Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Hvis lærere i barnehagen eller grunnskolen kan lite om arter, hvem skal da fortelle barn og unge om alt som finnes ute i naturen? spør Tuula Skarstein fra Universitetet i Stavanger.
(Illustrasjonsbilde: goodluz / Shutterstock / NTB scanpix)
Om ikke læreren kjenner dyr og planter, hvem skal da fortelle barnehagebarna om naturen?
Kjenner du de norske artene albusnegl, fossekall og hestehov? Det gjorde ikke studentene på barnehagelærer-studiet.
Førsteårsstudenter på barnehagelærerstudiet kunne bare identifisere en tredjedel av artene i en test med vanlige lokale dyre- og plantearter. På siste året av studiene hadde studentenes interesse og kunnskap om arter økt betydelig.
Det viser en studie gjennomført av førsteamanuensis Tuula Skarstein og førsteamanuensis Frode Skarstein fra Universitetet i Stavanger.
– Artskunnskap er et tema på lærerutdanningene, men har i mange år blitt mindre prioritert. Og hvis lærere i barnehagen eller grunnskolen kan lite om arter, hvem skal da fortelle barn og unge om alt som finnes ute i naturen? spør Skarstein.
– Vår studie understreker at artskunnskap er en viktig del av unvervisningen i naturfag i lærerutdanningen.
Alle kjente igjen blåskjell og gran
Det første året i barnehageutdanningen studerer de blivende pedagogene både teoretisk og praktisk naturfag.
I praksisperiodene er pedagoger og barnehagebarn mye ute i skog og mark. Det er i møtet med naturen pedagogene virkelig får bruk for sin kunnskap, viser forskningen. Og da sitter kunnskapen bedre.
Studien gikk over tre år og 186 studenter i barnehagelærerprogrammet deltok. Først ble studentene testet i kunnskap om arter. Resultatene viste at kunnskapen hos studenter er svak når de begynner på studiet.
I gjennomsnitt kunne deltakerne identifisere 28 prosent av artene i en enkel test som inneholdt bilder av 18 arter. Blåskjell og gran var de eneste artene som nesten alle studentene gjenkjente.
Gjorde det bedre i neste test
Når testen ble gjennomført på studenter i det tredje og siste året av utdanningen var resultatene helt annerledes, forteller Skarstein. Da kunne studentene identifisere 62 prosent av artene de ble spurt om.
Studentene svarte også på en spørreundersøkelse om hvordan de bruker artskunnskap når de er ute i praksis. De ble spurt om hvilken betydning artskunnskap har for barn og barnehagelærere.
Mange av studentene svarte at kjennskap til vanlige arter er viktig for å kunne følge opp barnas spørsmål. Det er også en måte å skape interesse og engasjement på.
Et vanlig svar fra studentene i praksis var at de mener det er viktig å være et forbilde. Med god kjennskap til naturen kan de snakke med barna og skape interesse.
Når vi kjenner dyra, bryr vi oss mer
– Mange mente også at artskunnskap er viktig for å forstå sammenhenger i naturen og å skape grunnlag for bærekraftig utvikling, sier Skarstein.
Tap av mangfold i naturen er et stort miljøproblem i dag. Bærekraftig utvikling handler om å finne måter å leve på uten at det går på bekostning av naturmiljøet rundt oss. Skarstein mener derfor at forskningsresultatene er relevante fra økologisk synspunkt.
– Gjennom å bli kjent med dyr og planter i naturen begynner vi å bry oss om dem og får lyst til å ta vare på dem. Det er først når vi kjenner naturen og artene, at vi vil kjenne på savn hvis noe av det forsvinner.
– I dag lever vi i en svært utfordrende situasjon. Da er det godt at de fleste av oss i Norge fortsatt har mye fin natur rundt oss som kan gi oss trøst og glede i denne krevende tiden. Og denne naturen må vi alle bidra til å ta vare på, sier Tuula Skarstein.
Referanse:
Tuula H. Skarstein & Frode Skarstein: Curious children and knowledgeable adults - early childhood student-teachers' species identification skills and their views on the importance of species knowledge. International Journal of Science Education, 2020. DOI: 10.1080/09500693.2019.1710782.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
