresjon, Helsenorge

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER