Nylig presenterte regjeringen nye grep som skal bidra til å få ned sykefraværet, som blant annet går ut på at gradert sykemelding skal være hovedregelen.
Hans Christoffer Aargaard Terjesen forsker på ledelse og arbeidsliv ved OsloMet. Han har vært opptatt av ledelsesaspektet når de ansatte havner i en vanskelig livssituasjon og blir sykemeldte.
Terjesen har vært pådriver for en ny videreutdanning i ledelse og langtidssykefravær som nå etableres ved OsloMet.
Videreutdanningen går over ett semester på deltid, gir 10 studiepoeng og skal være den første av sitt slag i verden.
– Så langt jeg kjenner til, er dette den første studiepoenggivende universitetsutdanningen internasjonalt som spesifikt kobler sammen ledelsesteori og langtidssykefravær, sier Terjesen.
Den nye videreutdanningen skal bidra til at ledere får verktøy som er bygget på kunnskap, sier Terjesen.
– Erfaringen er at mange ledere synes det er vanskelig å gå inn i det, å trå inn i andres skjebner. Jeg håper at denne utdanningen skal hjelpe ledere med dette, slik at de blir i stand til å følge opp tettere og kunnskapsbasert.
– Hvis ledere kommer i posisjon til å hjelpe sykemeldte medarbeidere tilbake til jobb, er det også en mulighet for at vi mister færre til uførepensjon. Hvis dette bidrar til at flere blir stående i arbeidslivet, besvarer man også en større og mer langsiktig samfunnsutfordring som handler om at vi også må jobbe lenger enn før.
Terjesen mener at det å investere i mer kunnskap om hvordan ledere kan bistå sykemeldte medarbeidere vil gjøre mer nytte enn å endre på sykemeldingspraksisen til fastlegene.
– Sist jeg sjekket var det ikke fastlegene som gjorde folk syke.
Skal tette et utdanningshull
Videreutdanningen passer for de som er ledere eller jobber med HR og kan tas ved siden av jobb, slik at det skal være påkoblet arbeidshverdagen.
Lederen skal bli kjent med sine egne forestillinger, hvilket perspektiv man har på det å være syk, sier Terjesen.
– En skal blant annet utforske hvordan man kanskje innimellom trår feil, men også finne verktøy sammen med andre for å gå frem på en mer hensiktsmessig og kunnskapsbasert måte i møte med noe veldig vanskelig.
Det skal være lov å komme med et lederskap som er under sterkt press, sier Terjesen.
– Forhåpentligvis blir det en investering som lederne også kan spre videre i organisasjonene de tilhører. Vi må jo alltid håpe at god praksis smitter, sier Terjesen.
Ideen til en videreutdanning kom etter Terjesen hadde skrevet boken «Lederens 10 nøkler til god håndtering av sykemeldte», som handler om hva som kjennetegner god ledelse når medarbeidere blir langtidssykemeldte.
Annonse
– Både mens jeg skrev denne boken og mens jeg skrev doktorgraden min begynte jeg å stille spørsmål om hvorfor dette har ikke dette noen plass i lederutdanningene. Dette emnet skal fylle nettopp dette utdanningshullet.
– Viktig og velkomment
Therese Egeland er professor i organisasjonspsykologi ved NHH og forsker på ledelse. Hun synes den nye videreutdanningen er et viktig og velkomment initiativ.
– Langtidssykefravær er en av de mer krevende situasjonene en leder kan stå i, og vi vet fra forskning at lederadferd i denne perioden har betydning, både for om den ansatte kommer tilbake og for hvor raskt det skjer.
Jo lenger en ansatt er borte fra arbeidsplassen, jo vanskeligere kan veien tilbake bli og da er det avgjørende at lederen vet hvordan man følger opp på en måte som er både støttende og strukturert, skriver Egeland på e-post.
Therese Egeland er professor i organisasjonspsykologi ved NHH og forsker på ledelse.(Foto: Marit Hommedal)
Hun har inntrykk av at temaet er lite dekket i generelle lederutdanninger.
– Ledelse handler om mange ansvarsområder, og oppfølging av sykemeldte ansatte er ett av dem, men det får sjelden en sentral plass i utdanningssammenheng.
– En leder som mangler kunnskap og verktøy på dette området, kan komme til å håndtere situasjonen på en måte som utilsiktet forsinker tilbakeføringen, eller som svekker relasjonen til den ansatte.
Arbeidsmiljøet må bygges over tid
Det er ikke nok at ledere bare får «tips og råd», sier Egeland. Opplæringen bør være kunnskapsbasert og forankret i forskning på hva som faktisk virker.
– Ledere trenger ikke bare forståelse for den individuelle oppfølgingen, men også innsikt i hvordan de bygger et arbeidsmiljø der ansatte ønsker å komme tilbake.
– Det relasjonelle klimaet på arbeidsplassen er ikke noe som skapes i det øyeblikket noen blir syk. Det er noe som bygges over tid, og lederens rolle i det er sentral.
Spiren til den nye utdanningen begynte da Terjesen ble kontaktet av Kari Laastad, fungerende leder for IA bransjeprogram i sykehus i Spekter.
Høsten 2024 var det debatt om sykelønnsordningen, sier Laastad til forskning.no.
– Da var Hans mye til stede i mediene og snakket om at han synes det å diskutere sykelønn var ganske begrensende. Han var opptatt av hvordan vi jobber med å få folk tilbake i jobb etter langtidssykemelding.
– Vi er opptatt av det forebyggende sykefraværsarbeidet og kontaktet han.
Sammen laget de kompetanseprogrammet «Sammen om en god vei tilbake».
Kari Laastad, fungerende leder for IA bransjeprogram i sykehus i Spekter.(Foto: Spekter)
Gir grunnlag for refleksjon
– I juni 2025 hadde vi de første samlingene på Diakonhjemmet Sykehus, sier Laastad.
Nå har det vært samlinger ved tre sykehus, med gode tilbakemeldinger, sier hun. Noen av tilbakemeldingene har blant annet vært at ledere har begynt å ta med kunnskapen fra kurs inn i dialogmøter som er en del av sykefraværsoppfølgingen.
Sykehusene er allerede gode på rutiner for oppfølging av sykemeldte, sier Laastad.
– Men det som bringes inn, er et teoretisk grunnlag som gir utgangspunkt for refleksjon. Hva det er jeg som leder må forstå? Hva skjer hos min ansatte som er langtidssykmeldt? Hva er viktig når jeg som leder skal klare å få den ansatte tilbake i jobb på en trygg og god måte?
– Man får en tanke om at det er mer i denne konteksten som jeg må være obs på, ikke bare den forpliktende oppfølgingssamtalen ut fra en mal.
Annonse
– Gøy
Terjesen har brukt elementer fra kursene og boka inn i den nye videreutdanningen, med støtte fra Torill Schia og Erik Døving ved OsloMet.
– Nå har det blitt et masteremne, og vi er superstolte og synes det er så gøy at vi har fått lov å være på denne reisen, sier Kari Laastad.
Laastad sier hun er overbevist om at det vil bli nyttig med en videreutdanning innen ledelse og sykefravær. Hun trekker frem at det er positivt at det legges opp til at ledere jobber ved siden av utdanningen.
