Arktis har blitt varmet opp nesten 4 ganger så raskt som resten av kloden siden 1979. Det viser en studie fra 2022.

Den raske oppvarmingen i Arktis gjør det viktig å overvåke hvordan bakken og permafrosten reagerer på endret miljø. 

Et nytt kart basert på radarmålinger fra satellitt gjør det nå mulig å følge slike bevegelser over tid.

Forskerne har foreløpig ikke inkludert isbreer

– Kartet er utviklet i dialog med lokale brukere, forskere og myndigheter, sier Gökhan Aslan. 

Aslan er forsker i NGU og har ledet prosjektet.

I pilotfasen viser det data fra Longyearbyen, Ny-Ålesund, Svea, Hornsund og Kapp Linné.

– Isbreer er foreløpig ikke inkludert. Det er fordi de beveger seg raskt og store endringer i deres overflate gjør dem vanskelige å overvåke med dagens målinger, sier han.

Kulturminner er sårbare når permafrosten tiner

I det kalde klimaet på Svalbard finnes det store områder med permafrost. Det gjør at bakken holder seg frossen gjennom mange år.

Klimaendringer påvirker bakken og permafrosten på Svalbard. Det kan gi økt ustabilitet i skråninger og flere skred. 

Endringer i permafrosten kan påvirke bakkens stabilitet og føre til setninger i grunnen. Det gjør infrastruktur og verdifulle kulturminner sårbare.

– Når klimaet blir varmere, tiner det øverste laget av permafrosten dypere om sommeren. Om vinteren fryser det igjen. Dette kan gi frostheving og senere ujevn setning. Over tid kan det føre til skader på bygg og infrastruktur, sier Aslan.

Disse prosessene gir viktige signaler om hvordan bakken reagerer på et varmere klima. 

– Det gjør Svalbard til et viktig område for å overvåke hvordan bakken responderer på endringer i permafrosten, forklarer han.

Tidsserier viser sesongvise og langsiktige endringer

Snø, is og våte overflater gjør det utfordrende å få stabile radarmålinger på Svalbard. 

Derfor er kartet hovedsakelig basert på data fra når bakken er mest mulig fri for snø. Lengden og kvaliteten på disse målingene kan variere fra år til år.

– Vi har en tidsserie i kartet som viser bevegelser gjennom en snøfri sesong. Der kan vi identifisere områder med tydelige sesongvise bevegelser, sier Aslan.

I tidsserien kan forskerne se hvordan bakken og skråninger hever seg og synker på grunn av frysing og tining.

– Vi har også en tidsserie som går over flere år, og som er best egnet for å fange opp langsommere bevegelser. Slike flerårige målinger kan vise gradvise endringer i bakken. De kan være knyttet til hvordan permafrosten påvirkes av et varmere klima, sier forskeren.

Kartet vil utvikles videre

Målet er å dekke større deler av Svalbard etter hvert.

Det nye kartet, InSAR Svalbard, bygger videre på erfaringene fra InSAR Norge-kartet. Dette siste viser bevegelser i bakken for å overvåke ustabile fjellpartier og innsynking i Norge.

Dette kartet er derimot tilpasset de spesielle forholdene i Arktis, der permafrost, snødekke og korte snøfrie perioder krever tilpassede løsninger. 

I dag er kartet basert på radardata fra Sentinel-1 satellittene fra European Space Agency (ESA).

– I fremtiden kan satellittene til NASA og ESA gi oss mer stabile målinger over krevende terreng og registrere raskere bevegelser, forklarer Aslan.

Se video av steinskred på grunn av klimaendringer på Spitsbergen:

Referanser:

Mika Rantanen mfl.: The Arctic has warmed nearly four times faster than the globe since 1979. Communications Earth & Environment, 2022. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Fant ukjente koraller i Trondheimsfjorden

• 

  Her er det god stein

• 

  Så mye har strandlinjen rundt Oslofjorden endret seg – de siste 11.600 årene

• 

  Her i Midt-Norge leter forskerne etter verdifulle mineraler og metaller

• 

  Her fant forskerne kritiske mineraler

• 

  Dramatiske bevegelser i jordskorpen sørget for nikkel i sør

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER