Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Halvparten av menn over 60 har prostatakreft: Nytt KI-verktøy kan hjelpe legene
Økende bruk av blodprøve for å avdekke prostatakreft fører til overarbeidede leger. Nå har NTNU laget et kunstig intelligent diagnoseverktøy som kan hjelpe.
Professor Tone Frost Bathen ved NTNU leder en rekke forskningsprosjekter innen prostatakreft. Prøvene fra pasientene er uvurderlige, og oppbevares i flytende nitrogen.(Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)
Kunstig intelligente verktøy gjør nå sitt inntog på norske sykehus. KI kan helt på egen hånd lese røntgenbilder og avdekke beinbrudd, eller vurdere kreftsvulster i både bryst og prostata.
– Analyseverktøy som er kunstig intelligente kan avløse legene med å avdekke enkle og klare tilfeller slik at legene kan bruke tiden på de komplekse sakene, sier Tone Frost Bathen.
Hun er professor ved NTNU, og prosjektleder for et kunstig intelligent analyseverktøy for prostatakreft kalt PROVIZ.
Tester på pasienter viser at verktøyet er svært lovende.
– KI kan føre til at radiologene raskere og mer nøyaktig kan bestemme om pasienten trenger å få tatt en vevsprøve, og hvor i prostata den bør tas, sier Bathen.
Ny studie viser at pasientene stoler på funnene kun hvis en erfaren lege går god for det som avdekkes.
– Tillit til leger og helsepersonell er nøkkelen for at kunstig intelligens kan få en plass i diagnostikken av prostatakreft. Teknologi alene er ikke nok. Menneskelig kontakt og faglig vurdering forblir uunnværlig, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU.
– Prosjektet startet allerede i 2018. Det tar lang tid å utvikle diagnoseverktøy innen medisin fordi sikkerheten skal være høy. Kun selve søknaden om å få teste verktøyet på pasienter var på 500 sider. Det er viktig å lage et verktøy som tydelig viser hvordan man har kommet frem til et resultat, og som passer inn i en travel sykehushverdag, sier Tone Frost Bathen, professor ved NTNU.(Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)
Prostatakreft er en naturlig del av å bli eldre
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i vestlige land.
Undersøkelser har påvist kreft i prostata hos ti prosent av 50-åringer, hos 50 prosent av 60-åringer og hos cirka 70 prosent av menn over 80 år.
Dette viser at sykdommen naturlig er knyttet til aldring.
– Prostatakreft er noe de aller fleste dør med, og ikke av, sier Berger.
En blodprøve som heter PSA kan bidra til å avdekke prostatakreft. Etter at det har blitt mer vanlig for menn å ta denne blodprøven, har antallet nye tilfeller med prostatakreft steget kraftig. Nå er antallet nye tilfeller cirka 5.000 hvert år.
Når flere testes for noe mange naturlig har som en del av en aldringsprosess, må det neste medisinske steget etter blodprøven gjennomføres oftere også, slik at legene får et større klinisk bilde av alvorligheten.
Bildene må i dag tolkes manuelt
I dag er dette å ta en MR som gir et detaljert bilde av prostatakreftkjertelen og omgivende vev. Disse bildene må tolkes manuelt av en erfaren radiolog.
Når antallet bilder øker kraftig, har det skapt behov for nye og mer effektive måter å stille diagnoser på.
NTNU har gjennom prosjektet laget et kunstig intelligent verktøy som kan hjelpe legene med å tolke MR-bildene av prostata.
Annonse
Verktøyet er foreløpig kun tilgjengelig for bruk som del av det pågående forskningsprosjektet, men det jobbes hardt med å søke patent og gjøre verktøyet kommersielt tilgjengelig.
Vi stoler mest på legen når risikoen er høy
For at bruken av et slikt verktøy skal være effektiviserende i en vanlig sykehuspraksis, må også pasientene stole på funnene som avdekkes ved bruk av KI.
Stipendiat Berger intervjuet 18 menn som hadde fått en prostatakreftdiagnose ved bruk av det nye verktøyet.
Studien viser at tillit til legen og helsepersonell spiller en avgjørende rolle for om pasientene aksepterer KI i helsetjenesten.
– Pasientene har tillit til KI i tilfeller med lavere risiko som beinbrudd, men ikke i tilfeller hvor den opplevde risikoen er høyere, som i kreft. Når den opplevde risikoen er høy, stoler vi mest på leger som har høy kompetanse og går god for det KI finner, sier Berger.
– Pasientene har store forventinger til at KI kan brukes for raskere diagnostikk, og å få ned helsekøene. Mange tenker på KI som en sikkerhetsventil, og en ekstra kilde som legene kan bruke i tillegg til sitt faglige blikk, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU.(Foto: NTNU)
Ulike former for tillit
Berger fant tre ulike lag med tillit i intervjuene sine.
Grunnleggende tillit til helsesystemet: Mange pasienter hadde gode erfaringer fra tidligere møter med helsevesenet. Dette la et positivt grunnlag.
Personlig tillit til helsepersonell: Pasientene stolte på legene og deres vurderinger. Denne tilliten var avgjørende for å akseptere KI fordi legene forklarte og anbefalte teknologien.
Mulig tillit til KI: Selv om pasientene så potensialet i KI, ønsket de alltid en menneskelig vurdering i tillegg ved prostatakreftdiagnostikk. De var bekymret for ansvar, profesjonelt skjønn og helhetlig klinisk oversikt hos KI.
Legene må være garantister
– Relasjonen mellom pasient og lege er fortsatt helt sentral, sier Berger.
For at KI skal bli akseptert i klinisk praksis, må helsepersonell være aktive formidlere og garantister for trygghet.
Annonse
For at legene skal være garantister, må de igjen forstå hvordan KI har kommet frem til svarene den gir slik at de ser at den har gjort riktig vurdering, utdyper hun.
– Pasientene aksepterer bruk av KI innenfor rammer de allerede har tillit til, sier Berger.
NTNU eier en MR-maskin på St. Olavs hospital som nå gjennomgår en omfattende oppgradering. Den hjelper forskerne med å få de beste bildene som skal brukes i blant annet det nye verktøyet PROVIZ. – Det er dessverre få investorer innen medisinsk teknologi akkurat nå, men vi håper at noen ser samfunnsnytten i vårt prosjekt, sier professor Tone Frost Bathen ved NTNU.(Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)
– Akkurat nå søker vi cirka 20 millioner for å finansiere denne fasen. Når vi har finansiering på plass kan verktøyet være på markedet i USA i løpet av et år, og i Europa om litt over et år, sier Gabriel Addio Nketiah, forsker ved NTNU og ansvarlig for kommerialiseringen av PROVIZ.
