I Norge er idealet et nært følelsesmessig forhold mellom foreldre og barn.

– Vi kan spørre oss om det er realistisk at foreldre med store levekårsproblemer og få sosiale ressurser, skal leve opp til de samme høye standardene for omsorg, sier forsker Margrete Aadnanes ved VID vitenskapelige høgskole. 

Sammen med Ellen Syrstad har hun skrevet boka «Omsorg og omsorgssvikt».

I boka tar forskerne blant annet for seg hva som ligger i begrepet god omsorg. Og motsatt: Hva som anses som omsorgssvikt. 

– Den allmenne oppfatningen av hva som er god omsorg, påvirker de vurderingene barnevernet gjør, påpeker hun. 

To former for omsorgssvikt

Aadnanes holder på med en studie om hvordan barnevernet forstår omsorg og omsorgssvikt. 

Foreløpige funn viser at det barnevernet ser som omsorgssvikt kan deles i to kategorier: 

– Den første er det de fleste tenker på som omsorgssvikt, som fysisk, psykisk og seksuell vold eller alvorlig forsømmelse, forteller hun.

Mangel på emosjonell omsorg er også problematisk

Den andre kategorien er vanskeligere å definere.

– Vi har kalt det mangel på emosjonell omsorg, forteller hun. 

Barnevernsarbeidere hun intervjuet, omtalte dette som en sentral og bekymringsfull form for omsorgssvikt. 

Og det er her det norske idealet for god omsorg kommer inn. Hvilke normer for omsorg gjør barnevernet sine vurderinger ut ifra?

Idealet om den nære relasjonen

I Norge er idealet et nært følelsesmessig forhold mellom foreldre og barn. 

– Dette synet er påvirket av både kunnskap fra utviklingspsykologi og vestlige idealer for oppdragelse, sier Aadnanes.

Barns rettigheter står sterkt i Norge. De skal få delta, uttrykke seg og bli hørt. 

– Alt dette påvirker hvordan vi tenker om kommunikasjon og relasjon mellom foreldre og barn, sier hun. 

Norge er et land med høy levestandard og høyt utdanningsnivå. 

Ifølge forskerne kan det være en forklaring på at vi stiller større krav til hva god omsorg innebærer. Og dermed har en lavere terskel for når barnevernet griper inn enn andre land.

Kan bidra til forskjellsbehandling

Aadnanes oppsummerer den norske standarden for omsorg som «barnesentrert, emosjonelt krevende og økonomisk kostbar». 

– Dette skaper noen dilemmaer. Hvordan kan barnevernet beskytte barn og unge mot omsorgssvikt, og samtidig unngå å diskriminere familier med et annet utgangspunkt? spør hun. 

Syrstad har forsket på tilbakeføring til foreldre etter omsorgsovertakelse. Forskningen viser hvordan slike dilemmaer kan se ut:

– Barn blir ofte plassert i fosterfamilier med mange ressurser, forteller hun.

Fosterforeldrene kan leve opp til normene for god omsorg i det norske samfunnet. 

– Så skal barnet tilbakeføres til foreldrene, som kanskje strever med å leve opp til disse standardene. Familien kan ha utfordringer med levekår, eller komme fra en kultur med helt andre normer for hvordan foreldre gir omsorg, sier hun.

Forskerne påpeker at det er viktig å tenke gjennom hvilke normer som ligger til grunn for barnevernets vurderinger. Vi kan ikke ta for gitt hva god omsorg innebærer. 

– I verste fall kan vi bidra til urettferdige forskjeller i behandlingen av familier, sier Syrstad. 

Referanse:

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Hvordan gikk diakon fra mannsyrke til kvinneyrke?

• 

  Slik reagerer unge på Navs aktivitetsplikt

• 

  Skeive savner hjelp ved partnervold

• 

  Kan en chatbot være en god samtalepartner om arvelig kreft?

• 

  Dagens eldre har hatt en tøff oppvekst. Det kan gjøre alderdommen enklere

• 

  Pasienter kan risikere å møte sykepleiere som ikke er skikket til yrket

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Ellen Syrstad og Margrete Aadnanes: Barnevernsbiblioteket - Omsorg og omsorgssvikt. Universitetsforlaget, 2025. (Sammendrag)