Trolig mye mer musepest blant folk i Norge enn tallene viser

– Det finnes ganske gode holdepunkter for at musepest er underdiagnostisert i Norge, sier Jörn Klein.

Han er professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge.

De fleste som smittes av det europeiske hantaviruset som heter puumalavirus, har et mildt forløp. Dette er altså en annen type hantavirus enn det som nylig krevde tre liv på et cruiseskip.

Men noen blir så syke at de må på sykehus. Puumalavirus kan angripe nyrene og gi forbigående nyresvikt. Det er svært sjelden noen dør av det.

Kan få feil behandling

Når musepest ikke er noe vi tenker så mye på her i Norge, så kan det hende at tilfeller overses, tror Klein. Det kan gi feil behandling, unødvendig bruk av antibiotika, overutredning av andre tilstander og dårlig oppfølging av dem som får nyresvikt, mener han.

– For samfunnet er det uheldig at en zoonose – altså en sykdom som smitter mellom dyr og mennesker – som påvirker nyrene og som varierer i takt med smågnagerbestanden, ikke fanges bedre opp. Selv om den sjelden tar liv, sier Klein.

Slik er tallene i de ulike landene

Påstanden om underdiagnostisering baserer Klein på smittetall fra de nordiske landene.

• I Sverige var det 131 tilfeller av sorkfeber, det vi kaller musepest i Norge, i 2025.
• I Norge var tallet 34.
• I Finland, som er kjent som et av landene i Europa med størst utbredelse av sykdommen, var det 1.014 tilfeller i 2025.

Mens svenskene skriver at de i snitt har 300 tilfeller i året, så er Norge innimellom nede på 10 til 12.

– Jeg er ganske overbevist om at dette er underdiagnostisert i Norge, sier også Frauke Ecke.

Hun er forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet, der hun forsker på de små gnagerne som sprer puumalaviruset.

– Selv om det er noen forskjeller mellom gnagerbestanden i Norge og Sverige, så er de norske tallene lave, sier Ecke.

Smitte hos gnagere fra øst

De ulike hantavirusene spres nemlig av visse gnagere.

Det er én type gnager som sprer én type virus. Det som kalles klatremus i Norge og skogssork i Sverige, sprer puumalavirus.

I Sverige er det først og fremst i de fire nordligste fylkene at folk får musepest.

Klatremusen er én art. Men innad i arten har musene likevel ulik genetikk, avhengig av hvordan de reetablerte seg etter siste istid. De som kom fra øst, har genetiske egenskaper som gjør at de er mer mottagelige for infeksjon fra hantavirus, forklarer Ecke.

Kan bli skikkelig syk – finnes ingen behandling

De fleste rister av seg viruset som en influensa-liknende sykdom med høy feber og verk i kroppen, ifølge Mattias Forsell.

Han er immunolog og vaksineforsker, og en av dem som jobber med hantavirus ved Umeå universitet i Västerbotten – det fylket som ofte er hardest rammet av musepest.

– Typisk for puumalaviruset er at man ofte får tåkesyn og noen ganger mindre blødningssymptomer som for eksempel neseblod, sier han.

Men blir du først syk av puumalavirus, så kan du bli skikkelig syk, sier immunologen.

– Og det finnes ingen behandling. Bare morfin og annet som man kan få for å dempe smerten og behandle det som gir symptomer, for eksempel dialyse mot nyresvikt.

Ifølge Forsell ligger dødeligheten fra puumalavirus på rundt 0,1-0,5 prosent. Men i de enkelttilfellene der noen dør, er det som regel snakk om andre underliggende årsaker eller høy alder.

Risiko ved å rydde hytta etter vinteren

Frauke Ecke fra Sveriges lantbruksuniversitet overvåker gnagerbestanden og været. Slik kan hun forutsi når det vil være mye virus i omløp og advare folk om å være på vakt.

Klatremusbestanden er syklisk. Det betyr at det vil være mange av dem rundt hvert tredje til femte år.

En bløt høst kan dessuten gi mye musepest, ifølge Ecke. Når det er mye regn, flytter klatremusene inn i husene til menneskene.

Det er derfor det å rydde ut av hytta etter vinteren, eller særlig å rydde i vedboden, medfører risiko. Her kan avføring, urin og spytt fra infiserte mus ha lagt seg i kriker og kroker og blandet seg med støvet – som vi puster inn.

Viruset lever lenger enn antatt

Viruset ligger der latent og levende lenger enn vi trodde før, forteller Ecke.

– Hadde du spurt meg for fem år siden, hadde jeg svart at viruset er aktivt i en uke. Nå vet vi at under de rette forholdene, når det er fuktig og sola ikke når inn, så kan det være aktivt i opp mot fire uker.

Det er også mer spredning av viruset i dag enn for 40 år siden.

Sverige har tall for infiserte gnagere helt tilbake til 1979. For smitte av mennesker går ikke tallene riktig så langt tilbake, men også der ser Ecke og kollegaene en tydelig økning.

– Andelen infiserte gnagere på 1980-tallet var betydelig mindre enn det vi har sett på begynnelsen av 2000-tallet. Dette har vi forklart med klimaendringene.

– Vi har god oversikt i Norge

Joakim Øverbø er overlege ved avdeling for virologi ved det norske Folkehelseinstituttet.

Han forteller at musepest har vært såkalt meldepliktig i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) siden 1981.

– Vi har derfor god oversikt over antall tilfeller i Norge, sier han.

I toppåret 1998 ble det meldt om 215 tilfeller.

I fjor var tallet altså 34 – og nesten alle sammen – 32 stykker – var innlagt på sykehus.

Øverbø sier det er sannsynlig at musepest er underdiagnostisert i Norge, fordi milde og asymptomatiske infeksjoner sjelden fanges opp.

– Det gjelder mange infeksjonssykdommer der overvåkingen i praksis er avhengig av at pasienten oppsøker lege og at det tas relevante prøver – og er ikke nødvendigvis et problem, sier han.

– Underdiagnostikk for en sykdom som musepest er ikke uventet.

Men skal vi bruke ressurser på det? 

I og med at puumalaviruset ikke smitter mellom mennesker, så er det ikke altfor farlig med underdiagnostisering. Det trengs ikke smittesporing eller isolering, som etter utbruddet på cruiseskipet.

– Men det betyr ikke at underdiagnostikk er uproblematisk, sier Øverbø.

– Bedre diagnostikk kan gi mer presis kunnskap om hvor sykdommen forekommer, hvem som er mest utsatt, hvor stor sykdomsbyrden faktisk er og hvilke forebyggende råd det bør legges vekt på, sier han.

Men mer diagnostikk koster penger og ressurser. Så spørsmålet er hva befolkningen faktisk har igjen for det, hvis dagens lave nivå av spredning er riktig, påpeker Øverbø.

LES OGSÅ

Flere døde på cruiseskip – men hvor farlig er egentlig hantavirus?

Hytta var først for eliten. Så kom ferien og privatbilen

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev