Hvem er egentlig narsissisten?

Narsissisme er det nye buzz-ordet. 

Google ser en markant økning i søk på begreper som «narcissist», «how to deal with a narcissist» og «narcissist signs» de siste årene. 

Norske aviser nevner også stadig oftere fenomenet, og diagnosen trender i sosiale medier. På Store norske leksikon var artikkelen om narsissistisk personlighetsforstyrrelse en av de aller mest leste i 2025.

– Veldig mye av innholdet handler hvordan man gjenkjenner narsissister. Det å beskrive andre med en sånn sykdomsterminologi kan nok gi en følelse av kontroll. Men den det gjelder vil ikke nødvendigvis være enig.

Det sier psykolog og forsker Berge Osnes i podcasten UiB Popviten.

Det kan være en beskyttelsesmekanisme

Narsissisme er en personlighetsforstyrrelse hvor de viktigste kjennetegnene er grandiositet, behov for beundring og til dels manglende empati.

Det er vanskelig å vite hvor vanlig narsissisme er, men man antar at mellom 0.5 og 5 prosent av befolkningen har narsissistiske trekk. 

I Norge og Europa er ikke narsissisme en egen diagnose, men regnes som en personlighetsforstyrrelse.

– Vi tror at disse egenskapene har sammenheng med oppveksten. Hvis sårbare barn møter urealistisk høye forventninger kan de utvikle narsissistiske trekk som en beskyttelsesmekanisme, sier Osnes.

De fremstiller seg selv om spesielle og unike, fordi alternativet er å ikke være verdt noen ting, forklarer han.

Det er ofte svært følsomme for kritikk

For dem som har sterke narsissistiske trekk, kan trekkene gjøre det vanskelig å opprettholde gode og nære relasjoner over tid.

– De fleste av oss forventer en relasjon hvor man gir og tar, men det er vanskelig for narsissister. Der handler alt om dem og deres behov, sier Osnes.

Et annet kjennetegn ved mennesker som har sterke narsissistiske trekk, er at de ofte er svært følsomme for kritikk.

– De har et veldig svart/hvitt bilde av verden, hvor de ser seg selv enten som helt fantastiske eller helt ubrukelige. Vi kan se på den narsissistiske væremåten som et forsøk på å beskytte seg mot å føle seg utilstrekkelig – som igjen er tett knyttet til følelsen av skam, forklarer Osnes.

Det er vanskelig å ha en tett relasjon til dem

Frykten for å føle skam gjør at mennesker med mye narsissisme lett føler seg krenket av andre.

– Derfor kan det være vanskelig å ha en tett relasjon til noen med mye narsissisme. Man blir sliten av å måtte veie sine ord hele tiden. Å leve med noen som er så følsom for kritikk kan føles som å balansere på en knivsegg, sier psykologen.

Når man samtidig får lite støtte tilbake blir det en relasjon som koster mye, legger han til. 

I media og på sosiale plattformer deles det ofte tips om tegn man kan lete etter for å undersøke om andre er narsissister. 

Det er ikke vanskelig å oppdage slike trekk

I følge Osnes er det ikke særlig vanskelig å oppdage narsissistiske trekk.

– Både bekreftelsesbehovet og krenkbarheten spilles tydelig ut i sosiale relasjoner. Det er ikke sikkert disse trekkene kommer like godt frem i begynnelsen av en relasjon, men etter hvert som relasjonen modnes og man får større forventninger til gjensidighet, vil det bli lett å oppdage, sier han.

Han tror at fasinasjonen for narsissisme og å avsløre narsissistiske trekk sier noe om tiden vi lever i.

– Narsissisme er et begrep som har fått sitt eget liv i kulturen. Noe handler kanskje om sosiale medier og den selvpromoteringen vi finner der. Men jeg tror også at det gir folk et språk for vanskelige relasjoner og en måte å kategorisere opplevelser på, sier han.

Vi må være forsiktige med merkelapper 

Men psykologen mener at vi bør være varsom med å sette slike merkelapper på andre.

– Og jeg tror ikke noen blir mindre narsissistiske av å bli kalt narsissist. Da er det en bedre strategi å rydde i hva slags behov du selv har en i en relasjon, sier han.

Får du det du trenger fra relasjonen, og kan du gi dem det de trenger? Det er gode spørsmål å stille seg selv, mener psykolog og forsker Osnes.

Hør episoden «Avslør narsissisten» i lenken under: 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Regnmåleren din kan forbedre værvarsler

• 

  Har du sett disse fiskene?

• 

  Værfenomen i Stillehavet påvirker fisk i Atlanterhavet

• 

  Derfor undersøker forskere området rundt kreftcellene

• 

  Har du hørt om isrygger? Disse skjuler det meste av livet i arktisk havis

• 

  Konflikt om havområder: Kina tilpasser budskapet sitt til ulike publikum

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER