Popmusikken har skiftet humør i takt med følelsene våre
En studie av sangtekster fra de siste 50 årene viser at diskolyset er erstattet av mørket.
Dagens popartister, som Billie Eilish på bildet, har mer stressfylte tekster enn popartister hadde på 1970-tallet, ifølge en ny studie. Bildet er fra Power Our Planet-konserten i Paris i 2023, som handlet om klimakrisen og bærekraftig utvikling.(Foto: Lewis Joly/AP/NTB)
Johan GudmandsenJohanGudmandsenJohan GudmandsenJournalist i VIdenskab.dk
Publisert
«Ooh-ooh, you can dance, you can jive, having the time of your life.»
Det synger ABBA i hiten «Dancing Queen» fra 1976.
Spol fram til 2024, da vår tids dystre popprinsesse Billie Eilish synger dette i sin hit «Skinny»:
«People say I look happy, just because I got skinny, but the old me is still me and maybe the real me, and I think she’s pretty.»
Popmusikken har endret seg de siste 50 årene, ifølge en ny studie fra universitetet i Wien i Østerrike. Forskerne har undersøkt 20.186 sangtekster fra låter som lå på topp 100 på hitlistene i USA mellom 1973 og 2023.
Analysen viser at popsanger har blitt enklere i lyrikken, mer negative og med flere stressrelaterte ord.
Forskerne påpeker at de mer negative sangtekstene sammenfaller med at det er økning i diagnoser for depresjon, angst og stress og en mer negativ tone i nyhetsmedier og skjønnlitteratur.
Dette er logisk, ifølge Henrik Marstal, som forsker på populærmusikkultur ved Rytmisk Musikkonservatorium i København. Marstal har lest studien for den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
– Det er mange perioder i musikkhistorien der sangtekster tydelig henger sammen med tida de er skrevet i. Protestsanger er kanskje det klareste eksemplet, sier han.
– Tekster kan fungere som et felles rom, hvor artister og lyttere deler forestillinger om hvordan verden ser ut og hvordan den føles.
Fra lys disko til det mørke 80-tallet
1970-tallet, som studien tar utgangspunkt i, var i stor grad preget av disko, som ofte hadde en lys og positiv tone. Det sier Niclas Nørby Jochumsen Hundahl, som er doktorgradsstipendiat og forsker på populærmusikk ved Aarhus Universitet. Også han har lest studien for Videnskab.dk.
– Diskokulturen sprang ut av undergrunnsfester blant innvandrere og homofile. De festet med populærmusikk fra slutten av 1960-tallet som man kunne danse til, og det skapte et frirom og fellesskap, forteller han.
– Så begynte plateselskaper og band å lage musikk direkte til disse dansefestene. Det spredte seg raskt til mainstreamkulturen, hvor disko den dag i dag symboliserer frihet og positivitet.
Senere, på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, begynte mørkere musikksjangre å dukke opp. De kan kanskje ha dannet grunnlaget for en mer negativt ladet språkbruk, ifølge Marstal.
Henrik Marstal nevner The Cures sang «Play for Today» fra 1980 som eksempel på en innadvendt tekst. Her synger vokalist Robert Smith om likegyldighet og egoisme i et parforhold. (Video: Fiction Records Ltd.)
– Musikksjangre som post-punk, industrial, tidlig goth og tidlig black metal, som er mørkere og mer innadvendte, begynner her å etablere seg i populærmusikken, forklarer han.
– Band som Joy Division og The Cure viser at mørke lydbilder kombinert med sangtekster om avmakt, fremmedgjøring og isolasjon også til en viss grad kan ha en kommersiell verdi, og det mener jeg kan ha preget utviklingen videre.
Slik analyserte forskerne sangtekstene
Stressrelatert språk ble målt med verktøyet LIWC, som teller hvor ofte det brukes ord forbundet med blant annet press, angst og trusler.
Stemningen i tekstene ble vurdert med algoritmen VADER, som klassifiserer ord som positive, negative eller nøytrale og gir hver sang en samlet stemningsscore.
Språklig kompleksitet ble beregnet med LZ77-algoritmen, som måler gjentakelser i teksten. Jo flere gjentakelser, jo lavere kompleksitet.
Mer konkurranse gir flere gjentakelser
Annonse
Sangtekster blir enklere, er et av poengene i den nye studien.
– Popmusikk har alltid brukt gjentakelser, men i dag har sangene blitt kortere, og konkurransen om lytternes oppmerksomhet har blitt hardere, sier Marstal.
Ifølge ham kan utviklingen, kanskje særlig i nyere tid, henge tett sammen med både musikkbransjens vilkår og den måten vi lytter til musikk på i dag.
Det gjør vi først og fremst gjennom strømmetjenester, der artistene får betalt per avspilling. Hvor lang sangen er, er derfor mindre viktig kommersielt sett.
I tillegg er det blitt mye enklere å gi ut musikk, siden du ikke trenger noe annet enn en datamaskin for å nå ut til hele verden gjennom internett.
– Denne tendensen kan skyve tekstene i en enklere og enda mer gjentagende retning. Uten at det nødvendigvis betyr at musikken har blitt dårligere eller tommere, sier Marstal.
Henrik Marstal: – Popmusikk er blitt enklere
Forenklingen gjelder ikke bare tekstene, men popmusikken som helhet, ifølge Marstal. Han mener utviklingen henger sammen med at langt flere i dag har mulighet til å skape musikk.
– På 1970-tallet var mange av de store popbandene, som for eksempel ABBA, ekstremt musikkutdannede og hadde et solid håndverk i ryggen, forklarer han.
– I dag kan alle med en datamaskin skrive, produsere og gi ut musikk. Det har demokratisert musikkproduksjonen, men det kan ha bidratt til at musikken ofte blir bygget opp rundt færre akkorder og enklere strukturer.
Studien er interessant, mener de danske musikkforskerne.
Men hvor mye får vi ut av bare å se på sangtekster for å forstå popmusikkens utvikling?
– Det studien tar for seg, er bare språkbruken i sangene. I mitt syn er det problematisk å løsrive teksten fra musikken, sier Niclas Nørby Jochumsen Hundahl.
Henrik Marstal er enig.
– Det er en grunn til at musikken høres ut som den gjør. Ofte, om ikke alltid, er teksten understreket av rytmen, stemningen og måten den blir sunget på, sier han.
Annonse
Marstal er også bekymret for om elementer som humor og ironi går tapt når man bruker algoritmer, slik forskerne har gjort i studien.
For eksempel ville han kategorisere Frankie Goes to Hollywoods coverversjon av sangen «War» som en generelt positiv sang, selv om innholdet i teksten kan leses som negativt.
Frankie Goes to Hollywood ga i 1984 ut en coverversjon av sangen «War». (Video: 1984 ZTT Records Limited)
Forsker bak studien: Algoritmen fanger ikke ironi
Markus Foramitti, som er hovedforfatter av studien, skriver til Videnskab.dk at han er helt enig i at tekst og musikk henger tett sammen og at musikken ofte kan endre uttrykket i teksten.
Han peker for eksempel på sangene «Pumped Up Kicks» av Foster the People og «Every Breath You Take» av The Police, hvor det samlede uttrykket er helt annerledes enn det uttrykket teksten gir.
«Every Breath You Take» ses ofte på som en romantisk sang, men hvis du bare leser teksten, får den et annet og mye mørkere uttrykk. (Video: The Police)
Foramitti forklarer at denne typen tekstanalyse ikke kan unngå å forenkle bruken av språk.
– Det er riktig at ironi, humor og fortellerstemme kan forsvinne, og ord kan få en annen betydning enn det algoritmen fanger opp, skriver han.
Studien sier bare noe om teksten
Markus Foramitti forklarer til Videnskab.dk at forskerne i denne studien bevisst har fokusert på tekstene, fordi de er enklere å analysere entydig enn musikalske trekk.
– Derfor sier vi heller ikke noe om musikken i seg selv, men kun om sangtekstene i populærmusikken, skriver han.
Foramitti legger til at det i framtidig forskning vil være interessant å også undersøke lyd og samspillet mellom lyd og tekst.
Han forteller at forskerne er klar over begrensningene ved å bruke algoritmer til å analysere sangtekster. Av samme grunn har de latt være å framheve konkrete, kjente sanger i selve artikkelen, siden enkelteksempler lett kan gi et skjevt bilde av de samlede tendensene.
Overfor Videnskab.dk trekker han likevel fram noen sanger som ligger i hver sin ende av spekteret, som Kendrick Lamars «We Cry Together» og 21 Savages «Red Opps», som har veldig stresspreget språk.
Eldre hits som Stevie Wonders «Do I Do» og Michael Jacksons «Don’t Stop ’Til You Get Enough» ligger i den motsatte enden av skalaen.
Det skjer noe ved store hendelser
Forskerne har oppdaget en påfallende tendens. Ved store samfunnskriser, som terrorangrepet i New York 11. september 2001 eller koronapandemien, skjer det noe.
Da blir de mest populære sangtekstene mindre negative og inneholder færre stressrelaterte ord. Samtidig blir språket i sangene mer komplekst, skriver forskerne i studien.
Dette er logisk, mener Henrik Marstal.
– Jeg tror også det kan skyldes en insistering på håp og en tro på at verden går i en god retning, selv om det kan se mørkt ut.
Samlet sett mener både Marstal og Hundahl at verden er preget av større kynisme og mer fremtidsfrykt enn for 50 år siden. Som studien konkluderer med, reflekterer moderne musikk dette.
– I dag er det flere dystopiske forestillinger om verden, både politisk, klimamessig og geopolitisk, og det setter seg også i kulturen, sier Marstal.
Hundahl peker på at utviklingen ikke bare handler om større pessimisme, men om hvordan den offentlige samtalen har utviklet seg.
– Det har blitt større fokus på stress, psykiske sykdommer og lignende, som det tidligere har vært vanskeligere å snakke om. Denne studien er kanskje ikke bare et tegn på at sangtekstene har endret seg, men vår offentlige samtale generelt.
Han mener studien viser at popmusikk kanskje har vist seg å kunne romme mer enn bare tekster om kjærlighet og dans.
– Jeg tror at de mørkere tekstene også kan skyldes at artister har funnet ut at popmusikk faktisk helt fint kan håndtere alvorlige temaer og gi plass til tvil, innadvendthet og vanskelige følelser.
