Gode fysiske og visuelle omgivelser er viktige for personer med autisme eller annen form for nevrodiversitet, som blant annet ADHD og Tourettes syndrom.

Tidligere forskning viser at belysning og fargevalg kan ha betydning for atferd og velvære for denne gruppen. 

En gruppe forskere har nå undersøkt forskningen på feltet. De ble skuffet: 

– Det er en betydelig mangel på framgang i dette forskningsfeltet.

Det sier forsker Veronika Zaikina ved institutt for optometri, radiografi og lysdesign på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

Litteraturstudiet har hun gjort sammen med Hanne-Mari Schiøtz Thorud, Susanne Færdi Rustad og Helle K. Falkenberg

Forskerne har flere gode råd til dem med omsorg for barn med autisme, selv om forskningen påviste en rekke mangler på kunnskap på området.

Naturlig lys og indirekte lys er bra 

Flimrende lys fra gamle lysstoffrør kan utløse hypersensitivitet og ubehag for mennesker med autisme. Billige LED-armaturer kan gi lignende effekt. 

Fire av studiene forskerne undersøkte, viste at belysning også påvirker atferd hos personer med autisme. For eksempel kan demping av lys i et kunstig opplyst rom, forbedre mestringsevne.

Dersom lyset blir for svakt, kan det skape forvirring. Det gjelder dermed å finne riktig nivå for den enkelte. 

Undersøkelsen gir grunnlag for å anbefale mest mulig naturlig lys. Det kan gjerne komme fra takvinduer eller vinduer høyt på veggen. Hvis dette er vanskelig å få til, kan for eksempel plisségardiner monteres på nederste del av vinduene, anbefaler Zaikina. 

Det siste kan også forhindre distraksjon når det skjer mye på utsiden, sier hun.

Når dagslys ikke er tilgjengelig, vil varmt lys som likner lys fra gamle lyspærer kunne fungere bra.

Zaikina anbefaler å bruke taklamper med indirekte lys og stålamper tilpasset aktivitet. Med indirekte lys mener hun en skjermet lyskilde eller lys rettet mot taket.

Farger kan også ha betydning for atferd 

Flere av studiene forskerne analyserte, viste at pastellfarger kunne være mer beroligende enn sterke farger. Farger som brunt, hvitt og milde blå- og grønntoner ble trukket fram som bra. 

Mørke farger ble koblet til uro og ubehag hos barn med autisme. 

Men her er det viktig å være oppmerksom på at dette kan variere med hvilken nevrodiversitet man har, forteller Veronika Zaikina: 

– Barn som har lett for å bli overstimulert, vil ha nytte av duse farger. Men barn som er understimulert, kan heller ha nytte av sterkere fager. Så her er det viktig å kjenne sitt barn før man maler om barnerommet.

Viktig å ta hensyn til på skoler

Susanne F. Rustad har bidratt i studien. Hun har også skrevet en masteroppgave om effekten av belysning og farger på barn og voksne med autisme. 

I sin siste jobb som spesialpedagog i barneskoler, kartla hun elevers sensitivitet og preferanser for blant annet lys og farger: 

– Dette er områder elever bør bli lyttet til og tatt på alvor. Det kan nemlig være både store individuelle forskjeller og det kan ha stor betydning for elevers trivsel og læringsmiljø, sier hun. 

Rustad understreker også at det trengs mer forskning for å kunne få konkrete verktøy for å gjøre dette på en mer presis og kvalitetssikret måte. 

Skuffende få konkrete målinger 

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene forskerne gjorde i sin gjennomgang av forskningen på området, er hvor lite konkret forskningen faktisk er. Dette til tross for at temaet er mye omtalt. 

Mange studier beskriver hva som oppleves som god eller dårlig belysning for autistiske personer. Men svært få oppgir målbare verdier som kan brukes i praksis. 

Forskerne i studiene skriver ofte at lyset var «for sterkt», at flimmer virket forstyrrende eller at dagslys hadde en positiv effekt. Likevel mangler det som regel informasjon om hvor sterkt lyset faktisk var eller hvilken type flimmer lyskildene ga. 

Forskerne fra USN mener det dermed blir vanskelig å oversette funnene til tydelige råd for skoler, boliger og helseinstitusjoner som ønsker å tilrettelegge bedre. 

Konsekvensen er at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er for uklart til å gi presise anbefalinger. De kan for eksempel ikke si noe om hvilke lysnivåer man bør ligge over eller under. De kan heller ikke si noe om hvor grensen går for uakseptabel blending. 

Unngå eldre lysstoffrør

Ett funn peker seg likevel tydelig ut:

Lysstoffrør – særlig eldre typer – går igjen som en problematisk lyskilde. 

Mange beskriver dem som harde, flimrende og stressende. For noen kan de også virke distraherende. 

Forskningen gir derfor et relativt klart varsel om å være varsom med denne typen belysning.

Forsømmelse av nevrodiverse 

Zaikina er lei seg for at studien deres viser en generell forsømmelse av belysningsdesign for dem med autisme eller annen nevrodivergens i miljøene for arkitektur og design. 

Antallet forskningsstudier om dette øker sakte. Men fraværet av spesialister på belysning i forskerteam hemmer utviklingen av tilstrekkelig dokumentasjon av riktig design for belysning. 

Oppsummert viser litteraturstudiene at riktige lys og farger har betydning for hvordan folk med autisme har det. Flere positive atferdsendringer ble dokumenter.

Zaikina påpeker derfor at det er viktig at ny forskning gjøres med utgangspunkt i ulike og konkrete, målbare parametre for lys og farge.

Hun understreker også at det er viktig at ny forskning tar hensyn til at det finnes ulike former for nevrodivergens: 

– Vi vet nå at sensitivitet, atferd og preferanser for lys og farger varierer betydelig avhengig av type autisme. Da er det viktig at nye forskningsprosjekt deler deltakere i grupper basert på det.

Referanser:

Veronika Zaikina mfl.: Systematic Literature Review: Indoor Lighting and Color Effects on Persons With ASD. Sage Journals, 2025. Doi.org/10.1177/19375867251373096

Ketan Parmar mfl.: Visual Sensory Experiences From the Viewpoint of Autistic Adults. Front. Psychol., 2021. Doi.org/10.3389/fpsyg.2021.633037  

Ashwini Sunil Nair mfl.: A case study on the effect of light and colors in the built environment on autistic children’s behavior. Front. Psychiatry, 2022. Doi.org/10.3389/fpsyt.2022.1042641

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Ny rapport om barnevern: Store negative konsekvenser for barn som må flytte ofte

• 

  Dette må du gjøre hvis du oppdager redusert motorisk utvikling hos barnet

• 

  Bråstopp for selvkjørende buss

• 

  Hjemmekontor noen dager i uka? Her er forskernes råd

• 

  Lys kan være farlig – slik unngår du å bli blendet av motgående biler

• 

  Forskeren lærer å bli ærfuglvokter

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER