Rundt 40.000 norske barn går med uoppdagede synsfeil, ifølge en ny rapport. 

Det kan føre til mer enn at de bare ser dårlig.

– Ukorrigerte synsfeil, slik som langsynthet, kan få negative følger for læring, sier Tina R. Johansen.

Hun studerer til doktorgraden ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun er en del av forskerteamet ved Norges eneste utdanning for optikere, som befinner seg på Kongsberg. 

Forskere har undersøkt synet til skolebarn siden 1970-tallet

Her har forskerne ved Nasjonalt senter for syn, optikk og øyehelse USN gjort systematiske synstester på skolebarn i kommunen siden 1970-tallet.

Studien The Southeast Norway Vision and Visuomotor Study (SNOW) pågår fra 2015 til 2030. 

I denne undersøker forskerne sammenhengen mellom ulike synsfeil og barns helse og læring. 

I en nylig publisert forskningsartikkel fra studien konkluderer Johansen og resten av forskerne med at synsfeil kan påvirke evnen til å utføre finmotoriske oppgaver.

Synsfeil som ikke blir oppdaget kan gå utover selvfølelsen

Johansen forteller at ukorrigerte synsfeil kan ha langtidsfølger som kan påvirke alt fra selvfølelse, læring og skoleprestasjoner til fysisk utfoldelse.

Det finnes ulike typer synsfeil og grader av disse som kan påvirke barns utvikling på forskjellige måter, forklarer forskeren.

– Hos førskolebarn med for eksempel ubehandlet moderat til høy grad av langsynthet kan dette gi negativ effekt på normal synsutvikling. I verste fall kan det føre til varig nedsatt syn. Disse barna kan slite mer med både grov- og finmotorikk ettersom de kan ha redusert 3D-syn, sier hun.

Problemer med konsentrasjon, hodepine, uro og slitenhet i skolen kan derfor skyldes noe så enkelt som at barnet ikke ser det som står på tavla, eller må bruke mer energi enn andre for å se det.

– I skolealder kan barn med ubehandlet langsynthet bli slitne og ukonsentrerte ved langvarig nærarbeid. De må bruke mer krefter på å holde ting skarpt og i fokus enn barn med normalt syn eller barn som er nærsynte, sier Johansen.

Langvarige synsfeil kan ha store følger

– I vår studie så vi at synsfeil, som økende grad av langsynthet og redusert fokuseringsevne, gjorde at barna presterte saktere og mer upresist på de finmotoriske oppgavene, forklarer Johansen.

Barnas finmotoriske ferdigheter ble målt ved hjelp av det digitale verktøyet Clinical Kinematic Assesment Tool (CKAT). 

Oppgavene gjennomføres med en digital penn på et nettbrett. 

Barna skal følge et objekt som beveget seg rundt på skjermen, flytte pennen etter objekt som flytter på seg, og følge en labyrint så nøyaktig som mulig. 

Til sammen deltok 409 barn i alderen 7–8, 10–11 og 15–16 år.

Flere barn bør få sjekket synet

Forskerne understreker at det trengs mer forskning på feltet. 

Studiene som er gjort, viser ulike resultater, men deres hypotese er at å korrigere synsfeil vil styrke sensorisk tilbakemelding til hjernen.

Hjernen får mindre støy inn som følge av klarere syn, som fører til mindre støy ut, og som resultat, bedret motorikk. 

Dette avhenger trolig av hva slags type synsfeil og hvor tidlig i livet den oppstår, forklarer Johansen.

– Barn som utvikler synsfeil senere i livet, for eksempel nærsynthet, vil trolig være mindre påvirket enn barn som tidlig i livet har synsfeil. Vi tror derfor det er viktig med tidlig avdekking og korreksjon av synsfeil hos barn for en optimal utvikling, sier forskeren.

Mistenker du at barnet ditt har synsproblemer? Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse har råd: Les mer om hvilke tegn du skal se etter.

Referanser:

Tina R. Johansen mfl.: Associations between vision anomalies and sensorimotor processes in children aged 7–16 years. Clinical and Experimental Optometry, 2026. Doi.org/10.1080/08164622.2026.2623993

Erland Skogli mfl.: Status for øyehelse i Norge. Samfunnsøkonomiske kostnader og mulige tiltak. Menon-publikasjon Nr. 100. Menon Economics, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Bråstopp for selvkjørende buss

• 

  Disse enkle grepene kan hjelpe barn og voksne med autisme

• 

  Hjemmekontor noen dager i uka? Her er forskernes råd

• 

  Lys kan være farlig – slik unngår du å bli blendet av motgående biler

• 

  Forskeren lærer å bli ærfuglvokter

• 

  Fremtidens sjøfolk trener med VR-briller

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER