– 67 prosent av elevene var fornøyde med å bruke
lesemetoden tekstnær lesing når de skulle lese og forstå komplekse tekster.
De kunne også tenke seg å bruke metoden videre.
– Formålet med metoden er å hjelpe elevene til å bli selvstendige lesere, sier forsker Olaug Strand ved Nasjonalt lesesenter.(Foto: UiS)
Det forteller forsker Olaug Strand ved Nasjonalt lesesenter. I et prosjekt samarbeidet hun og kolleger med lærere i
videregående skole om å ta i bruk metoden.
Metoden ble prøvd ut i flere klasser fra
både studiespesialiserende og yrkesfag.
Hva er tekstnær lesing?
Tekstnær lesing er en metode for å jobbe med
lesing av vanskelige tekster.
Den består av flere elementer: Elevene skal lese korte tekster, gjenta
lesingen og ta notater. Lærerne skal forberede spørsmål til teksten i forkant. Disse skal elevene jobbe med, både individuelt og
diskutere gruppevis.
Metoden kan brukes i alle fag og tilpasses ulike nivå og aldersgrupper. Den kan brukes på både fagtekster og litterære tekster.
– Formålet med metoden er å hjelpe elevene til å bli selvstendige lesere, få
erfaring med å jobbe med vanskelige tekster, få strategier til å øke
leseforståelsen og lære av teksten, forteller Strand.
Videre viser hun til at mange av lærerne syntes metoden var god bruk av tid i timene.
– Lærerne forteller i
studien at de ble overrasket over elevenes engasjement, sier Strand.
Ikke vær redd for å velge noe vanskelig
Læreplanene i LK20 legger vekt på nettopp dybdelæring og kritisk
lesing. Og gjennom skoleløpet øker vanskelighetsgraden på tekstene som elevene skal
lese.
Samtidig viser
forskning at elevene ikke har gode nok strategier for å møte utfordringene i
vanskelige tekster.
Strand mener at tekstnær lesing kan hjelpe elevene med å håndtere vanskelige tekster.
– Det viktigste er å finne relevante tekster som
utfordrer litt. Og her viser studien noe veldig interessant, nemlig at elevene
selv mente at arbeidsmetoden var god når tekstene var krevende og interessante. Og at det var mye mer givende enn tekster som var for enkle, sier hun.
Blir mer selvstendige lesere
Tekstnær lesing kan dermed være effektivt å bruke når elevene skal lære
komplekse sammenhenger. For eksempel i naturfag og matematikk.
Annonse
Strand tenker at de beste tekstene til tekstnær lesing er
meningsbærende tekster som er presise. De inneholder for eksempel vanskelige
begreper, men er uten for mye «fylltekst» eller distraksjoner fra tema.
– Da opplevde vi at elevene stoppet opp, tok
notater, diskuterte med hverandre og leste ting om igjen. Og elevene på sin
side mente de husket innholdet bedre i etterkant, sier hun.
Nettopp det er viktig for at de blir mer selvstendige lesere.
Flere elever påpekte selv at skoletimene med tekstnær lesing
var spennende og utfordrende. Det var mye takket være gode tekster. Og at det opplevdes
mer givende enn tekster som ikke gav utfordringer, eller var kjedelige.
Ikke forklar alt på forhånd
Studien viste at lærerne hadde flere
forutinntatte tanker om elevenes nivå og reaksjon på metoden.
Mange tenkte på
forhånd at dette ville bli for krevende for elevene. Mange lærere mente også at selve
metoden ville bli opplevd som kjedelig.
– Når vi på forhånd tenker at noe blir for krevende for elevene, har vi en
tendens til å overforklare og gi for mye i starten av økta. Og da mister
elevene nettopp treningen i å lese for seg selv og bli mer selvstendige,
forteller Strand.
Og at selve metoden ble for kjedelig for elevene, viste studien tydelig at ikke
var tilfelle: Hele 67 prosent av elevene var positive til å bruke metoden
videre.
Camilla Gudmundsdatter Magnusson og Tove Stjern Frønes: Norske elevers kunnskap om strategier for leseforståelse. Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen (red): Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA (s. 79-106) (Sammendrag). Universitetsforlaget, 2020.
