Mot slutten av 1800-tallet skjedde det noe viktig i norske kjøkken. Det kom også en viktig kokebok. Da ble det boller i hjemmene. Men fastelavnsboller fantes før dette også.
Bergensere har lang tradisjon med å spise denne saftige saken. Fastelavnsbollas historie ser ut til å ha begynt på Vestlandet med en variant av det som kalles heitevegger.(Foto: Rolf Øhman / NTB)
– Fastelavnsbolla har røtter i den kristne fastetradisjonen i Europa, sier Annechen Bahr Bugge, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
– Den ble opprinnelig spist som et siste festmåltid før fastetiden ble innledet, fetetirsdag og fastelavnssøndag.
De tidlige fastelavnsbollene var enkle hveteboller, forteller Bugge. Men det var ikke spartansk, slik det kanskje kan virke med dagens øyne.
– Hvetemel var en eksklusiv vare.
Fastelavnsbolla som vi kjenner den i dag dukket først opp i kokeboken til Hanna Winsnes, forteller Bugge. Dette var i førsteutgaven fra 1845. Bollene var søte og bakt med melk og smør.
I Bergen hadde man en variant kalt heitevegger. Der har vi også opprinnelsen.
Fastelavnsbollens fremtid er spennende, syns forsker Annechen Bahr Bugge.(Foto: Anders Moen Kaste)
Heitevegger til årets fastelavn? Slik gjør du
– Heitevegger var fastelavnsboller som ble servert varme med smeltet smør og sukret melk. Disse ble solgt på torget, sier Bugge.
Bugge har nettopp gitt ut boken Food Cultures of Norway: Cuisine, Customs, and Issues sammen med Henry Notaker. Her skriver de blant annet om heitevegger.
Det antas at feiringen med fastelavnsboller kom fra Nord-Tyskland med hanseatene, ifølge forfatterne.
I Tyskland het desserten «heisse wecken». Dette ble oversatt til «hetevegger» eller «heitevegg» i Norge.
Forfatterne forklarer at bollen først ble varmet opp så bunnen ble sprø. Så ble toppen kuttet av og innsiden fylt med en blanding av melk eller fløte, sukker, smør og noen ganger kanel eller kardemomme som først ble kokt opp.
Annonse
Litt kardemomme ble tilsatt før toppen ble satt på igjen. Så ble den lune herligheten spist med kniv og gaffel.
Eller blir spist, kan man kanskje si; for et kjapt søk viser at det finnes flere oppskrifter på heitevegger om du skulle ha lyst på en annen variant av fastelavnsbollene i år.
Heiteveggenes historie strekker seg tilbake til katolsk tid, ifølge Store norske leksikon. Da ble de spist på feitetirsdag, som er tirsdagen etter fastelavnssøndag – og aller siste mulighet for å bygge på fettlageret før den lange fastetiden. Da var det nemlig ikke lov med animalsk fett.
– Det å servere fastelavnsboller i hjemmene ble nok først utbredt etter at vi fikk vedkomfyr på slutten av 1800-tallet. Fyllet var kremfløte og syltetøy og melisdryss, forteller Bugge.
– Noen kilder hevder at krem først ble vanlig på 1950-tallet. I eldre oppskrifter var bollene gjerne krydret.
– Noen kilder hevder at krem først ble vanlig på 1950-tallet, sier forsker.(Foto. Marius Vassnes, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons
Gammel tradisjon med ny vri
Bugge syns det er spennende at vi de siste årene har blitt mer eksperimentelle med fastelavnsbollene.
– Influensere, konditorier, bakerier og så videre har gjort fastelavnsboller til et kreativt «vinterfenomen», sier Bugge.
– Det eksperimenteres og lekes med mange ulike type fyll: creme brulee, ulike typer curds, sjokolade, salt karamell, blåbær, mousse og annet. Tendensen ser vi når det gjelder mattrender på mange hold: gammeldagse retter – her boller – med nye vrier.
Hva angår fastelavnsbollene, har det kommet flere varianter. Søte hveteboller er vanlig, mens andre går for vannbakkels, sjokoladeboller, syltetøy og krem, mandler og krem, appelsinskall og nøtter.
Men bollene består, fastslår Bugge.
Annonse
– Det finnes til og med en egen bollebar i Oslo. Stjernekokken Tom Victor Gausdal har utviklet en bollemeny med utgangspunkt i mormorens oppskrift. Bollebaren holder til i gamle Vestbanen.
Referanse:
Notaker, Henry og Bugge, Annechen Bahr. (2026). Food Cultures of Norway: Cuisine, Customs, and Issues. Bloomsbury.
