Svangerskapsforgiftning kan være svært farlig for både mor og barn. Tilstanden kan gi livstruende skader på hjerne og lever. 

Og det er økt fare for at barnet blir født prematurt.

I tillegg viser forskning at selv mange år etter fødselen har mødrene økt risiko for høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.

Forskere har hittil ment at de alvorligste tilfellene av svangerskapsforgiftning, der barnet fødes for tidlig og med lav vekt, gir størst risiko for hjerte- og karsykdom hos mor på sikt.

Forsker utfordrer tidligere antagelser

– Denne antakelsen er logisk, fordi prematur fødsel og lav fødselsvekt helt uavhengig av svangerskapsforgiftning er forbundet med økt risiko for hjerte og karsykdommer hos mor, sier forsker Sage Wyatt.

Nylig publiserte hun en vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet Pediatric and Perinatal Epidemiology. 

Her utfordrer hun denne antakelsen. Wyatt undersøkte risikoen for død som følge av ulike hjerte- og karsykdommer.

Hun så på risikoen for å dø av dette i sammenheng med om mødrene har hatt svangerskapsforgiftning, om barna ble født prematurt og barnets fødselsvekt i kvinnenes første svangerskap.

Dess større baby, dess større risiko

Det som skiller denne studien fra tidligere, er at forskerne også undersøkte risikoen hos mødre med store spedbarn.

– Hos mødre som fødte til termin, ga lav fødselsvekt hos barnet mor høy risiko for senere hjerte- og karsykdom. For kvinner som fødte prematurt som følge av svangerskapsforgiftning, var det motsatt, sier Wyatt.

– For disse kvinnene, var det faktisk de som fødte de største babyene, som hadde størst risiko for senere hjerte- og karsykdom, sier hun.

Wyatt legger til at denne risikoen ikke er begrenset til mødre med ekstremt store spedbarn.

– Den øker gradvis, fra noe under gjennomsnittlig fødselsvekt, og videre oppover, sier hun.

Kan skyldes andre underliggende risikofaktorer

Forskerne vet ikke hva det er som forårsaker denne koblingen mellom svangerskapsforgiftning, barnets fødselsvekt og mors risiko for hjerte- og karsykdommer. 

De har likevel enkelte antagelser:

– Mødre med barn som er store i forhold til svangerskapsalder har ofte underliggende risikofaktorer, som svangerskapsdiabetes eller fedme. Dette gir også økt risiko for hjerte- og karsykdommer, sier stipendiaten.

Videre forskning på dette temaet kan gi forskerne mer innsikt i de underliggende mekanismene bak koblingen mellom svangerskap og hjerte- og karsykdommer. 

– Disse koblingene vet vi fortsatt for lite om, sier Wyatt.

Referanse:

Sage Wyatt mfl.: Hypertensive Disorders of Pregnancy, Preterm Delivery, and Infant Size: Which Mothers Have Highest Cardiovascular Disease Mortality? Paediatric and Perinatal Epidemiology, 2025. Doi.org/10.1111/ppe.70033

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Irritabel tarm: Endret kosthold ga bedre psykisk helse

• 

  Ett enkelt grep kan kutte sykefravær og spare millioner

• 

  Blodforgiftning blant gravide og fødende: Raskere diagnose kunne ha spart liv

• 

  Derfor blir det ekstreme regnværet enda mer ekstremt nå

• 

  Havet stiger, men det rammer ulikt verden over

• 

  Dette er de nye hjertesakene for norske velgere

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER