Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

«Stygge, feite damer er jeg dritt lei, se på deg – du må kanskje dra din vei.» Hvorfor danser og synger gutter og jenter i fellesskap til slike tekster?

Er kvinnenedsettende russemusikk en reaksjon på at jenter tar større plass i andre deler av samfunnet?

Helt fersk forskning beskriver russetida som et NM i PR.
Publisert

Forsker Annette Winkelmann har analysert drøye tekster og pornografisk innhold. Hun har også sett på ytringer som fremmer kvinneforakt og -objektivisering.

Forskeren fattet først interesse for fenomenet da russelåta «Sjeiken» fra Tix dominerte hitlistene i 2015 med tekstlinja «I kveld er det lov å være hore».

– Populariteten til russelåtene framstår som et paradoks i ett av verdens mest kjønns-likestilte land, sier Winkelmann.

– Ingrediensene i russefeiringen blir en perfekt storm. Det er populære ritualer, sosiale medier, «guttastemning», organiseringen av russegrupper – og mangel på kritiske tilbakemeldinger, sier hun.

Hun er nå fersk doktor i kulturstudier.

Det er NM i PR og oppmerksomhet

Hver vår feirer tusenvis av avgangselever over hele landet slutten på skoleløpet. 

Russefeiringen forbindes gjerne med fellesskap, overskridelser og en siste smak av ungdommelig frihet før voksenlivet begynner.

– Russefeiringen fungerer som et overgangsritual. Ungdom tester grenser og skaper sterke fellesskap, sier Winkelmann.

Russetiden utarter seg ulikt fra gruppe til gruppe. Likevel trer det fram en felles russekultur, forklarer forskeren.

– Tekstene er gjerne laget for å provosere, men rammes inn som humor. Ironi fungerer ofte som et sosialt skjold, sier forsker Annette Winkelmann.

Det handler om å hente følgere

– Holdningene og verdiene i denne kulturen deles ikke av alle. Men det eksisterer en tydelig bevissthet om hva den innebærer, forteller Winkelmann.

Kulturen sprer seg gjennom russegruppenes egne mediekanaler. Oppmerksomhet er den sentrale verdien. 

Det er disse mekanismene Winkelmann beskriver som et «NM i PR».

– Her handler det om å hente følgere, være synlig og bli kjent. Oppmerksomhet er den viktigste valutaen, og russelåter er motoren for å skaffe den, forklarer hun.

Drøye låter pakket inn i humor

Russegruppene med de mest populære russelåtene, blir også de mest kjente.

Sjargongen i låtene preges av store doser bevisst overdrivelse, sjokkverdi og ironisk distanse. 

Ifølge forskningen formidler tekstene ofte aktive mannsroller og passive, objektiviserte kvinnefigurer.

– Tekstene er gjerne laget for å provosere, men rammes inn som humor. Ironi fungerer ofte som et sosialt skjold. Når noe presenteres som «bare tull», blir det vanskelig å ta det på alvor – også når det oppleves sårende, påpeker Winkelmann.

Hun viser til hvordan russelåter fungerer både som underholdning og som et maktmiddel i russekulturen.

Ulike spilleregler for gutter og jenter

– Låtene bidrar til å definere hva som er gøy, og hvem som får oppmerksomhet. De som reagerer, risikerer å bli stemplet som «kjedelige» eller moraliserende, sier hun.

Fokus på «gøy» og «guttastemning» går igjen i russens egne fortellinger om russetiden. 

Samtidig viser forskningen tydelige kjønnsforskjeller i hvordan status skapes og vurderes.

– Gutter og jenter vurderes etter ulike kriterier. Guttegrupper får ofte status gjennom humor, musikk og det å «dra stemningen». Jenter vurderes i større grad etter utseende og sosial tilpasning, sier Winkelmann.

Flere av jentene i studien beskriver en ambivalens: De ønsker å delta fullt ut i russetiden. Samtidig opplever de ubehag knyttet til språkbruk, forventninger og overskridelser av grenser.

En misogyn reaksjon på at jenter tar større plass?

– Mange jenter tåler mer enn de egentlig synes er greit, fordi det å protestere kan føre til sosial utestenging, sier forskeren.

Winkelmann stiller også spørsmål ved om kvinnenedsettende tekster kan forstås som en reaksjon på at jenter tar større plass i andre deler av samfunnet. 

Jenter dominerer blant annet når det gjelder skoleprestasjoner. I sosiale medier er det utbredt det hun omtaler som «populærfeminisme», med positive budskap om kvinner.

Motstykket er det hun kaller «populærmisogyni». Det kan forklares som en moralsk forakt rettet mot kvinner som er synlige og tar plass i offentligheten.

– «Guttastemning» og populariseringen av tekstene i russemusikken kan være en misogyn reaksjon på at jenter tar større plass i andre sammenhenger, mener Winkelmann.

Jenter skal holde seg i bakgrunnen

Et aktuelt spørsmål er om jentene mangler feministiske verktøy til å yte motstand i russekulturen. 

Den foretrukne feminismen er nemlig lite konfronterende.

– Jentene forventes i større grad å holde seg i bakgrunnen og ha det «koselig». Guttene gis på sin side et særlig ansvar for å være mest overskridende, størst og best, sier hun.

Samtidig understreker Winkelmann at russekulturen ikke kan reduseres til et «gutter mot jenter»-perspektiv. 

Bedre uten busser og kommersielle låtprodusenter?

Fellesskapet står svært sterkt, og russen definerer seg først og fremst mot det som er «på utsiden» av sin egen gruppe.

Likevel kan dette fellesskapet oppleves trangt for noen, ifølge forskeren.

Økt oppmerksomhet og interesse utenfra kan bidra til større behov for differensiering og forsterking av kjønnsstereotypier.

– Kanskje kunne russefeiringen blitt «gøyere» for flere dersom grupper, busser og kommersielle produsenter av russelåter var mindre viktige, spør Winkelmann.

Referanse:

Winkelmann, Annette (2026): NM i PR. Om hvordan kjønn gjøres relevant i russekulturen. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge.

Om forskningen

  • Studien bygger på observasjon av russetreff og russefester samt dybde- og feltintervjuer med russ.
  • Analysen er supplert med tekster fra russelåter og medieomtale.
  • Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 2018–2021.
  • Teoretiske rammer: kjønnsteori, teorier om humor og ironi, samt forskning på ungdomskultur og sosial kapital.
Powered by Labrador CMS