Nasjonalbibliotekets digitalisering gjør at forskere hver dag får større tilgang på søkbart materiale.
Det gjorde også at Nick Walkley oppdaget et glemt stykke norsk kunst- og stavkirkehistorie.
Funnene har han lagt frem i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Kunst og Kultur.
Walkley er forsker Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Han har blant annet undersøkt hvordan kunst, fotografier og andre bilder av Urnes stavkirke har hatt å si for hvordan vi oppfatter bygget.
I 1826 var Urnes et relativt ukjent lokalkirke, sier AHO-forsker Nick Walkley.(Foto: AHO)
Beskrev stavkirkene som «mongolsk-gotiske»
Johan Christian Dahl og Thomas Fearnley var blant de aller viktigste malerne i den norske nasjonalromantikken.
Stavkirkene, som vi i dag tenker på som de ypperste nasjonalromantiske symbolene, hadde ikke rukket å bli så viktige da Dahl og Fearnley virket på første halvdel av 1800-tallet.
Dahls tidlige beskrivelser av stavkirkene forteller om det.
– Dahl beskriver noen av kirkene som «mongolsk-gotiske». Kunsthistorien på denne tiden var noe helt annet enn det vi forstår i dag, sier Walkley. Han forklarer at stavkirkene ikke ble sett på som nasjonale monumenter ennå.
– Det virker som at Fearnley og Dahl var mest interessert i å male kirkene i landskapet, sier Walkley.
Oftest var det ingen kirker på landskapsmaleriene til kunstnerne på første halvdel av 1800-tallet, forteller Nick Walkley.(Foto: Nick Walkley)
– Interessant å rote i historien
Dahl omtalte Urnes stavkirke i plansjeverket med det klingende navnet Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens i 1837.
Dette er gjerne omtalt som begynnelsen på Urnes stavkirke som et internasjonalt ikon, forteller Walkley. Dahl var også sentral da Fortidsminneforeningen ble opprettet i 1844. Han protesterte mot rivningen av stavkirker.
– Men det er interessant å rote litt i denne historien. Her er det noen kunsthistoriske myter som har blitt etablert over tid, sier Walkley.
For det første er det ikke Dahl selv som har tegnet Urnes til dette verket. Det kan se ut til at det er ikke noe tegn på at professoren fra Dresden hadde vært der selv før etter verket ble publisert, sier Walkley.
Dermed mener Walkley at det er grunn til å se til Thomas Fearnley. Nasjonalbibliotekets samlinger kunne nemlig avsløre at han var på Urnes før Dahl kom til Lusterfjorden for første gang.
Fearnley var også en av dem som dro rundt i Norge i tiårene etter at Grunnloven kom på plass i 1814. Nordmenn skulle finne sin egen kultur, og kunstnerne var sentrale.
Annonse
I 1826 var han 23 år gammel og på reise på Vestlandet. Tilbake til Kristiania tok han med seg skissebøker fra distriktene.
Men Fearnley hadde nok heller ikke Urnes stavkirke fremst i kikkerten.
– I 1826 var Munthehuset hovedattraksjonen. Det er vanskelig å tenke seg at man skal dra til Luster i dag uten å se på et verdensarvsted. Men i 1826 var Urnes en relativt ukjent lokalkirke, sier Walkley.
Slik ble Urnes stavkirke avbildet i Dahls plansjebok i 1837. Lenge trodde man at han var først ute med å vise frem kirken, som da var en ganske vanlig sognekirke.(Foto: Offentlig eiendom / Wikimedia Commons)
Et perfekt sted for hvile, fiske, kirsebær og stavkirkebesøk
Fearnley var på samme måte som flere av sine samtidige kunstnere gjest hos offiseren og kartografen Gerhard Munthe. Han eide gården på Ytre Kroken – beskrevet av amatørkunstneren Mathias Wilhelm Eckhoff som et nydelig sted.
Det var en perfekt plass å hvile, fiske og spise kirsebær etter den lange ferden med hest over fjellet.
– Vi vet ikke hva som ble sagt rundt middagsbordet hos Munthefamilien, men det er sikkert at disse kunstnerne har diskutert hverandres arbeid, sier Walkley.
– Munthefamilien og deres kobling til Krigsskolen i Christiania kan ha vært enda viktigere for kulturminnebevaring i Norge enn kunstakademiet i Dresden hvor Dahl hørte til, mener Walkley.
Fearnley besøkte altså Urnes stavkirke og malte både den og landskapet rundt. Han tok skissebøkene sine med seg videre, og de ble holdt i familien. Slik har boken med Urnes-skissene ikke vært så lett å oppdage for kunsthistorikerne før mye senere.
Amatørkunstneren Mathias Wilhelm Eckhoff tegnet Ytre Kroken.(Foto: Nick Walkley)
Særnorsk fra 1860
Nå er mye av dette digitalisert og lett søkbart via Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Walkley fant tegningene avbildet i en bok fra 1952. I denne tar kunsthistorikerne Henning Alsvik og Sigurd Willoch for seg Fearnleys tegninger. Til nå har det gått under radaren for stavkirkehistorikerne, sier Walkley.
Fra omkring 1860 begynte antikvarene å fremheve Urnes som et særnorsk fenomen, og der hadde disse kunstnerne og konserveringspionerene altså stor betydning, forklarer Walkley.
Annonse
Men kanskje burde Fearnley blitt tilskrevet noe mer av æren for bevaringen av akkurat denne kirken.
– Ut fra det som er bevart, virker det som at Fearnleys skisse av Urnes var den første som rettet oppmerksomheten mot det som har siden blitt et verdensarvsted.
