En gjennomgang av 2,5 millioner medisinske studier avdekket nesten 3.000 falske referanser.
– Det kan undergrave tilliten til forskningen, sier Tove Godskesen som ikke selv har vært med på den nye studien.
Hun er professor ved Nord universitet og forsker på etiske utfordringer i helsetjenesten og i forskning.
En tolvdobling
Selv om det fortsatt er en liten andel av totalen, har falske referanser skutt i været de siste tre årene.
Fra januar 2023 til februar 2026 har antallet tolvdoblet seg, viser den nye studien.
Det er neppe tilfeldig at dette skjer samtidig som inntoget av språkmodeller som ChatGPT, Claude, Gemini og Copilot, ifølge forskerne ved blant annet Columbia University i USA.
At KI finner opp ting som ikke stemmer, er godt kjent. Likevel kan man spørre seg hvordan slike hallusineringer havner i vitenskapelige artikler.
Det kan handle om ren juks, skriver forskerne. Men det kan også skyldes ukritisk bruk av KI.
Kan ramme liv og helse
Forskere må åpne øynene, mener Godskesen.
– Dette med hallusinerte artikler er jo egentlig et teknisk problem.
– Men det blir jo et moralsk problem når forskeren ikke sjekker artikkelen, ikke leser den og så legger den inn i sine artikler, sier professoren.
I verste fall kan det ramme liv og helse, hvis det påvirker valgene til helsepersonell og pasienter.
– Kanskje man tar beslutninger på artikler som bygger på hallusinerte referanser, sier Godskesen.
Tove Godskesen er professor i sykepleie ved Nord Universitet.(Foto: Privat)
Sammenlignet med tidligere, mindre undersøkelser, er likevel antallet falske referanser lavt.
Men metoden bak den nye studien er konservativ, ifølge en av forskerne ved Columbia University, Maxim Topaz.
– Vi har bare skrapet borti toppen av isfjellet sier Topaz til Nature News.
Forskerne saumfor artikler med åpen tilgang i den medisinske databasen PubMed. Så sjekket de om hver av studiene disse refererte til, faktisk eksisterte i flere forskjellige databaser.
Verst i oversiktsartikler
Resultatene viste at artikler som oppsummerer forskningen på et felt, skilte seg ut negativt.
Slike oversiktsartikler hadde i gjennomsnitt 57 prosent flere falske referanser enn vanlige studier.
Og når henvisninger til forskning som ikke finnes, først har dukket opp, kan de være vanskelige å bli kvitt, påpeker Godskesen.
– Da blir det sånne zombiestudier som bare lever videre og blir refererert til og får nye siteringer, sier Godskesen.
Håper tidsskriftene tar mer ansvar
Utviklingen kommer på toppen av at bransjen har fått useriøse røvertidsskrifter som har profitt som eneste mål.
Nå håper professoren at de seriøse tidsskriftene vil ta mer ansvar for å luke ut falske referanser. Ideelt sett burde også firmaene bak språkmodellene ha tatt mer ansvar, mener hun.
– Jeg tenker at det må jo kunne gå an trene opp KI-modellene til å nekte å oppgi og finne opp vitenskapelige artikler, sier Godskesen.
Men forskere må også ta sin del av ansvaret, understreker hun.
– Setter man inn en hallusinert referanse i en artikkel, betyr det at du ikke har lest artikkelen, for den finnes jo ikke. Det er en slurvejobb. Så da er spørsmålet om vi i det hele tatt kan stole på disse artiklene, selv om de inneholder visse ting som er korrekt.
