8 prosent av nordmenn har, ifølge E24, kuttet ut kjøtt helt til fordel for en plantebasert diet.

De fleste av oss spiser med andre ord kjøtt – og ikke rent lite heller.

Hver nordmann spiste i snitt 51,7 kilo kjøtt i 2020, ifølge Animalia, og det er faktisk en liten nedgang fra 2019, da vi alle i snitt spiste 1,4 kilo mer.

Forskning viser at vi må kutte ytterligere i kjøttkonsumet vårt, både her i Norge og i resten av verden, om vi skal klare å bremse klimaendringene.

Utslipp av klimagasser sammenlignbart med så mye som 68 prosent av verdens CO₂-utslipp dette århundret kan unngås, dersom vi kutter ned på antallet beitedyr vi har i verden, viser nemlig ny forskning fra California.

Det er UC Berkeleys Michael Eisen og Stanfords Patrick Brown som har gjort studien. Begge de amerikanske forskerne har sterke bånd til vegetarmat-industrien som de opplyser om i en pressemelding.

De mener at dersom vi faser ut hele verdens kjøttproduksjon over de neste 15 årene vil vi kunne oppnå den tidligere nevnte reduksjonen i klimagasser.

Først og fremst fordi beitedyrene, og da spesielt kvegdriften, slipper ut store mengder klimagasser.

De nevner også at landbruksdyr tar opp arealer som for eksempel kunne vært skogsområde eller prærie, heller enn beitemark.

En viktig del av dette hypotetiske scenarioet er at vi kan kjempe for det som kalles negative utslipp. Det vil si at vi må bli kvitt klimagasser fra atmosfæren, på en eller annen måte, om vi ønsker å se en effekt på klimaendringene.

Altså må mengden klimagasser i atmosfæren ha en negativ utvikling over tid.

Den nye studien peker på beitedyr, og da spesielt drøvtyggere, som slipper ut store mengder metan. Metan bidrar mer til den økte oppvarmingen av jorda i større grad enn CO₂ og forsvinner naturlig fra atmosfæren fortere enn CO₂.

Hvis vi kutter ned på antall kuer, går vi med andre ord fortere inn i negativt utslipp.

– Det skremmer meg at de ikke er mer kritiske til eget arbeid

– Jeg blir skremt over at man kan publisere noe sånt uten å undersøke alle faktorene, sier Vibeke Lind, som er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, en av de som rynker på nesen.

Hun mener de amerikanske forskerne bak den nye studien bare ser på én faktor, nemlig miljø og klimagassutslipp og ikke vurderer helheten av kjøttproduksjonen.

– Jeg syntes det er dramatisk å gjøre en sånn undersøkelse og fullstendig overse alle andre kulturelle, økonomiske, sosiale og ernæringsmessige faktorer, utdyper NIBIO forskeren.

For eksempel sysselsetter Norsk matvareindustri 52.000 mennesker, ifølge tall fra SSB brukt i en NIBIO-rapport og en betydelig andel av disse jobber enten med meieri eller kjøtt.

Næringsmiddelindustrien, altså produksjonen av mat, er den desidert største industrien vi har i Norge, ifølge den samme rapporten.

Forskerne understreker selv at det bare er en hypotetisk modell, men mener det er viktig å vurdere kostnaden av å omstille verdens kosthold og sysselsetting med de store kostnadene klimaendringene medfører.

– Det er så stor inngripen her at jeg ikke klarer å se for meg at det er realistisk, sier imidlertid Lind.

– Det skremmer meg at de ikke er mer kritiske til eget arbeid.

Hun noterer seg blant annet de amerikanske forskernes ønske om at arealer som i dag brukes til beitedyr skal erstattes av prærie og skog.

– Hvilke arealer skal man da bruke til å produsere den maten til å fôre verden?, sier Lind.

Hun nevner samtidig at gresset vi dyrker for å fôre beitedyr allerede binder karbon, og at dersom prærier og skoger får vokse fritt, vil vi se en økning av ville beitedyr, og at man dermed har kommet like langt.

Verdens viktigste industri

Drøvtyggere blir syndebukker fra et klimaperspektiv, mener Lind.

Hun mener det heller er andre sektorer man burde se til for utslippskutt, og at landbruksindustrien fremdeles har potensial for å bli mer klimavennlig.

Antallet drøvtyggere i verden øker også hvert år, og siden 1890 har antallet doblet seg, ifølge Cicero.

– Det har vært en økning av drøvtyggere i verden, men det har vært en nedgang i antallet ville dyr også. Vi avler også frem stadig mer effektive dyr.

– Husdyrene har faktisk aldri vært så effektive som de er nå. Vi får mye mer igjen for dyrene nå enn vi gjorde tidligere, poengtere Lind.

Ved NIBIO går en del av arbeidet de gjør ut på å finne måter å redusere klimagassutslippene landbruket står for. Dette kan gjøres ved å eksperimentere med forskjellige fôrtyper som kan redusere dyrenes klimagassutslipp.

Lind mener fremdeles at en viss mengde klimagassutslipp er verdt det:

– Selvfølgelig har vi utslipp fra verdens viktigste industri – matindustrien. Uten mat får vi ikke hentet opp oljen heller, poengterer hun.

Landbruket må også redusere sine klimagassutslipp

– Jeg mener helt oppriktig at det er viktig at landbruket gjør sin del for å redusere klimagassutslippene. Vi kan ikke sette landbruket på en egen pidestall og si at de ikke trenger å gjøre noen ting.

–Alle skal ta sin del av kaka, men jeg vil ikke ha olje på brødskiva mi. Trenger vi alle luksusvarene vi har, eller trenger vi mat? spør Lind.

Kilder:

Eisen og Brown, Rapid global phaseout of animal agriculture has the potential to stabilize greenhouse gas levels for 30 years and offset 68 percent of CO₂ emissions this century, PLOS Climate, 2022