Kjønnsforskjellene i autisme kan være kraftig overvurdert, ifølge ny studie
Forskere har ment at autisme er rundt fire ganger så vanlig hos gutter som hos jenter. Dette utfordres i en ny studie fra Sverige.
Jenter med autisme kan være flinkere til å kamuflere sine vansker. Dette kan være årsaken til at de blir oppdaget senere enn gutter, tror forskerne.(Foto: Beatriz Vera/Shutterstock.)
Hovedforklaringen er at jenters symptomer blir oversett eller feiltolket, mener forskerne.
Kvinners autisme kan ofte bli tolket som noe annet, for eksempel angst, depresjon, spiseforstyrrelser eller personlighetsforstyrrelser.
Forskerne bak den nye studien mener at det er behov for å undersøke hvorfor kvinner får denne diagnosen senere enn menn.
Selv om symptomene kan være forsinket og kamuflering utvilsomt er en faktor, kan metodene og verktøyene for å diagnostisere autisme vært partiske og trenge forbedringer, skriver de i studien.
Presser seg hardt
– Mens autistiske jenter og kvinner venter på riktig diagnose, er det sannsynlig at de blir feildiagnostisert med psykiatriske tilstander.
Dette skriver pasientforkjemper Anne Cary i en lederartikkel i tidsskriftet BMJ, som har publisert studien.
Dette bekrefter den svenske forskeren Kajsa Igelström i en artikkel på forskning.no i 2018.
Hun forteller at jenter og kvinner ofte underdiagnostiseres fordi de er «kamuflasjekunstnere».
– De presser seg hardt for å passe inn i det sosiale miljøet. For en utenforstående kan det derfor være vanskelig å se at noe ikke stemmer, sier hun.
I en studie ser hun at denne kamufleringen hadde vært skadelig for den psykiske helsa for de kvinnene som hadde fått diagnosen sent i livet. Det er til og med en risikomarkør for selvmordstanker.
Brikker falt på plass
Annonse
I den samme artikkelen forteller den svenske journalisten og forfatteren Lena Liman om sitt liv som kamuflasjekunstner.
Hun levde i 32 år med autisme uten å vite om det.
Hun forsto ikke seg selv, og hun forsto ikke andre. Hun kjente seg som en fremmed fugl som aldri følte det fellesskapet og tryggheten i relasjoner som hun skjønte at andre følte, fortalte hun.
– Det er først nå at jeg kan se hvilken kamp det var å forsøke å leve som alle andre, til tross for at jeg ikke har de samme forutsetningene, fortalte hun.
Liman forteller om en lang reise i psykiatrien, hvor hun fikk ulike diagnoser. Der ble autisme aldri nevnt. Da hun omsider fikk diagnosen, falt masse brikker på plass.
Å forstå seg selv ble en veldig stor del av hjelpen, forteller hun i artikkelen.
Når forskerne fra Karolinska Institutet i Sverige tok et dypdykk inn i svenske helseregistre, fant de også noe annet interessant.
Antallet autismediagnoser ble hele tidoblet i Sverige i perioden 1985 og 2020.
Særlig stor var økningen fra 2000.
Det har vært en sterk økning i bevisstheten om autisme i helsevesenet og i samfunnet. Forskerne knytter derfor først og fremst økningen til hvordan autisme blir definert og oppdaget.
