Psykolog i PP-tjenesten: – Vi får en dårlig følelse
Halvparten av alle førsteklassinger som henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Tønsberg, er født sent på året. Ingen er født de tre første månedene i året. Nå tar kommunen grep.
I dagene rundt skolestart er det mye spenning og glede i norske skolegårder. Men mange barn begynner å streve allerede første skoledag.
– De er mer under pulten enn over. De løper rundt i klasserommet når læreren skal snakke.
Det sa psykologspesialist Simen Mjøen Larsen under et arrangement på Arendalsuka.
Han og de andre i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Tønsberg kommune vet at mange av disse førsteklassingene vil komme til dem ut over høsten.
Henvisningene til dem har økt kraftig de siste årene.
Flere henvisninger til PPT
Når PPT går inn og ser på tallene, finner de et tydelig mønster:
- 50 prosent av de henviste i første klasse er født i oktober, november eller desember.
- Ingen er født i januar, februar eller mars.
Generelt er det flere barn og unge som rapporterer om psykiske helseplager. Det er mer ufrivillig skolefravær og dårligere faglige ferdigheter.
– Men mange av førsteklassingene som blir henvist til oss, er bare umodne. De har problemer med å sitte stille. De vil heller gjøre noe annet.
Rett til tilrettelagt undervisning
Skolen har en lovfestet plikt til å hjelpe disse barna. Derfor må PPT kobles inn.
– Når skolen er bekymret for at barn ikke har utbytte av undervisningen, kan disse barna ha rett til individuelt tilrettelagt tilpasning. Det som tidligere ble kalt spesialundervisning. Da må vi som uavhengig instans inn, sier Larsen.
– I ganske mange saker av disse sakene vet vi at vi bare må ha is i magen, samtidig som vi løser de konkrete utfordringene her og nå. Noen ganger løser det seg egentlig selv, fordi barnet vokser.
Mener skolepolitikken glemte barnas behov
Noe er galt med systemet, mener Larsen.
– Det vil alltid være barn som trenger hjelp fra oss. Men vi er en presset tjeneste. Nå bruker vi mye ressurser på mange barn som egentlig ikke hadde trengt oss hvis skolen var lagt opp annerledes.
– Vi har i altfor liten grad tatt hensyn til kunnskap om barn når vi har utviklet skolepolitikk de siste tiårene, sier Larsen.
– Barn lærer best gjennom lek. De er avhengige av å ta på, se og oppleve det de skal lære. De har vanskelig for å lære ved å sitte i ro og lytte til en voksen.
Likevel har skolen beveget seg mer og mer i retning av øving, testing og målstyring, ifølge Larsen. Dette er ikke basert på kunnskap om hvilke behov barn har og hvordan de best lærer, mener han.
Reform gikk ikke som planlagt
Da seksårsreformen kom i 1997, skulle overgangen fra barnehage til skole være sømfri. Læringen skulle være preget av lek.
Men slik gikk det ikke. Da reformen ble evaluert, var den myke overgangen fra barnehage til skole ikke så lett å få øye på.
Med Kunnskapsløftet som kom i 2006, falt leken enda mer ut, ifølge evalueringen av seksårsreformen. Dette til fordel for læring, testing og målstyring.
Tønsberg tar leken tilbake
Nå prøver Tønsberg kommune en ny vei. I et pilotprosjekt har førsteklassinger ved fire skoler i kommunen fått bruke halve dagen til lek, og ingen har hatt kartleggingsprøver.
Erfaringene fra prosjektet er så gode at alle skolene i Tønsberg innfører dette for samtlige førsteklassinger fra skolestart i høst.
Tre forskere har fulgt prosjektet «Lekende Lett Skolestart».
En av dem er Hilde Dehnæs Hogsnes, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Hun forteller på forskning.no at prosjektet sørger for å ivareta utviklingen av grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene i læreplanen.
– Det ble tydelig på pilotskolen vi fulgte i Tønsberg at det er viktig at de ansatte er tett på leken. Selv om ikke barna alltid oppfatter det sånn, sier Hogsnes.
USN forteller mer om prosjektet i denne artikkelen på forskning.no: Se hva som skjedde da førsteklassingene brukte halve dagen på lek
Like gode faglige resultater
Simen Mjøen Larsen opplever at også flere av lærerne har fått det bedre i pilotprosjektet.
– Vi har lærere som rapporterer om at de kan gå på jobb uten så mye dårlig samvittighet for alt de ikke får gjort.
– I alle de fire skolene rapporterer lærerne om at elevene har kommet like langt eller lenger faglig, til tross for at den ene skolen ventet til etter jul med tradisjonell undervisning. Da de kom til sommeren, var de til og med litt foran.
Når biologien er på plass, går læringen fortere og med mindre motstand, slår kommunepsykologen fast.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
