Mange fikk D-vitaminmangel da de brukte solfaktor 50+. Er det et problem?

Det er ulik kultur for solkrembruk i Norge og Australia, poengterer forsker.

Vid sandstrand i Sydney med folk, bølger og bybebyggelse i horisonten.
Australiere har både en luksus og en utfordring i all sola de får. De har også respekt for den, sier norsk forsker.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Vi blir rådet til å bruke solkrem med minst solfaktor 30 og helst 50 når UV-strålene er kraftige i sommerhalvåret. Men hva gjør høy solfaktor med D-vitaminproduksjonen?

Resultater fra en australsk studie tyder på at bruk av høy solfaktor går ut over produksjonen av vitamin D.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet i British Journal of Dermatology.

Nesten halvparten med for lite vitamin D 

Forskerne sjekket hva som skjedde med D-vitaminproduksjonen hos deltakere i en studie der den ene gruppe skulle bruke solfaktor 50+ daglig i ett år. Den andre gruppa, kontrollgruppa, skulle bruke solkrem som de pleide, uansett hvordan solkremrutinene deres var.

Forskerne fulgte med på endringer i D-vitaminnivå fra vinter til sommer. Resultatene viste overraskende høy forekomst av D-vitaminmangel i begge gruppene. I gruppa som brukte solfaktor 50+, hadde 46 prosent for lite vitamin D i kroppen. I kontrollgruppa var tallet 37 prosent.

Økningen i D-vitaminnivået var noe lavere for gruppa som brukte solfaktor 50+.

Trude Eid Robsahm er forsker ved Kreftregisteret og kjenner til den australske studien. Hun sier mye er annerledes i Norge - fra UV-strålingen gjennom året til hvordan vi smører oss.

Hun vil også nyansere litt hvordan resultatene legges fram. Lavere D-vitaminnivåer trenger ikke å bety at det ikke produseres D-vitamin i huden.

En annen kultur for å være i sola

– Selv hos de som brukte solfaktor 50+ daglig, økte D-vitaminnivået mot sommeren, som tyder på at produksjonen i huden ikke stoppet hos disse. Dette er også vist i andre studier, sier Robsahm.

I Australia er det ikke konflikt mellom solbeskyttelse og produksjon av D-vitamin, sier hun. Solstrålingen er mye sterkere enn i Norge hele året, og D-vitamin kan produseres i huden hele året.

Hun sier australierne generelt har en annen respekt for sola enn vi har i Norge fordi UV-indeksen er langt høyere. 

– De er også mye mer bevisst på å holde seg i skyggen og å smøre seg som en rutine, sier Robsahm.

I Norge er D-vitaminproduksjonen i huden begrenset til vår, sommer og høst. I flere av vintermånedene inneholder ikke sollyset de UV-strålene som setter i gang D-vitaminproduksjonen.

– Men vi bruker solkrem på en annen måte enn australierne. Vi smører oss med solkrem når vi har intensjon om å være i sola, for eksempel skal på stranda, ikke når vi skal på butikken.

Utfordringen hos nordmenn er at vi ikke smører et så tykt lag som vi skal for å oppnå den beskyttelsen som står på solkremen, sier Robsahm.

Folk soler seg på gresset ved vannet på Sørenga i Oslo, med strand, brygge og båter i bakgrunnen.
Det er anledninger som dette som gjerne gjør at nordmenn smører seg, ifølge forsker Trude Eid Robsahm.

Når trenger vi høy solfaktor?

Robsahm anbefaler solbeskyttelse på alle dager der UV-indeksen er tre eller høyere. UV-indeksen kan du enkelt sjekke på Yr.no. Finn ditt sted og sjekk under fanen «andre varsler». 

Selv på overskyede dager utsettes vi for UV-stråler som er skadelige for oss. Et viktig argument for å bruke solkrem for mange, er at de gjerne vil unngå rynker. Og det er et godt argument på dager med både mye og lite sol.

– Denne studien påvirker ikke de rådene vi gir om solbeskyttelse, fastslår Robsahm.

– Du får ikke for lite D-vitamin selv om du følger solrådene.

Solrådene finner du hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Kan ta D-vitamin i R-måneder

Den UV-dosen vi får i ansikt og på hender ved å være ute litt nå og da, er stor nok til å produsere den daglige dosen med D-vitamin i sommerhalvåret, sier Robsahm.

Du blir ikke solbrent av en rask tur på butikken eller en kort spasertur til eller fra jobben. Men når UV-indeksen er 3 eller høyere, må vi passe på. Stikkordet er å alltid unngå å bli solbrent, sier Robsahm.

Hun anbefaler deg å ta tran eller et D-vitamintilskudd dersom du er bekymret for om du har for lite D-vitamin. Generelt har vi hatt beskjedne råd om tilskudd av D-vitamin i Norge, sier Robsahm. Det er fordi nivået generelt er bra.

– Mange har vokst opp med å ta tran eller annet D-vitamintilskudd i alle månedene som har R i seg - fra desember til april. Det kan man gjerne følge, sier Robsahm.

Smøring ofte ikke helt jevn

Også professor Terje Christensen ved Oslo universitetssykehus mener at ikke alt ved studien kan overføres direkte til norske forhold.

I den norske sommeren har vi forholdsvis mindre av UVB og mer av UVA midt på dagen enn australierne har.

Det er UVB som driver produksjonen av vitamin D. Det er også UVB som fører til solbrenthet. Dermed er australierne nødt til å passe ekstra godt på, selv om de ikke er i sola like lenge. 

De færreste smører seg heller ikke helt jevnt, poengterer Christensen i en e-post til forskning.no. 

– Dette er årsaken til at noe UV vil komme inn i huden. 

– Den ene gruppen (i studien, red.anm.) har fått instruksjoner om påsmøringen. Det kan føre til bedre smøremetode, sier Christensen. 

Vet ikke om kontrollgruppen bruker solkrem

Det kan være andre forskjeller som spiller inn på de to gruppene, sier Christensen.

– Kontrollgruppen bruker kanskje også solkrem, men vi vet ikke mye om det. 

Christensen lurer også på om de to gruppene kan bli påvirket til å bruke mer eller mindre tid ute. 

En slik studie der kontrollgruppen aktivt ikke fikk bruke solkrem, ville være uetisk, sier Christensen. 

– Derfor må denne studien leve med metodiske svakheter.

Du klarer ikke å få nok D-vitamin gjennom året kun ved hjelp av sola, slår Christensen fast. Han mener det ikke er en god strategi å få folk til å vurdere hvordan de skal få mest mulig D-vitaminproduksjon ut fra solfaktor, UV-indeks, tiden på året og tiden på dagen. 

– Det er like godt og det eneste holdbare rådet å få vitamin D fra kosten eller tilskudd. 

Referanse: 

Tran, Vu., Romero, Briony L Duarte., Andersen, Hayley og Clarke, Michael, m. fl. (2026). Effect of daily sunscreen application on vitamin D: findings from the open-label randomized controlled Sun-D Trial (Sammendrag). British Journal of Dermatology.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS