Hun ble funnet i en grav på Rege, like ved dagens Stavanger lufthavn, i 1881. Hun var en av de sterke kvinnene i det tidlige bronsealdersamfunnet på Jæren, og dermed i Norge.

– Bronsesmykkene hennes har skint i lyset fra solen, gitt henne solens kraft og trolig signalisert hennes status som kultleder og del av en elite, sier bronsealder-ekspert Kristin Armstrong-Oma.

Hun er også direktør ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, professor i arkeologi, og bronsealder-entusiast.

Jæren i Norge, Jylland i Danmark og Skåne i Sverige var veletablerte sentrum for en sør-skandinavisk høykultur i bronsealderen.

Søstergraven til dansk nasjonalskatt

Graven hennes regnes som søstergraven til en dansk nasjonalskatt, ja, nærmest et dansk ikon, nemlig den berømte Egtvedpiken. 

Allikevel er Regekvinnen nærmest ukjent i Norge. Det vil si, utenfor arkeolog-kretser. Blant arkeologer nyter hun superstjerne-status.

Se video med gjenstandene fra Regekvinnens grav og Egtvedpiken.

Egtvedpiken døde i slutten av tenårene. Hun ble begravd i en kiste laget av en uthult eikestamme i en stor haug sør på Jylland for rundt 3300 år siden. 

Eikekisten sørget for at hele kroppen hennes, med hud og hår og klær, var bevart da arkeologene fant henne i 1921.

Arkeologene var rystet over antrekket hennes

– Arkeologene som gravde ut haugen var menn, og de var lettere rystet over antrekket hennes, humrer Kristin Armstrong-Oma.

Egtvedpiken var nemlig lettkledd – i en enkel kortermet topp med bar midje, og et kort skjørt sammensatt av snorer. Det hele ble oppfattet som svært usømmelig.

Regekvinnen var trolig kledd på samme måte da hun ble begravet. For selv om drakten ikke var bevart, hadde hun like smykker som Egtvedpiken. 

Dessuten hadde hun små bronse-sylindre som har vært festet til snorene i skjørtet.

– I Nord-Europa hadde kvinnene standardisert drakt og smykker. Det viser at det må ha vært nær kontakt mellom dem. Regekvinnen og andre bronsealderkvinner i Rogaland var del av det samme nettverket som Egtvedpiken, forteller Kristin Armstrong-Oma.

Omreisende yoga-utøver og prestinne?

Den tette kontakten over Skagerrak til Nord-Jylland, gjorde Jæren og Rogaland til del av en felles-europeisk bronsealderkultur. Rogaland er derfor spesielt rikt på praktgjenstander, graver, helleristninger og gårder fra bronsealderen.

– Både levesett og gjenstander i Rogaland røper et europeisk fellesskap. Felles symbolspråk og religiøse ideer åpnet for alliansebygging og handel over store avstander. Det styrket også den lokale makteliten, sier Kristin Armstrong-Oma.

Arkeologene tror Regekvinnen kan ha hatt en sentral rolle i bronsealderens solkult. Utøvingen av denne kulten kan ha inkludert fysiske og meditative øvelser som minner om vår tids yoga. 

Det er nemlig funnet yoga-liknende illustrasjoner i form av helleristninger og små figurer.

– Kanskje var kvinnene som ble gravlagt med disse smykkene og denne drakten omreisende yoga-utøvere og prestinner? sier arkeologiprofessoren.

Svært rikt funn

Regekvinnens grav er en av de mest omfattende og komplette gravene fra bronsealderen i Norge. Smykkene hennes er noen av de aller fineste draktsmykkene som er funnet her i landet. 

Smykkehistorikere ser likheter mellom Regekvinnens smykker og moderne bunadsøljer.

Regekvinnens smykker befinner seg i dag på Arkeologisk museum i Stavanger. Her kan du se dem utstilt i all deres prakt – kvinnen er representert gjennom smykkene, og plassert i sentrum av rommet.

Tar du turen ut til Sola, kan du også oppleve å gå inn i selve graven hennes, som er restaurert. Gravkammeret ligger åpent.

Nytt trossystem

De flate områdene på Jæren, Jylland og sør-Sverige var fruktbare og lette å avskoge. Det gjorde dem ideelle for jordbruk og husdyrhold, forklarer forskeren.

Dette åpnet for storgårder, bygging av langhus til storfamilien og husdyrene, og mer lagdelte samfunn. Det siste viser blant annet gravleggingen i storhauger.

I takt med innføringen av jordbruk og større avhengighet av naturkreftene, kom også et nytt trossystem, med søkelys på solen, forteller Armstrong-Oma.

Solsymboler er allestedsnærværende både i eldre og yngre bronsealder. Myten om solen har vært sentral både i religion og ritualer, og den livgivende solen er gjengitt på helleristninger og bronsegjenstander

– Solkulten reflekterte trolig en reell frykt for at solen ikke skulle stå opp neste morgen. Det skyldtes at jordbrukssamfunnet var avhengig av solen for å få grøde, sier Armstrong-Oma.

De feiret solens ferd over himmelen

– Solsymbolet er knyttet til fenomen på himmelhvelvet og tilbeding av solen, der solens ferd over himmelen ble feiret. Det bunner i en annen forståelse av tiden og livet der tiden ikke er en rett linje, men en syklus som følger døgnet og året, sier Kristin Armstrong Oma.

På helleristningene i Rogaland er solen avbildet sammen med skip, dyr og fotavtrykk. Skipet og dyrene var solens hjelpere på dens ferd over himmelen og gjennom døgnet, forklarer forskeren. 

Solen var helt sentral i verdensoppfatningen og i alle handlinger i menneskenes liv.

Skipene på helleristningene likner til forveksling vikingskip – men uten seil – 2000 år før vikingtiden.

– Solsymbolet slik vi møter det i helleristninger og skinnende bronsegjenstander, reflekterer den store fortellingen om hvordan verden egentlig hang sammen, utdyper Armstrong-Oma.

I denne fortellingen fraktet skip og hester solen over himmelen på dagtid. Om natten hjalp fugler, fisk og slanger solen på ferden gjennom havet og mot soloppgangen i øst.

Bronselurene fra Revheim

På skandinaviske helleristninger kan vi se to lurblåsere som opptrer sammen på skip og i prosesjon.

I 1894, dypt nede i en myr, fant en gardbruker på Revheim i Stavanger to bronselurer som arkeologene tror kan ha blitt brukt i slike prosesjoner. Les mer om Revheimfunnet i Store norske leksikon.

De to bronselurene som ble funnet i Revheimsmyra er unike i sitt slag i Norge, forklarer forskeren. De har register i naturtoner, er stemt i samme grunntone og er speilvendt i forhold til hverandre. Det er tegn som tyder på at de ble brukt sammen.

Bronsealdermenneskene så på myr og vann som hellige steder, og en portal til den andre verdenen. Ofringer i myr og vann sikret seier i krig, trygg reise i dette og det andre livet, at solen sto opp neste morgen, god grøde og trygge hjem.

I likhet med Regekvinnens smykker, befinner bronselurene fra Revheim seg i temautstillingen om bronsealderen på Arkeologisk museum i Stavanger. Der kan du også høre lyden av lurene.

Ny teknologi og sterke kvinner

Bronse er en legering av kobber og tinn, og produksjonen var komplisert.

– Siden kobber- og tinnkildene lå langt fra hverandre, på så ulike steder som Irland, sørkysten av England, Spania og Alpene, var utnyttelsen av dem til bronse avhengig av nettverk på tvers av det europeiske kontinentet, sier Kristin Armstrong-Oma.

I Rogaland er det funnet flere kvinnegraver fra starten av bronsealderen enn mannsgraver.

– Det viser at kvinner hadde en fremtredende posisjon i samfunnet. Også plasseringen av gravene peker på det. De lå høyt i landskapet med utsikt over havet og jordbrukslandskapet, sier Kristin Armstrong-Oma.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Elevene var overraskende positive til denne lesemetoden

• 

  Lærerne fikk bedre støtte til å lede klassene sine: Resultatene er tydelige

• 

  Ny forskning setter Einstein på prøve

• 

  Noen av Norges vakreste minnetavler er ferdig restaurert – en av dem skiller seg ut

• 

  Digital skole: Alle er enige om at lærerne trenger hjelp, men ingen foreslår hvordan

• 

  – Barna våre er i ubalanse

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text