Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Her trumfer mennesket KI: – Det er noe håpefullt i disse funnene
Mennesket er godt rustet til å møte ukjente situasjoner – og ikke bare på grunn av hodet vårt, ifølge forskning.
– Vi har lett for å tro at vi håndterer ukjente situasjoner ved å tenke og planlegge. Men det er ikke hele sannheten, sier forsker Martin Peter Pleiss.(Foto: William Latham, Stephen Todd, Lance Putnam og Peter Todd: Mutator VR. Vortex. (2017))
Tenk deg at du kommer inn i en verden der alt er ukjent.
Du er omgitt av flytende formasjoner i mange farger. Rommet du er i, har ingen gulv, ingen kjente ting du kan gjøre og ingen du kan spørre om hjelp.
Hva gjør du?
– Vi har lett for å tro at vi håndterer ukjente situasjoner ved å tenke og planlegge. Men det er ikke hele sannheten, sier Martin Peter Pleiss, forsker ved RITMO-senteret på Universitetet i Oslo.
Ikke bare hjernen som er stjernen
– Jeg ønsket å undersøke hva som skjer når alle de vanlige orienteringspunktene tas bort, som at du kommer til en lekeplass for romvesener du ikke aner hvordan ser ut, sier Pleiss.(Foto: Annica Thomsson)
Mens vitenskapen historisk har gitt hjernen omtrent all æren for menneskelig kognisjon, er dette nå i endring.
Siden tusenårsskiftet har erkjennelsen av kroppens rolle steget.
For eksempel har forskere sett at motoriske områder i hjernen aktiveres når vi forstår språk, og at kroppsstillingen kan påvirke hvor godt vi husker noe.
Innen kognitiv vitenskap og filosofi har begrepet 4E-kognisjon, som ble lansert i 2007, fått fotfeste.
Det er en gruppe teorier som handler om at kropp og omgivelser er like viktige for tanker og følelser som hjernen er. For eksempel vil de færreste navigere i en trafikkert gate uten å justere seg etter biler og lyder.
– Disse teoriene tar på alvor at vi har en kropp som beveger seg gjennom miljøer, ikke bare en hjerne som bearbeider input, sier Pleiss.
Hva skjer når alt er ukjent?
Tankene er ikke helt nye. Teorier om såkalt kroppslig fundert kognisjon har eksistert lenge, men de har fått økt støtte de siste årene.
4E-kognisjon er et vitenskapelig rammeverk som gir et mindre individualistisk, og mer helhetlig, syn på kognisjon enn det som tradisjonelt har dominert.
Likevel: Mye av forskningen til nå har handlet om hvordan mennesker løser oppgaver tett opptil det virkelige livet, eller hvordan de reagerer på forenklede stimuli i en lab, ifølge Pleiss.
– Jeg ønsket å undersøke hva som skjer når alle de vanlige orienteringspunktene tas bort, som at du kommer til en lekeplass for romvesener du ikke aner hvordan ser ut, eller opplever et uutforsket landskap under helt nye naturlover, sier han.
Tok med mennesker inn i en virtuell virkelighet
I doktorgraden sin har han eksponert mennesker for det ultra-ukjente. Til det brukte han kunstig virkelighet.
Annonse
De som var med i eksperimentet, fikk VR-briller på seg og en fem minutters reise inn i den interaktive kunstinstallasjonen Mutator VR Vortex.
Der er ting som beskrevet helt i starten av denne saken: Alt flyter, og alt er ukjent.
– Det som var fascinerende, var at deltakerne ikke ble paralysert, selv om situasjonen opplevdes utenomjordisk, sier Pleiss.
Han hadde forventet at de ville spørre seg selv: «Hva er dette?» «Hva minner det meg om?»
I intervjuene i etterkant beskrev de derimot at de følte seg trukket inn, med en trang til å utforske, før de i det hele tatt visste hva de lurte på.
Brukte kroppen til å føle seg fram
– De prøvde å finne ut av situasjonen ved å gjøre noe. De strakte seg mot ting, flyttet seg nærmere, prøvde ut hva de kunne få til. De brukte kroppene sine, sier Pleiss.
Han mener at det han observerte, minner om babyers og små barns atferd når de bruker sansene og kroppen aktivt i møte med en ny verden.
– Det virker som om vi som voksne også tar i bruk et slags kroppslig urinstinkt når vi møter noe helt nytt og ukjent. Kanskje er ikke dette noe vi vokser av oss, sier forskeren.
Dessuten: Til og med i et helt abstrakt, ikke-sosialt miljø, var det noe mellommenneskelig over folks handlinger, ifølge Pleiss.
– Deltakerne behandlet objektene som om de kunne respondere som mennesker. De orienterte seg hele tiden mot mulige andre.
– Gi mennesker muligheter til kroppslig utforskning
Annonse
Fenomenologer og tilhengere av 4E-teoriene har lenge ment at vi mennesker ikke bare mottar sanseinntrykk passivt, men at vi hele tiden er aktive:
Vi ikke bare ser verden, vi gjør vår vei gjennom den, påpeker Pleiss.
– I studiene mine så jeg dette skje i sanntid, sier han.
Pleiss mener selv at både hans og andres studier på feltet har klare implikasjoner for utviklere av utdanningsverktøy, museumsutstillinger, terapeutiske miljøer eller opplæring på arbeidsplasser:
– I møte med noe nytt, trenger vi ikke bare informasjon, vi trenger også muligheter for kroppslig utforskning. Vi må få utforske aktivt hva den nye tingen har med oss å gjøre.
Mener mennesket er godt utrustet
Resultatene har også betydning for hvordan vi forstår kunstig intelligens (KI), mener han.
– Hvis det å fullt ut forstå noe nytt, krever en evne til å utforske, føle og være kroppslig aktiv, må vi spørre oss selv om en kunstig intelligens – som ikke har noen kropp – egentlig er i stand til det. Det å klare å skape mening av noe, ser ut til å bygge på noen grunnleggende menneskelige urinstinkter.
Martin Peter Pleiss mener at funnene gir håp.
– Vi mennesker har en tendens til å frykte det ukjente. Men denne forskningen tyder på at vi er godt rustet for å møte det, sier han.
