Universitetet i Sørøst-NorgeUniversitetet iSørøst-Norge
Publisert
Det snakkes mye om selvkjørende busser,
autonome ferger og intelligente transportsystemer. Vi ser dem i pilotprosjekter
og politiske strategier.
Likevel preger de i liten grad hverdagen vår.
Ifølge forsker Rocky Mahmud ved Universitetet i Sørøst-Norge er det ikke teknologien som stopper oss. Det er skaleringen.
Det betyr at det er krevende å utvide fra én buss eller ferge til flere.
Autonome løsninger fungerer ofte godt når de testes i kontrollerte omgivelser, forklarer han. De kan navigere, stoppe, unngå hindringer og levere tjenester på en trygg måte.
– Likevel faller altfor mange prosjekter sammen i det øyeblikket de skal gå fra én båt, én buss, ett lager – til hundre, sier Mahmud.
Ifølge Rocky Mahmud ved Universitetet i Sørøst-Norge er det ikke teknologien som stopper oss. Det er skaleringen.(Foto: Privat)
Selvkjørende busser og ferger er ennå et stykke unna
Det er tre hovedgrunner til det, ifølge forskeren:
1. Strategisk forvirring: Selskapene må velge om de skal bygge et nytt marked selv, støtte seg på
etablerte giganter eller bygge hele verdikjeden. De fleste prøver alle veier
samtidig – og ender uten en tydelig retning.
2. Mangelfulle forretningsmodeller: Autonome løsninger må leveres som tjenester, ikke produkter. Men i møte med
virkelige kunder, ulike land og uforutsigbar regulering ryker regnestykkene.
3. Sårbart system for samarbeid: Autonomi krever samarbeid mellom teknologiselskaper, produsenter, operatører,
kommuner, reguleringsmyndigheter og investorer. Når én faller fra – faller alt.
Samfunnet mister gevinster
– Resultatet er at teknologien står
igjen i pilotfasen og samfunnet mister gevinster vi sårt trenger. Når autonome
løsninger ikke skaleres, får det konsekvenser langt utover teknologimiljøene,
sier Mahmud.
Han nevner flere eksempler:
Flere køer og høyere kostnader.
Høyere utslipp.
Dyrere og mindre fleksible kollektivtilbud.
Større mangel på arbeidskraft i transport, helse og logistikk.
Mindre teknologiske fortrinn for Norge.
– Autonomi er ikke lenger science
fiction. Det er et av de viktigste verktøyene vi har for å sikre et
bærekraftig, trygt og effektivt samfunn. Men gevinsten kommer bare hvis
teknologien faktisk tas i bruk, sier Rocky Mahmud.
De som lykkes gjør disse tre tingene annerledes
Forskningen hans viser at selskaper som
lykkes med skalering gjør tre ting annerledes enn andre.
1. Gjennomfører en ærlig evaluering
De tester teknologien grundig. Så analyserer de markedet og
velger en realistisk strategi for skalering, som henger sammen med hvilke
ressurser og partnere som de har.
2. Optimaliserer forretningsprosessen
De justerer forslagene sine underveis,
bygger leveransemodeller som tåler volum, og utvikler tjenester sammen med
kundene – ikke for dem. På den måten sikrer de at løsningene skaper økonomisk
verdi for kundene.
3. Bruker nettverkene sine aktivt
De lar partnere være medeiere i løsningen,
deler data og innsikt og bygger strukturer som kan kopieres fra marked til
marked.
Kort sagt: Selskapene lykkes ikke fordi
de har best teknologi, men fordi de klarer å organisere seg smart, forklarer forskeren.
Norge kan ta ledelsen
Forskningen peker på én tydelig politisk
anbefaling: Norge trenger et bedre regelverk for autonome løsninger.
– I dag tar det måneder – ofte år – å få
avklart hvordan autonome løsninger kan brukes i det offentlige rom. Når
byråkratiet beveger seg sakte, dør innovasjonen lenge før teknologien får en
sjanse, sier Rocky Mahmud.
Han peker på at støtte til forskning og
utvikling ofte tildeles store, etablerte selskaper, og sier en del av
denne støtten bør gå til oppstartsbedrifter.
– Det er slik Norge kan ta ledelsen i en
global bransje som vokser raskt, sier forskeren.
Forskningen til Rocky Mahmud
bygger på 71 dybdeintervjuer med 16 små og mellomstore leverandører av autonome
løsninger i Europa, og samarbeidspartnerne deres.
Målet har vært å forstå hvordan slike
markeder vokser og utvikler seg over tid gjennom ulike faser.
