Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Ikke-verbale tester som å gjenkjenne mønstre er svært viktige for å kartlegge språkvansker hos barn, ifølge professor.
Ikke-verbale tester som å gjenkjenne mønstre er svært viktige for å kartlegge språkvansker hos barn, ifølge professor.

Disse grafiske mønstrene kan fortelle om et barn har språkvansker eller ikke

Barns språkutvikling skjer ikke bare med ord.

Professor Mila Vulchanova ved NTNU har gjennom sin forskning påvist tydelige sammenhenger mellom språkutvikling og det som kalles kognitive ferdigheter.

Kognitive ferdigheter er en samlebetegnelse for vår evne til konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, sanseoppfattelse, logisk tekning og problemløsning.

Vulchanovas funn strider mot etablert teori og tradisjon innenfor språkvitenskapen. Den sier nemlig at barn lærer å forstå språk og å snakke stort sett uavhengig av funksjoner som romforståelse, korttidshukommelse og tolkning og organisering av sanseinntrykk.

Språkutviklingsforsker og professor Mila Vulchanova leder NTNUs språklaboratorium.
Språkutviklingsforsker og professor Mila Vulchanova leder NTNUs språklaboratorium.

Fant nye sammenhenger

Den nyeste forskningen til Vulchanova er basert på data fra den norske Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Det er en av verdens største helseundersøkelser med data fra 114.500 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre.

Sammen med forskerkolleger fra NTNU, Universitetet i Oslo, Statped og University of Melbourne har hun nå kartlagt nye sammenhenger mellom språkutvikling og kognitive ferdigheter.

Ikke-verbale tester kan fortelle mye om barns språkutvikling

For å undersøke om barn har utfordringer med språkutviklingen, brukes naturlig nok tester i språkforståelse.

Det Vulchanovas forskning viser, er at også ikke-verbale tester er svært viktige for å kartlegge språkvansker, hvilke typer språkutfordringer barnet har – og ikke minst hvor alvorlige språkvanskene er.

I forskningsprosjektet er data fra over 500 barn i 8-års alderen analysert.

– Vi har analysert ganske omfattende data om språk og kognitiv status fra barn med språkvansker – og sammenlignet med barn som har typisk språkutvikling. Analysene viser at alvorlighetsgrad av språkvanskene kan forutsies også ut fra kognitive markører. Dette er funn som baner nye veier for forskning på dette feltet, sier Vulchanova.

Kognitive markører kan for eksempel være at barnet resonnerer logisk. Det kan være ved å oppdage likheter mellom begreper og å oppdage sammenhenger mellom grafiske mønstre.

Forskerne kartlegger disse kognitive markørene ut fra både verbale og ikke-verbale tester.

Hvordan balansen mellom verbale og ikke-verbale kognitive ferdigheter slår ut på språklige ferdigheter, er et felt som har vært lite undersøkt tidligere.

Det er også lite kjent hvilke kognitive målinger og metoder som best viser alvorlighetsgraden i språklidelser hos barn.

Dette bidrar de nye forskningsfunnene til å finne svar på.

Tidlig og riktig kartlegging er viktig

Tidlig kartlegging av språkvansker, og alvorlighetsgraden av disse, er viktig. Da kan riktig trening og hjelp hos for eksempel logoped settes inn og bidra til bedre språkutvikling hos barnet.

– Våre funn støtter viktigheten av å måle både verbale og ikke-verbale kognitive ferdigheter. Dermed kan man kartlegge hvilke dimensjoner som er påvirket og krever spesiell oppmerksomhet hos barn med språkvansker, sier Vulchanova.

Hun forteller at deres funn også peker på potensialet for å trene kognitive ferdigheter som en strategi for å støtte språkferdigheter.

Ulike testmetoder

En av de seks testmetodene som 8-åringene gjennomførte, handlet om å gjenkjenne mønstre og se hvilke mønstre som passet inn i sammenhengen. Denne metoden kalles «Block design» på engelsk.

En annen av testene for å gjenkjenne likheter fungerte som en brobygger mellom verbale og ikke-verbale ferdigheter.

Her kunne barna få spørsmål som: «Hva er sammenhengen mellom sjø og elv?». Her må barna både forstå hva ordene betyr og også koble sammen at de begge omhandler vann.

– Vi identifiserer spesifikke verbale og ikke-verbale kognitive tester som skiller mellom typiske barn og barn med språkvansker, samt alvorlighetsgraden av språkvansker, forklarer Vulchanova.

Hun forklarer at det som skilte gruppen med mild språkforstyrrelse fra gruppen med typisk språkutvikling, var både skårene på testen med mønstergjenkjenning (Block Design) og likhetstesten, som likheten mellom for eksempel sjø og elv.

I tillegg skilte de to gruppene seg ved prestasjon på logisk resonnering, vokabular, forståelse av daglige sekvenser og gjøremål og det som forskerne kaller non-ord repetisjon.

I non-ord-testen skal barna lese korte ord og sortere dem som ekte ord eller ikke-ord.

– Og alle verbale kognitive resultater kunne forutsi alvorlige språkproblemer mot typisk språkutvikling, sier Vulchanova.

F.v. Berit Sivertsen, pedagogisk leder ved Berg barnehage i Trondheim, professor Mila Vulchanova og Ellen Saxlund, lektor ved ungdomsskole i Bærum.
F.v. Berit Sivertsen, pedagogisk leder ved Berg barnehage i Trondheim, professor Mila Vulchanova og Ellen Saxlund, lektor ved ungdomsskole i Bærum.

Gir opplæring til andre

Inne på kontoret til Vulchanova er tre personer samlet til planlegging av opplæring i språktesting.

I tillegg til Vulchanova selv er det Berit Sivertsen, pedagogisk leder ved Berg barnehage i Trondheim, og Ellen Saxlund, lektor ved en ungdomsskole i Bærum. Både Sivertsen og Saxlund har tatt master ved NTNUs Institutt for språk og litteratur og har hatt Vulchanova som veileder.

De tre skal holde kurs for blant annet barnehagepersonell, folk i skolenes PPT-tjeneste, logopeder og barnehagepedagoger. På kurset skal de lære dem metoder som de kan bruke for å kartlegge barnas språkferdigheter.

På kurset bruker de blant annet forskjellige objekter som en bildebok, kosedyr og andre leker. Blant annet en liten apekatt. Alle disse gjenstandene er med på en ny test Vulchanova med kolleger har tilpasset og normert for norsk. Testen heter Reynell-testen.

Disse krabatene er med i språktestingen.
Disse krabatene er med i språktestingen.

Kosedyr er en del av testene

– Vi utfører forskjellige handlinger med apekatten. For eksempel får vi den til å hoppe. Deretter ber vi barnet om å fortelle hva den gjør. Altså at barnet identifiserer handlingen og bruker riktig verb, forklarer Ellen Saxlund.

Berit Sivertsen finner fram en kanin fra bagen med testutstyr.

– Vi tester også forståelsen av preposisjoner gjennom å be barna plassere kaninen oppå et annet objekt, ved siden og under, forklarer hun.

Mila Vulchanova tar fram en bok med bilder av figurer som utfører forskjellige handlinger. Det er blant annet en kanin som børster en apekatt.

Her skal barna peke ut riktige bilder ut fra spørsmål om hva figurene gjør og hvem som gjør hva. På denne testen er aktive og passive verb en nøkkel.

– Språkbeherskelse henger sammen med alle kognitive evner, understreker Mila Vulchanova.

I analysen oppsummerer forskerne:

  • Våre funn støtter viktigheten av å måle både verbalt og ikke-verbalt kognitive ferdigheter for å kartlegge de mest sårbare dimensjoner hos barn med språkvansker. Men også for å kunne gi en diagnose.
  • Funnene peker også på potensial for å se på underliggende kognitive ferdigheter som en strategi for å støtte språkferdigheter.
  • Vi foreslår at fremtidige studier fokuserer på effekten av ikke-verbale kognitive ferdigheter på språkutvikling hos barn med språkvansker.

Referanse:

Fufen Jin, Mila Vulchanova mfl.: The association of cognitive abilities with language disorder in 8‐year‐old: A population-based clinical sample. Int J Lang Commun Disord., 2023. DOI: 10.1111/1460-6984.12861

Powered by Labrador CMS