– 67 prosent av elevene var fornøyde med å bruke lesemetoden tekstnær lesing når de skulle lese og forstå komplekse tekster.

De kunne også tenke seg å bruke metoden videre.

Det forteller forsker Olaug Strand ved Nasjonalt lesesenter. I et prosjekt samarbeidet hun og kolleger med lærere i videregående skole om å ta i bruk metoden.

Metoden ble prøvd ut i flere klasser fra både studiespesialiserende og yrkesfag.

Hva er tekstnær lesing?

Tekstnær lesing er en metode for å jobbe med lesing av vanskelige tekster. 

Den består av flere elementer: Elevene skal lese korte tekster, gjenta lesingen og ta notater. Lærerne skal forberede spørsmål til teksten i forkant. Disse skal elevene jobbe med, både individuelt og diskutere gruppevis.

Metoden kan brukes i alle fag og tilpasses ulike nivå og aldersgrupper. Den kan brukes på både fagtekster og litterære tekster.

– Formålet med metoden er å hjelpe elevene til å bli selvstendige lesere, få erfaring med å jobbe med vanskelige tekster, få strategier til å øke leseforståelsen og lære av teksten, forteller Strand.

Videre viser hun til at mange av lærerne syntes metoden var god bruk av tid i timene. 

– Lærerne forteller i studien at de ble overrasket over elevenes engasjement, sier Strand.

Ikke vær redd for å velge noe vanskelig

Læreplanene i LK20 legger vekt på nettopp dybdelæring og kritisk lesing. Og gjennom skoleløpet øker vanskelighetsgraden på tekstene som elevene skal lese. 

Samtidig viser forskning at elevene ikke har gode nok strategier for å møte utfordringene i vanskelige tekster.

Strand mener at tekstnær lesing kan hjelpe elevene med å håndtere vanskelige tekster.

– Det viktigste er å finne relevante tekster som utfordrer litt. Og her viser studien noe veldig interessant, nemlig at elevene selv mente at arbeidsmetoden var god når tekstene var krevende og interessante. Og at det var mye mer givende enn tekster som var for enkle, sier hun.

Blir mer selvstendige lesere

Tekstnær lesing kan dermed være effektivt å bruke når elevene skal lære komplekse sammenhenger. For eksempel i naturfag og matematikk.

Strand tenker at de beste tekstene til tekstnær lesing er meningsbærende tekster som er presise. De inneholder for eksempel vanskelige begreper, men er uten for mye «fylltekst» eller distraksjoner fra tema.

– Da opplevde vi at elevene stoppet opp, tok notater, diskuterte med hverandre og leste ting om igjen. Og elevene på sin side mente de husket innholdet bedre i etterkant, sier hun.

Nettopp det er viktig for at de blir mer selvstendige lesere.

Flere elever påpekte selv at skoletimene med tekstnær lesing var spennende og utfordrende. Det var mye takket være gode tekster. Og at det opplevdes mer givende enn tekster som ikke gav utfordringer, eller var kjedelige.

Ikke forklar alt på forhånd

Studien viste at lærerne hadde flere forutinntatte tanker om elevenes nivå og reaksjon på metoden. 

Mange tenkte på forhånd at dette ville bli for krevende for elevene. Mange lærere mente også at selve metoden ville bli opplevd som kjedelig.

– Når vi på forhånd tenker at noe blir for krevende for elevene, har vi en tendens til å overforklare og gi for mye i starten av økta. Og da mister elevene nettopp treningen i å lese for seg selv og bli mer selvstendige, forteller Strand.

Og at selve metoden ble for kjedelig for elevene, viste studien tydelig at ikke var tilfelle: Hele 67 prosent av elevene var positive til å bruke metoden videre.

Referanser: 

Olaug Strand mfl.: Close Reading as an Instructional Practice for Reading Complex Texts Across Content Areas: Experiences of Teachers and Students in Norwegian Secondary Education. Nordic Journal of Literacy Research, 2025. 

Utdanningsdirektoratet: Læreplanverket, LK20: Dybdelæring.

Camilla Gudmundsdatter Magnusson og Tove Stjern Frønes: Norske elevers kunnskap om strategier for leseforståelse. Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen (red): Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA (s. 79-106) (Sammendrag). Universitetsforlaget, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Lærerne fikk bedre støtte til å lede klassene sine: Resultatene er tydelige

• 

  Ny forskning setter Einstein på prøve

• 

  Noen av Norges vakreste minnetavler er ferdig restaurert – en av dem skiller seg ut

• 

  Digital skole: Alle er enige om at lærerne trenger hjelp, men ingen foreslår hvordan

• 

  – Barna våre er i ubalanse

• 

  – Det fine er at elevenes tankesett kan påvirkes

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text