Universitetet i Sørøst-NorgeUniversitetet iSørøst-Norge
Publisert
– Forskningen viser at antallet plasseringer og flyttinger er den faktoren som har tydeligst innvirkning på trivsel, sier Vibeke Krane.
Hun er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og en av forfatterne av den nye rapporten.
Forskerne har kartlagt nærmere 200 norske og internasjonale studier om barns egne opplevelser av å bo midlertidig borte fra hjemmet.
De har også sett på hvilke konsekvenser det har for dem.
Hva er forskjellen på en frivillig plassering og en omsorgsplassering?
Barn kan flyttes til fosterhjem på basis av to forskjellige vedtak: Vedtak om et frivillig hjelpetiltak, eller vedtak om en tvungen omsorgsovertagelse. Dette siste kalles en omsorgsplassering.
Der omsorgen for barnet er overtatt av barnevernstjenesten ved vedtak i nemnda, utfører fosterforeldre omsorgen på vegne av barnevernstjenesten.
Der det foreligger plassering i fosterhjem basert på frivillig hjelpetiltak, utfører fosterforeldre omsorgen på vegne av barnets foreldre.
Kilde: Norsk fosterhjemsforening
– Gode og trygge relasjoner er
avgjørende
– Dersom barnet utsettes for nye flyttinger og brudd i relasjoner, har dette en rekke negative konsekvenser, sier professor Vibeke Krane.(Foto: USN)
Ustabile forhold i fosterhjemmene eller hyppige flyttinger har store negative konsekvenser på kort og lang sikt, ifølge den nye rapporten.
Barn
opplever midlertidighet og ustabilitet i omsorgsplassering som svært vanskelig, slår forskerne fast.
– Gode og trygge relasjoner er helt
avgjørende for stabilitet og trivsel under og etter slike flyttinger.
Kvaliteten på disse relasjonene har stor betydning for barnas langsiktige
tilpasning og livskvalitet, sier Krane.
Forskningen viser at barn
og unge som barnevernet må ta over omsorgen for, generelt har forhøyet risiko for psykiske helseplager.
Ofte er dette en følge
av tidligere traumer og mangel på omsorg og sosial støtte.
God omsorg påvirker livskvalitet langt inn i voksen alder
– Dersom barnet utsettes for nye flyttinger og
brudd i relasjoner, har dette en rekke negative konsekvenser, sier Krane.
Når barn og unge blir flyttet ofte og mye, kan de blant annet oppleve skolebytter og brudd på relasjoner.
De kan også få følelsesmessige
og atferdsmessige reaksjoner og psykiske helseutfordringer. På lang sikt gir
dette økt risiko for sosial ekskludering og marginalisering.
Stabile plasseringer kan bidra til
motstandsdyktighet. Slike stabile oppvekstforhold kan redusere symptomer hos barn som har hatt det vanskelig.
Barnevernet må prioritere tiltak som gir stabilitet
Formålet med rapporten er blant annet å gi
videre anbefalinger for tiltak og forskning som skal forbedre
barnevernssystemet.
Forskerne anbefaler barnevernet å utforske
alternativer til flytting. De anbefaler også å utvikle prosesser for vurderinger og
beslutninger som er bedre tilpasset barn og unges behov.
Annonse
Stabilitet og
kontinuitet i fosterhjem og relasjoner til fagpersoner er avgjørende for barns
livskvalitet.
Derfor må barnevernet prioritere tiltak som fremmer stabil omsorg, mener forskerne bak rapporten.
Det innebærer å sikre trygge og
støttende relasjoner og kontinuitet i oppfølgingen, utdyper Krane. Det må også legges til rette for reell medvirkning for barn
og unge.
– I tillegg bør fosterforeldre gjennom omfattende godkjenning, opplæring og
veiledning. Målet er å forhindre ustabile
fosterhjem og brudd, sier Krane.
De anbefaler også ansatte i barnevernet å
opprettholde gode og stabile relasjoner med barn, ungdommer og deres foreldre – både før, under og etter flytting. Det bør også legges til rette for kontakt med
søsken og biologisk familie.
– Vi anbefaler at barnevernet prioriterer
tiltak som fremmer støttende og
trygge relasjoner. Og barn og unge bør involveres i
beslutningene som gjelder omsorgsplassering, sier Krane.
Skrevet av forskere ved
Universitetet i Sørøst-Norge og Sintef.
Fra USN deltok forskerne Mona
Sommer, Moses Deyegbe Kuvoame, Ketil Eide, Reidun Follesø og Vibeke Krane.
En kunnskapsoppsummering av
194 vitenskapelige, fagfellevurderte artikler og 13 nasjonale rapporter. De
fleste studiene er gjennomført i Europa og USA.
Rapporten er en del av
prosjektet Barns behov for kontinuitet i barndommen. Prosjektet er initiert av Bufdir
og går fra 2024-2028. Prosjektleder fra USN er Vibeke Krane.
Prosjektet skal gi et
kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle tjenester som fremmer kontinuitet og
forutsigbarhet i barns oppvekst.
