Ny analyse slakter forskning bak medisin mot depresjon hos barn og unge. – Helt utrolig
Fluoksetin er den eneste depresjonsmedisinen som er godkjent for barn og unge i Norge. Nå mener forskere at troen på at den virker, baserer seg på én tvilsom studie.
– Jeg tror ikke den alminnelige befolkningen er kjent med at effekten er svak, og at det til dels er en del alvorlige bivirkninger, sier Lars Lien, professor i psykiatri.(Foto: Anne Kristine Bergem)
I fjor fikk 1.650 nordmenn mellom 10 og 19 år utlevert fluoksetin, ifølge Legemiddelregisteret. De fleste var jenter mellom 15 og 19 år.
Medisinen, som i USA selges under navnet Prozac, er den eneste medisinen som er godkjent for depresjon hos barn og unge i Norge.
I to store analyser fra 2016 og 2020 fant forskere ut at fluoksetin virker bedre enn placebo. Analysene samlet resultater fra flere studier, og mange land anbefaler fluoksetin basert på dem.
Nå mener en forskergruppe fra Storbritannia, Frankrike og Østerrike at denne konklusjonen hviler på én studie. Funnene i analysen deres er omtalt i tidsskriftet Nature.
Uvanlig god effekt
Studien de peker på ble publisert i 2006. Den inkluderte 40 barn og unge, og sammenlignet fluoksetin med en eldre medisin mot depresjon.
Virkningen som ble målt i studien, var mye større enn det som er vanlig for studier av fluoksetin.
Tallene tydet også på at nesten alle barna i hver gruppe ble omtrent like mye bedre, noe som sjelden skjer i denne typen forskning.
Forskerne bak den nye Nature-forskningen kaller det en «zombiestudie». Det er en studie med informasjon man ikke kan stole på, men som fortsatt blir brukt.
Forskergruppen har nå gjort analysene fra 2016 og 2020 på nytt, men uten denne studien. Da forsvant den store effekten av å bruke fluoksetin.
– Helt utrolig
– Det er helt utrolig, sier Lars Lien.
Han er professor i psykiatri og leder i Norsk psykiatrisk forening.
– Studier som åpenbart er helt ubrukelige, kommer inn og blir en del av en metaanalyse, og bikker resultatene over i at det er en gevinst å bruke fluoksetin.
Han mener fagfellevurderingen, altså kvalitetskontrollen av studien, har vært for dårlig.
– Det som er skummelt, er at den har fått lov til å bli publisert i det hele tatt.
Siden 2006 er det innført bedre rutiner for å luke ut studier man ikke kan stole på, understreker Lien. Han tror derfor noe liknende ikke vil skje igjen.
Forskeren Andrea Cipriani, som var med på analysene i 2016 og 2020, er enig i at dataene i studien fra 2006 er problematiske. Men med reglene som gjaldt den gangen, hadde ikke forskerne grunn til å droppe studien, forteller han til Nature.
Annonse
Ifølge Nature har ikke forskningsgruppen bak den såkalte zombiestudien svart på spørsmål verken fra Nature eller forskerne bak den nye analysen.
Joar Øveraas Halvorsen er psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU.(Foto: Elin Iversen)
Slapp gjennom kontrollen
Joar Øveraas Halvorsen er ikke overrasket. Han er psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU.
– Det er jo ille at sånne ting ikke fanges opp, men jeg må innrømme at det heller ikke er veldig overraskende, sier han.
Han forklarer at analysen fra 2016 kun inneholdt 34 studier. Da kan én studie med svært stor effekt påvirke resultatene mye.
Halvorsen tror ikke at kvalitetskontrollen er noen garanti.
– Vi tror ofte at fagfellevurdering er en veldig god kvalitetssikring. Jeg tror i realiteten at det ikke er det.
De som kvalitetssikrer, gjør jobben ofte raskt og må stort sett stole på det forskerne selv skriver, forklarer han.
– Det er veldig sjelden at vi faktisk går inn i dataene og undersøker dem.
Samtidig understreker Halvorsen at ingen vet om studien er juks.
– Det kan være at dataene er samlet inn, og at det ikke er forskningsjuks. Men uansett er det et betydelig avvik fra andre kliniske studier.
Samtaleterapi først
Annonse
En gruppe som lager råd for barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), mener forskningen på medisinen er svak. De anbefaler minst åtte til tolv uker med samtaleterapi før legen vurderer medisiner.
Lien tror ikke den nye analysen vil endre noe for sykehuslegene og er usikker på hva den betyr for fastlegene.
Når ventetiden til sykehus er lang, tror han mange fastleger vil prøve medisiner mot depresjon. Pasienter og foreldre kan være desperate etter hjelp, påpeker han.
– Jeg tror det også er et indre press for legen. Du ser den fortvilte situasjonen.
Han sier at medisinen kan virke godt for enkelte, selv om effekten er svak for gruppen som helhet.
De vanligste bivirkningene av fluoksetin er hodepine, kvalme, diaré og trøtthet. Hos barn og unge kan medisinen også gi selvmordstanker og sinne, ifølge Felleskatalogen.
Lien mener mange vet for lite om dette.
– Jeg tror ikke den alminnelige befolkningen er kjent med at effekten er svak, og at det til dels er en del alvorlige bivirkninger av det.
