UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
De har faktisk mange
ubehagelige bakterier i tarmen, som Escherichia coli, Staphylococcus aureus og
Klebsiella pneumoniae.
Ahmed Bargheet er doktorgradskandidat ved UiT Norges arktiske universitet.(Foto: UiT)
Dette er alle potensielt farlige bakterier med gener som gjør dem resistente mot antibiotikabehandling.
Med underutviklede immunsystemer er spedbarn mer utsatt for infeksjoner. Situasjonen kan bli svært alvorlig hvis bakteriene som forårsaker infeksjonen viser seg å være resistente mot antibiotikabehandling.
Heldigvis kan mer vennlige bakterier, som bifidobakterier, fortrenge de dårlige bakteriene etter hvert som spedbarnets tarm modnes, sammen med hjelp fra deres utviklende immunsystem.
Og ved å føde vaginalt ser det ut til at babyer får et forsprang i kampen mot de dårlige bakteriene i overgangen til en sunnere tarmflora.
Analyserte bakterienes DNA
Forskere fra UiT Norges arktiske universitet har utført en av de største meta-studiene om
nyfødtes tarmflora. De fant ut at WHOs anbefalinger er helt riktige når det gjelder å
forebygge antibiotikaresistens hos samfunnets yngste og mest sårbare medlemmer.
Forskerne fant 14 vitenskapelige studier om spedbarns tarmhelse fra
ti forskjellige land i Europa, Sør-Afrika og Nord-Amerika.
Etter å ha hentet ut tilgjengelige data
fra disse studiene, så endte de opp med 3981 prøver av høy kvalitet av genmateriale
fra bakteriene hos 1270 spedbarn og 415 mødre. Deretter gjorde forskerne avanserte
dataanalyser av bakterienes DNA.
Hold deg til den opprinnelige
planen, hvis du kan
Det forskerne fant, var klare bevis på at
det å holde seg til naturens opprinnelige plan lønte seg:
Å gjennomføre hele svangerskapet,
føde vaginalt, unngå antibiotika – med mindre det er helt nødvendig – og ikke
forhaste seg med å gi fast føde til barna. Dette er faktorer som bidrar
til utviklingen av en balansert mikrobiota i tarmen.
I tillegg fant forskerne at dette også
reduserer forekomsten av antibiotikaresistente gener i tarmen. Og jo færre
antibiotikaresistente gener, desto lavere er sjansen for å få en infeksjon som
ikke kan behandles med antibiotika.
– Vi fant at spedbarn som ble forløst med keisersnitt og premature barn har en høyere mengde gener som er resistente mot antibiotika sammenlignet med dem som ble født vaginalt, sier forsker Ahmed Bargheet.
Forskerne fant også at vaginal fødsel reduserer forekomsten av gener som er resistente mot antibiotika i tarmen. Jo færre slike gener, desto lavere er sjansen for å få en infeksjon som ikke kan behandles med antibiotika.
– Vi fant også at spedbarn som ble eksponert for antibiotika hadde flere gener som var resistente mot antibiotika, og flere mobile, genetiske elementer, enn barna som ikke ble behandlet med antibiotika, sier han.
Resistom og mobilom
Bakterier har et sett med gener, som alle
levende organismer, og mange av dem bærer på gener som gjør dem resistente mot
antibiotika.
Resistomet er summen av alle genene som gir antibiotikaresistens,
og bakterier bruker disse genene når de bekjemper antibiotikaen vår.
Mobilomet er alt det genetiske materialet
som kan hoppe mellom bakterieceller, eller til og med mellom forskjellige typer
bakterier.
For eksempel kan en E. coli-bakterie dele sine resistensgener med
andre E. coli-celler, noe som gjør hele bakterieinfeksjonen resistent mot
antibiotika.
Mindre resistens over tid
Antibiotikaresistens spres ofte via mobile, genetiske elementer som plasmider – små ringformede DNA-molekyler som bakterier
har i cellene sine.
Annonse
Meta-analysen viste også at det er rikelig med plasmider i spedbarnstarmene når babyen blir født. Men disse genetiske
elementene, som lett hopper mellom bakterieceller, blir gradvis borte i løpet av
spedbarnstiden.
Samtidig er det et nedgang i mengden antibiotikaresistente
gener og E. coli-bakterier, som er de viktigste bakteriene som bærer de
antibiotikaresistente genene.
Klare forskjeller mellom regioner
Veronika K. Pettersen, førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT, har ledet studien.(Foto: UiT)
Forskerne fant tydelige geografiske variasjoner.
I det sørlige Afrika var det høyere mangfold og flere gener med antibiotikaresistens og mobile genetiske elementer – det såkalte resistomet – enn i Europa.
Til sammenligning viste kohortene fra USA et større mangfold av resistensgener, men lavere forekomst.
– Disse geografiske variasjonene understreker behovet for en global strategi for å håndtere variasjonene i belastningen antibiotikaresistens gir, sier Veronika K. Pettersen, forsker ved UiT.
