Gjesping er til dels et mysterium. Hva er meningen med denne gapingen, og hvorfor kan det å se andre gjespe gi trang til å gjøre det selv?
Gjesping er utbredt i dyreriket og er observert hos pattedyr, fugler, reptiler og fisk.
Det er ikke bare mennesker som hermer etter hverandres gjesping. Det er også sett hos enkelte andre arter, som sjimpanser, ulver, løver og undulater.
Nå viser det seg at gjesping til og med kan smitte mellom mor og barn i magen. Det kommer frem i en ny studie publisert i Current Biology.
Smitter lett
Ståle Pallesen er professor og søvnforsker ved Universitetet i Bergen og synes den nye studien er interessant.
Det at fostre gjesper allerede i mors liv, er vist i en tidligere studie, sier han.
– Det tyder på at gjesping er en tidlig utviklet refleks. Den nye studien viser at til og med smitteeffekten er til stede på dette stadiet.
Sosial smitte av gjesping er godt dokumentert.
– Mellom 40 og 60 prosent av oss blir smittet sosialt.
Det kan holde å bare lese eller høre om gjesping, så føler vi behovet for å gjespe selv. Men typisk er den sosiale smitten basert på at vi ser at en annen person gjesper.
Når det gjelder barn i magen må det være andre mekanismer involvert, sier Pallesen.
Så videoer av folk som gjespet
I studien ble 38 gravide kvinner i tredje trimester vist videoer av folk som gjespet. Det trigget gjesping hos et flertall av dem, 68 prosent.
Samtidig fulgte forskerne med på fostrene ved hjelp av et ultralyd-apparat.
Det viste seg at over halvparten av fostrene gjespet etter at moren hadde gjort det.
I kontroll-eksperimenter ble kvinnene vist videoer av folk som bare gapet eller satt stille. Da gjespet både mor og barn langt sjeldnere.
Ultralyd-bilder av fostere som gaper og gjesper fra en tidligere studie.(Foto: Reissland N, Francis B, Mason J, PLoS ONE, 2012)
Studien ser ut til å være godt gjennomført, sier Ståle Pallesen.
Men hvordan kan gjesping smitte når fosteret ikke kan se moren? Artikkelen nevner et par hypoteser.
– Det ene er at det er en interoseptiv form for kommunikasjon, sier Pallesen.
Interosepsjon handler om å sanse signaler fra innsiden av kroppen.
– Det kan være at det blir et økt eller endret trykk på fosteret når moren gjesper, som kan trigge en tidlig utviklet mekanisme hos barnet for gjesping.
Forskerne nevner også at hormonelle forhold kan spille en rolle, uten å gå så dypt inn på det.
Ståle Pallesen er professor og søvnforsker ved Universitetet i Bergen.(Foto: UiB)
Har antagelig en oppkvikkende effekt
Vi gjesper mer når vi kjeder oss eller er trøtte. Teorien som har mest støtte, sier at gjesping bidrar til å regulere temperatur ved at det kjøler ned hjernen.
Gapingen skaper et trykk som driver blod ut av hjernen, og så strømmer det raskere tilbake, ifølge NHI. Inhaleringen av kjølig luft kan senke temperaturen på blodet som strømmer tilbake til hjernen.
– Høy temperatur i hjernen er forbundet med søvnighet. Gjesping har dermed en aktiverende effekt, sier Pallesen.
I tillegg til det fysiologiske, er det antatt at gjesping har en sosial funksjon hos mennesker og flokkdyr.
Gjesping ses ofte i forkant av skifte i aktivitet, fra hvile til bevegelse eller motsatt, ifølge en oppsummeringsstudie fra 2021.
Annonse
Smittsom gjesping kan ha som funksjon å synkronisere gruppeadferd eller å øke årvåkenheten i gruppa når noen begynner å bli trøtte, ifølge den tidligere artikkelen.
– Hvis alle dyrene blir søvnige, kan det øke risikoen for at de blir utsatt for rovdyr. Teorien er da at gjesping kan bidra til å opprettholde aktivering og våkenhetsnivå i en flokk, sier Pallesen.
