– Vi i Minnesota bryr oss dypt om hverandre. Når noe skjer med naboen vår, påvirker det oss alle sammen, skriver Gilah Mashaal som driver strikkebutikken Needle and Skein i Minnesotas største by Minneapolis til forskning.no.
De siste ukene har det pågått store demonstrasjoner i flere amerikanske byer. Mange er misfornøyde med de amerikanske immigrasjonsmyndighetene ICE, etter at to sivile personer ble drept av føderale agenter i Minneapolis.
I samme by har aktivister, blant annet de ansatte ved Needle and Skein, strikket røde luer for å vise motstand.
Ringer det en bjelle?
Det gjorde nemlig nordmenn under andre verdenskrig også.
– Det er klart at man kan smile litt og spørre «hva betydde dette?» Men holdningskampen og de enkle symbolene i den viste en motvilje mot tyskerne, nazistene og Nasjonal Samling, forteller krigshistoriker Guri Hjeltnes til forskning.no.
Hun har blant annet skrevet boken «Hverdagsliv i krig: Norge 1940-45».
Guri Hjeltnes har forsket på, og skrevet flere bøker om andre verdenskrig.(Foto: Knut Neerland/ Universitetet i Oslo)
Aktivist med rød topplue filmer en føderal agent i Minneapolis mandag 2. februar.(Foto: Ryan Murphy / AP Photo)
Flaggets farger
Den 8. desember 1941 ble det forbudt å bruke det norske flagget utenom på flaggstenger. Flaggforordningen var utstedt av Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling i spissen.
Folket lot likevel ikke flagget ligge. Heller tvert imot.
På denne tiden var det en viktig tradisjon å sende julekort, ofte med illustrasjoner av fjøsnisser.
– Det ble laget en serie julekort i 1941 av kunstmaleren Frank Wathne som ble oppfattet som veldig provoserende. Her var det en nisse som hentet det norske flagget ut av en rosemalt kiste. Nisseluen hadde fått dusk i rødt, hvitt og blått, og katten hadde fått rød sløyfe, sier krigshistorikeren.
Nazistenes forsøk på å undertrykke det norske under okkupasjonen skapte en motreaksjon. Da julekortene ble beslaglagt, begynte folk å gå med nisselue på hodet.
Kort med nisser uten lue provoserte også.(Illustrasjon: Thorbjørn Egner / Norsk Folkemuseum)
– Det kom mange små, megetsigende symboler som folk demonstrerte med i det stille, men synlig: En binders festet i jakkeslaget, en blomst i knapphullet, rød nisselue på hodet eller sørgebånd på armen eller binders hengende i lange lenker rundt halsen, forteller Hjeltnes.
En nisselueaffære
Bruken av luene økte, og nazimyndighetene så seg nødt til å stramme inn. 26. februar 1942 ble det også forbudt å bære røde toppluer.
«Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffeansvar gjort gjeldende» står det i et avisutklipp fra en utstilling på Norsk Hjemmefrontmuseum.
Annonse
Men det å la være å bruke lue kunne også bli sett på som en demonstrasjon.
23. februar 1942 kunngjorde Trondheim politikammer at folk som ble tatt med røde toppluer, ville bli straffet.(Utstillingsfoto, Norsk Hjemmefrontmuseum: Wolfmann / Wikimedia commons, CC BY-SA 4.0)
– Reaksjonene på bruk av røde luer kunne gi komiske utslag – historikeren Berit Nøkleby forteller om tilfeller der det ble reagert på at folk gikk uten lue i kaldt vær – altså at de ikke gikk med rød lue: en ny form for demonstrasjon, forklarer Hjeltnes.
Hun forteller at nisseluene, i likhet med de andre symbolene, ble del av en holdningskamp.
– I holdningskampen ønsket man jo å bringe opinionen på den riktige siden, mot den nazistiske okkupasjonsmakten. Det ble ført med rasjonelle argumenter og med nasjonale symboler.
Mest av alt var symbolene en gjennomførbar motstand.
– Det var en del av holdningskampen på det enkle nivået, som mange kunne delta i. Veldig enkle midler, men vanvittig effektivt. Det var en markering, både overfor nazistene og overfor de du møtte og var sammen med: «vi står sammen», forklarer krigshistorikeren.
Dette utklippet fra lokalavisen Sarpen viser at det å bære nisseluer fikk konsekvenser. Notisen er fra mandag 11. mai 1942.(Avisutklipp: Sarpen / Nasjonalbiblioteket)
Kaja Sparre Bakke forsker på holdninger og reaksjoner på demokratisk tilbakegang og autokratisering ved UiO.(Foto: Universitetet i Oslo)
Melt the ICE
I likhet med nisseluemotstanden under okkupasjonen, er solidaritetsmarkering et viktig aspekt ved bruken av toppluer under ICE-demonstrasjoner i Minneapolis, ifølge Kaja Bakke Sparre ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på protestbevegelser.
– Man ser til tider i USA at det er farlig å ta til gatene og demonstrere, at det innebærer en reell risiko. Så det kan også være en måte å uttrykke sympati og støtte til bevegelsen uten å sette seg selv i særlig risiko, sier hun til forskning.no.
En person med rød topplue veiver med delstaten Minnesotas flagg ved en minnestund for Renee Nicole Good, en av personene som ble drept av ICE.(Foto: Go Nakamura / Reuters)
Etter at Renee Nicole Good og Alex Pretti ble drept av amerikanske immigrasjonsmyndigheter i januar, brøt det ut store demonstrasjoner.
– Luen har blitt hentet fram i denne sammenhengen, og da får det en egen symbolverdi i den norsk-amerikanske staten Minnesota, sier Guri Hjeltnes.
Strikkebutikken Needle and Skein i Minneapolis har laget en egen strikkeoppskrift på rød topplue og oppfordrer folk til å lage sine egne.
Annonse
De har kalt den Melt the ICE-luen.
– Vi ville gjøre noe i en tid der mange av oss føler oss hjelpeløse. Å strikke denne luen er både en protesthandling og en måte å ta vare på seg selv, sier Gilah Mashaal som driver strikkebutikken.
Butikken har lagt ut et Instagram-innlegg som forklarer at inspirasjonen for luene deres er den norske nisseluemotstanden under krigen. De mener at det nå er et passende tidspunkt å trekke designet frem igjen.
– Hittil har vi samlet inn over 700.000 dollar for å hjelpe lokalsamfunnet vårt, forteller Mashaal.
Bakke ved Universitetet i Oslo tror det er lite sannsynlig at slik aktivisme har en direkte effekt.
– Men selv om det kanskje ikke har en direkte effekt, så vet vi at denne type sosiale protestbevegelser har større sannsynlighet for å lykkes hvis man er flere. Jo større bevegelsen er, desto mer press legges på myndighetene.
Hun forklarer at en bred folkebevegelse som favner flere sosiale grupper, har større gjennomslagskraft, enn om det bare hadde vært én politisk eller sosial gruppe.
– Det er vanskeligere for myndighetene å delegitimere en folkebevegelse som består av mange grupper, sier hun.
– Det virker som om det har hatt en eller annen effekt. Det har definitivt blitt pratet om. ICE og Trump-regimet har møtt mer motstand enn de kanskje forventet. Det blir viktig å opprettholde den for å kunne få gjennomslag og få suksess, avslutter Bakke.
