Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Forsker mener skjerm-debatten har blitt for polarisert: – Sjokkert over det deprimerende bildet

– Jeg synes skjermdebatten dessverre er blitt litt for polariserende. Så fort noen uttaler seg, så er man «for» eller «imot» skjerm. Debatten er mer nyansert enn som så, sier forsker.

Liten gutt med smarttelefon i senga.
Mye skjermbruk hos barn og unge er koblet til fysisk og psykisk uhelse og alt fra søvnkvalitet til livskvalitet kan bli svekket.
Publisert
Portrettfoto av Cecilie Evertsen.
– All skjerm kan ikke sees under ett. Det er en stor forskjell på å se en film på TV sammen med familien eller med venner enn å sitte alene tre timer på en smarttelefon og se på korte videosnutter, sier Cecilie Evertsen.

– Utviklingen av psykisk helse for barn og unge har hatt en negativ utvikling i takt med at smarttelefonen ble allemannseie, sier Cecilie Evertsen.

Evertsen er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UiS, der hun forsker på barn og unges utvikling. 

Hun har sett på forskningen og statistikken som finnes på temaet og er sjokkert over det deprimerende bildet som danner seg. 

Likevel understreker hun at skjermdebatten er blitt polariserende og noe som hun opplever som utfordrende å gå ut og mene noe om.

– Jeg synes skjermdebatten dessverre er blitt litt for polariserende. Så fort noen uttaler seg, så er man «for» eller «imot» skjerm. Debatten er mer nyansert enn som så, sier hun.

Vi er avhengige av smarttelefonen vår 

Den «deprimerende» forskningen hun henviser til, viser at vi i mer eller mindre grad er blitt avhengige av smarttelefonen. Faktisk tar vi i gjennomsnitt opp smarttelefonen vår hvert tiende minutt.

– Ole Petter Hjelle viser til at hvis ungdommene våre bruker smarttelefonen like mye som vi gjør nå videre i livet, vil en gjennomsnittsnordmann når de er 80 år ha brukt 8-11 år foran denne dingsen. Dette må vi snart gjøre noe med, sier Evertsen.

Forskningen hun har sett på gjelder både barn, ungdom og skjermtid samt sosiale medier, men også foreldrenes egen skjermbruk. Men Evertsen mener ikke man skal gå helt bort fra skjerm.

– Jeg mener likevel at det kan være lurt å bli mer bevisste over hva vi bruker skjermene til og hvor mye vi er på skjerm, sier forskeren.

– Ikke sunt med overdrevent fokus på seg selv 

Evertsen mener at det ser ut til å være stor forskjell på hvilken skjerm og innhold det er snakk om.

– All skjerm kan ikke sees under ett. Det er en stor forskjell på å se en film på TV sammen med familien eller med venner enn å sitte alene tre timer på en smarttelefon og se på korte videosnutter.

Hun legger til:

– En TV er jo også en skjerm, men her kan ingen kontakte ungene direkte. Alle i rommet kan se på hva barnet ser på, og den kan heller ikke tas under armen. 

Den frarøver deg ikke samspill på samme måte som en smarttelefon, mener hun.

Forskeren peker på et annet aspekt – at på TV har du heller ikke mulighet til å se på deg selv.

Smarttelefonene oppfordrer til å snu kamera. Sosiale medier legger opp til å publisere selfies.

– Da er det naturlig at vi får et overdrevent fokus på å følge med på deg selv. Det kan jo umulig være sunt med dette fokuset på seg selv hele tiden som man får ved selfies og snaps, sier hun.

For mye for hjernen

Evertsen blir ofte kontaktet for å holde foredrag om barn og skjerm. 

– Det er flere eksperter som beskriver at hjernen vår mest sannsynlig ikke er designet for å håndtere denne mengden informasjon, sier forskeren.

I tillegg ser skjerm ut til å gå utover søvnen. Og for barn er det helt essensielt med nok søvn for å ha et nervesystem og en hjerne i balanse. Likevel har utfordringer med søvn blant barn og unge økt i hele verden.

Det er ikke bare mengden søvn som påvirkes, men også søvnkvalitet. Studier viser at skjermbruk før leggetid påvirker barns søvnkvalitet negativt. 

Smarttelefoner på barnerommet påvirker barn og unges søvnkvalitet, og er assosiert med psykososiale problemer.

– Søvn er avgjørende for barnehjernen og nervesystemets restitusjon. Skjermen ser ut til å påvirke søvnkvaliteten i mye større grad enn først antatt, sier Evertsen.

– Ikke så enkelt å logge av 

Det er mange som mener at barn og unge i dag bare er nødt til å logge av mer. Men det er ikke så enkelt, mener forskeren. 

Appene vi bruker er nemlig designet for å spille på belønningssystemet vårt – dopamin – slik at vi blir avhengige.

Flere internasjonale studier viser at mye bruk av smarttelefon og iPad for de yngste, særlig sårbare barn, henger sammen med forsinket kognitiv, språklig og sosial utvikling.

– Hvis barn kontinuerlig reguleres med skjerm, så får de kun erfaring med avledning og ikke reguleringsstøtte fra mennesker de hører til hos, sier hun.

Mindre mening i livet

I en nyere norsk studie blant unge voksne fant man et tydelig mønster: Mer tid på skjerm hang sammen med flere psykiske plager og lavere opplevelse av mening i livet. 

Sosial deltakelse hang sammen med bedre psykisk helse. Kontakt med naturen fremmer mer opplevelse av mening.

Evertsen mener resultatene tegner et bilde av at skjermbruk kan henge sammen med psykisk uhelse særlig når den tar plass på bekostning av aktiviteter som gir fellesskap, tilhørighet og opplevelse av mening.

En annen studie med 600.000 ungdom fra 42 land fant at mer enn 75 minutter med skjerm for jenter og 105 for gutter påvirket mental helse negativt.

– Skjermen stjal med andre ord tid fra å være fysisk aktiv. Dess mer aktiv ungdommene i studien var dess mindre psykisk uhelse rapporterte de, sier forskeren.

Mer fysisk aktive uten skjerm 

En dansk studie fulgte 89 familier og delte dem inn i 2 grupper. Den ene gruppa måtte levere inn smarttelefoner og nettbrett i 2 uker. I tillegg fikk de redusert skjermtid til mindre enn 3 timer per uke, altså TV. 

Den andre gruppa fikk beskjed om å fortsette med skjermbruken som vanlig.

Det de fant, var at barn i gruppe 1 var i snitt aktive 45 minutter mer per dag enn barn i kontrollgruppa. Og at forskjellen var størst i helgene.

– Forskerne bak denne danske studien er noen av de første som påpeker at mye skjermtid hos barn bør anses som et folkehelseproblem. Og det stiller jeg meg bak, sier Evertsen.

Foreldre mindre sensitive når de er på smarttelefonen sin 

Forskningen viser også uheldige sider av at foreldre er mye på skjerm når de er sammen med ungene sine. Dersom foreldrene er på smarttelefonen sin når de er sammen med barna, så er de mindre sensitive overfor dem.

– Det vil si at en av hovedingrediensene for barns utvikling blir trua. De responderer også mindre når barna prøver å få kontakt med dem. De var oftere sinte i kommunikasjonen når barna ikke ga opp forsøket om å oppnå kontakt, sier forskeren.

I tillegg var det høyere konfliktnivå i disse familiene.

– Det ser ut som at vi ikke har funnet en god måte å forholde oss til skjermene på, sier Evertsen.

Ungdommer mer ensomme  

Evertsen er uenig i påstanden om at barn og unge må få bruke mye tid på smarttelefonene sine fordi det er deres måte å være sosiale på.

– Jeg er ikke imot skjermbruk, men jeg mener at det ser ut til at vi sliter med å finne en fornuftig bruk av skjermen, sier Evertsen, og legger til:

– Aldri før har ungdommene våre hatt flere arenaer til å være sosiale, dog digitalt. På verdensbasis så ser en at de aldri har følt seg så ensomme som i dag. Utenforskapet i skolene ser også ut til å ha økt over hele verden etter smarttelefonene kom, sier hun.

– Vi må regulere skjermbruken 

Forskeren tolker forskningen som om at ungdommene selv sier at de ønsker løsninger på problemet.

– Jeg mener at vi som foreldre ikke gjør jobben vår hvis vi lar denne gå. Mange sier at man bare må følge med som forelder, men det har vi ikke sjanse til. I stedet må vi heller hjelpe dem til å logge mer av, sier Evertsen.

De trenger smarttelefonfrie soner på skole og hjemme, mener hun. Utfordringen er for stor for enkeltpersoner. I stedet trengs regulering av systemet, mener hun.

Et eksempel er studier fra Norge, England og Australia med mobilforbud i skoler. En studie viser at jenters kontakt med helsevesenet på grunn av psykisk uhelse sank med opptil 60 prosent når skolene hadde mobilforbud. 

4 år etter forbudet sank óg jentenes opplevelse av å bli mobbet med 43 prosent, og de fikk i tillegg bedre karakterer. De sårbare elevene fikk mest gevinster av forbudet. Det var også mer positiv samhandling i friminuttene og mer engasjerte elever i timene.

– Ta livet tilbake i den fysiske verdenen 

Forskeren tenker at det ikke bare er skjermen i seg selv som påvirker oss, men det skjermen tar fra oss. 

– Vi foreldre kan kanskje i større grad støtte og oppfordre barna våre til å være mer ute, bevege kroppen og se inn i andres ansikter for å kommunisere, sier hun.

Foreldre bør i større grad gi unge mulighet til å prøve ut ting selv. Da får de bli kjent med kraften i seg selv, mener forskeren.

– La dem få bevege seg, sykle, gå og bruke skrotten. Lær dem å bidra i hjemmet. Å få bidra i egen flokk gir dem en følelse av at det er behov for dem. Det gir dem selvtillit og opplevelse av at deres bidrag betyr noe – at de trengs, sier hun.

– Ungdommen kan ikke analoge samspill 

Lærer Helga Gjesteland utenfor skole
– Ungdommen kan ikke analoge samspill, og de kan ikke «small talk», sier lærer Helga Gjesteland ved Gand videregående skole i Sandnes.

Forskeren får støtte av lærer Helga Gjesteland ved Gand videregående skole i Sandnes. Hun har vært lærer i over 15 år og mener det er mer uro blant elever i dag enn bare noen år tilbake. 

Det skyldes i stor grad smarttelefoner og sosiale medier, mener hun.

De bidrar ifølge henne til at mange elever mangler evne til analoge samspill, har dårligere konsentrasjonsevne og at de bruker smarttelefonen sin som en trygghet og søker den så fort noe blir ubehagelig.

– Ungdommen kan ikke analoge samspill, og de kan ikke «small talk». Med en gang klokken ringer til friminutt, så må de hente telefonene fra mobilhotellet for å ha den som trygghet. De søker den så fort noe er ubehagelig for da ser de litt «busy» ut, sier læreren.

Unge bør kjede seg mer 

Læreren mener at barn og unge i større grad bør legge bort smarttelefonene og snakke, spille spill, eller bare «orke» å kjede seg i større grad.

– Foreldre må også se sin rolle i dette og kanskje tørre å overlate barna sine mer ansvar, og ikke ta over for fort. Ting de klarer selv, kan de jo gjøre selv, sier Gjesteland.

Hun har hatt flere elever som gruer seg for å gå ut i praksis fordi de da må gjøre ubehagelige ting som å presentere seg selv den første dagen.

– Du skulle tro de kan dette når de er aktive på sosiale medier og utleverer seg selv der, men det er kanskje fordi de da er gjømt bak en skjerm. Det blir nok veldig annerledes når de må stå i en lignende situasjon og «utlevere» seg selv ansikt til ansikt, sier hun.

Foto av rektor Ingrid Sejersted
– Jeg tror dette må opp til de som kan lage lover og regler – de må hjelpe oss. Og foreldrene må engasjeres i større grad, for de vet ikke nok om hva som foregår, sier Ingrid Sejersted, rektor ved Torstad ungdomsskole i Asker.

– Skolen klarer ikke å håndtere det alene 

Ingrid Sejersted er rektor ved Torstad ungdomsskole i Asker. Hun har hatt har store utfordringer med ting som skjer på sosiale medier, som også bringes inn i skolen.

– Vi har hatt mobilfri skole i mange år, men jeg mener at det i tillegg burde vært en aldersgrense på sosiale medier på i alle fall 15-16 år. Barn og unge klarer ikke å håndtere dette, sier hun.

Rektoren mener at selv om skolene gjør det de kan, så trenger de hjelp av politikere og foreldrene. Hun mener det er trist å oppleve at elever gruer seg til å gå på skolen på grunn av hva som har skjedd på sosiale medier. Dette er noe som har eskalert de siste ti årene, legger hun til. 

– Jeg tror dette må opp til de som kan lage lover og regler – de må hjelpe oss. Og foreldrene må engasjeres i større grad, for de vet ikke nok om hva som foregår. 

Rektoren har fått med seg den nasjonale bevegelsen «smarttelefonfri barndom», og heier frem tiltak som disse. 

– Jeg heier på slike tiltak. For å sørge for at barna har det trygt og godt på skolen, så må vi ha foreldrene med på banen. Skolen klarer det ikke alene, sier hun.

Referanser:

John S. Hutton mfl.: Associations Between Screen-Based Media Use and Brain White Matter Integrity in Preschool-Aged Children. JAMA Pediatrics, 2020. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2019.3869

Ilaria Montagni, Elie Guichard og Tobias Kurth: Association of screen time with self-perceived attention problems and hyperactivity levels in French students: A cross-sectional study. BMJ Open, 2016. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2015-009089

Sukhpreet K Tamana mfl.: Screen-time is associated with inattention problems in preschoolers: Results from the CHILD birth cohort study. PLOS ONE, 2019. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0213995

Brae Anne McArthur, Suzanne Tough og Sheri Madigan: Screen time and developmental and behavioral outcomes for preschool children. Pediatric Research, 2022. https://doi.org/10.1038/s41390-021-01572-w

Asaduzzaman Khan mfl.: Dose-dependent and joint associations between screen time, physical activity, and mental wellbeing in adolescents: An international observational study. (Sammendrag). The Lancet Child & Adolescent Health, 2021. https://doi.org/10.1016/S2352-4642(21)00200-5

Jesper Pedersen mfl.: Effects of limiting recreational screen media use on physical activity and sleep in families with children: A cluster randomized clinical trial. JAMA Pediatrics, 2022. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2022.1519

Anita Johanna Tørmoen mfl.: A nationwide study on time spent on social media and self-harm among adolescents. Scientific Reports, 2023.  https://doi.org/10.1038/s41598-023-46370-y

Kaitlyn Burnell mfl.: The effects of social media restriction: Meta-analytic evidence from randomized controlled trials. SSM – Mental Health, 2025. https://doi.org/10.1016/j.ssmmh.2025.100459

Tara C. Thiagarajan, Jennifer Jane Newson og Shailender Swaminathan: Protecting the developing mind in a digital age: A global policy imperative. Journal of Human Development and Capabilities, 2025. https://doi.org/10.1080/19452829.2025.2518313

Powered by Labrador CMS