Periodisk faste: Kan du droppe frokosten uten å bli sløv i hodet?
Voksne presterer like godt mentalt under kortvarig faste, ifølge oppsummeringsstudie. Men «ettermiddagsknekken» kan bli tyngre.
Man kan fint prestere på kontoret uten frokost. Andre vil trenge påfyll av mat på morgenen. - Det må en tilpasse selv, sier forsker.(Foto: Gala Oleksenko / NTB)
De siste årene har periodisk faste blitt populært. Forskning har vist lovende effekter når det gjelder vekt og helse. Men nylig kom en stor oppsummering av forskning på faste, som viste nedslående resultater.
Men hva gjør det med den mentale kapasiteten å droppe måltider? Blir man sløv i hodet av for eksempel å vente til lunsj med å spise?
Dette har forskere sett på i en meta-studie, en studie av studier.
Lageret tømmes
Artikkelen, som er publisert i Psychological Bulletin, konkluderer med at evnen til å prestere mentalt holder seg stabil ved kortvarig faste.
Fasting hadde verken negativ eller positiv effekt, men det var noen unntak.
Når vi spiser regelmessig, bruker hjernen energi i form av glukose, lagret i kroppen som glykogen. Etter rundt 12 timer begynner det å minke på lagrene, skriver en av forskerne bak den nye studien i en artikkel i The Conversation
Da tar kroppen i bruk en alternativ energikilde, og bryter ned fett til ketonlegemer.
Men kanskje får man dårligere evne til å tenke klart når det begynner å bli lenge siden mat?
Dette ville forskerne Christoph Bamberg og David Moreau undersøke.
Forskjell på voksne og barn
De søkte etter relevante studier og satt igjen med 63 forskningsartikler. Studiene var gjort mellom 1958 og 2025 og inkluderte nesten 3.500 deltakere.
Forskerne valgte ut forsøk som sammenlignet den kognitive ytelsen hos personer som fastet eller spiste normalt, og testene målte blant annet hukommelse, oppmerksomhet og impulskontroll.
Medianen for hvor lenge deltakerne hadde fastet var 12 timer.
Bamberg og Moreau fant ikke bevis for at kortvarig faste svekker den kognitive ytelsen.
Annonse
Som voksen blir du ikke nødvendigvis sløv i hodet av å droppe frokost eller lunsj.
Det samme gjaldt ikke for barn og unge.
Unge presterte gjerne dårligere på de kognitive testene om de hadde droppet måltider.
– Hjernene deres, som fortsatt er under utvikling, ser ut til å være mer følsomme for svingninger i energitilførselen. Dette forsterker et velkjent råd: Barn bør gå på skolen med en skikkelig frokost for å støtte læring, skriver Moreau i The Conversation.
– Gir trygghet
Videre så forskerne at fastende gjerne presterete litt dårligere enn de som spiste normalt, når testen ble gjort senere på dagen.
Det tyder på at faste kan forsterke naturlige lavpunkt i energinivå løpet av døgnet, som «ettermiddagsknekken».
De fastende gjorde det også litt dårligere om oppgaven minnet dem om mat.
– For de fleste friske voksne gir funnene trygghet: du kan prøve periodisk faste eller andre fasteopplegg uten å bekymre deg for at klarheten i hodet forsvinner, skriver Moreau.
Barn i voksefase
Bjørn Steen Skålhegg er professor i molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo. Han sier at funnene stemmer godt med det som var kjent fra før.
Skålhegg sier at noe av det som kommer frem i studien og som er viktig, er at voksne tolererer å spise færre måltider enn barn.
– Det er ikke så veldig overraskende. Barn har en kraftig metabolisme og omsetning av næringsstoffer. De vokser og bruker mye energi.
Skålhegg synes heller ikke det var overraskende at mange voksne presterer like godt mentalt ved kortvarig faste.
– Vi er laget for å sulte litt
De fleste faster uansett mange timer i døgnet, fra de spiser siste gang på kvelden og til morgenen.
– Det er helt vanlig.
I tidligere århundrer var ikke tilgangen på mat den samme som i dag. Folk måtte klare seg med færre måltider og perioder med lite mat.
– Alt dette er vi veldig godt tilpasset gjennom evolusjon. Det er derfor overgangene mellom det å bruke karbohydrater og ketolegemer går ganske greit for de fleste.
– Barn tålte det sikkert like dårlig før i tiden som i dag, og voksne tålte det like godt. Vi er laget for å sulte litt.
Vil ikke fungere for alle
Voksne kan altså prestere like godt på kontorjobben selv om de dropper frokost, mener Skålhegg.
Samtidig er det individuelle forskjeller. Noen blir slitne i hodet av å ikke få i seg mat på morgenen.
– Det er ikke enten ja eller nei. Noen tåler godt å faste lenge, andre tåler det ikke så godt. Det må en tilpasse selv.
Selv spiser Skålhegg sjelden frokost fordi han ikke har lyst på det.
– Men jeg tror man skal være klar over at barn, gravide, syke og mennesker med spesielle behov skal ha regelmessige måltider. Så kan andre tilpasse som de vil.
