Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.
Har undersøkt barn og ungdoms aktivitetsnivå i 20 år: – Vi ropte også varsko i 2005
Både forskere og forsvaret slår alarm om ungdoms fysiske form og aktivitetsnivå i TV 2 serien «Pappatreneren». Tidlig i 2027 får vi faktisk svarene på hva som har skjedd med fysisk form og aktivitetsnivå etter pandemien.
Apalløkka ungdomsskole i Groruddalen i Oslo er en av skolene som har vært med på testinga i undersøkelsen Ungkan4.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø)
I 2005 fikk vi for første gang nasjonale data på objektivt målt fysisk aktivitet og form blant norske barn og ungdom gjennom ungKAN-undersøkelsen.
Forskerne på NIH var bekymra for at barn og unge ikke var aktive nok allerede for 20 år siden.
Allerede i 2005 varslet
forskerne om lavt aktivitetsnivå
Jostein Steene-Johannessen er professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag og er prosjektleder for Kan-undersøkelsene. Der er også flere fagfolk som er bekymra for stillesittinga og at skjerm har blitt en stadig større del av barn og unges hverdag.(Foto: NIH)
– Vi ropte også varsko i
2005. Allerede da viste resultatene at andelen 15-åringer som oppfylte
anbefalingen om daglig 60 minutter moderat til hard fysisk aktivitet var
urovekkende lavt, sier NIH-professor Jostein Steene Johannessen.
Siden den gang og frem til siste nasjonale måling i
2018 har tallene for andelen som oppfyller anbefalingen vært relativt stabile,
legger han til.
Der er også flere fagfolk
som er bekymra for stillesittinga og at skjerm har blitt en stadig større del
av barn og unges hverdag.
– Siden 2005 ser vi også
at den totale stillesittende tiden har økt, hovedsakelig på bekostning av lett
fysisk aktivitet. Videre har vi observert en endring i måten den stillesittende
tiden samles på: Barn og unge har redusert antall korte «bolker» med
stillesitting og sitter nå stille lengre av gangen, sier professoren.
Nye tall på barns
aktivitetsnivå ventes i 2027
Nå er han og resten av
forskergruppa svært spente på den første nasjonale kartleggingen etter
korona-pandemien. Har nedstengningen av skoler og idrett og en stadig større
tilgang til skjerm påvirket aktivitetsnivået til barn og unge?
– Vi er spente på hva
utviklingen viser. Er det slik at økt tilgang til skjerm og andre
stillesittende aktiviteter kan ha forverret bildet?
De er også spesielt
interessert i utviklingen blant de minst aktive blant barn og unge.
– I et
folkehelseperspektiv er det viktigste at vi klarer å flytte den delen av
befolkningen som er i minst fysisk aktivitet til å bli litt mer aktive. Disse
dataene vil gi myndighetene nyttig kunnskap om hvor innsatsen bør settes inn i
tiden fremover, sier Steene-Johannessen.
Norge har unikt system
for å overvåke barns fysiske aktivitet
Siden 2005 har NIH ved
Institutt for idrettsmedisinske fag i samarbeid med Folkehelseinstituttet og
Helsedirektoratet kartlagt barn og ungdoms fysiske aktivitetsnivå og fysiske
form i 1.- 4.- og 10. klasse.
Norge er ett av få land i
verden som har etablert et slikt system for måling av fysisk aktivitet og form
på nasjonalt nivå og som er tydelig forankret hos sentrale helsemyndigheter.
9.500 barn og unge har til
sammen deltatt i de tre nasjonale undersøkelsene i 2005, 2011 og 2018.
Deltakerne gikk en hel uke med aktivitetsmåler og fikk testet kondisjon og
muskelstyrke.
Annonse
I den fysiske testinga er ungdommene gjennom kondisjonsøvelser og styrkeøvelser. I tillegg går de med aktivitetsmåler gjennom en hel uke.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø.)
Niårige gutter stadig
mindre aktive
Forrige rapport kom i
2019 og viste blant annat at ni-åringe gutter er stadig mindre aktive, og at kun
om lag 45 prosent av 15 år gamle jenter oppfylte anbefalingen om regelmessig
fysisk aktivitet i 60 minutter per dag.
Det mest oppsikstvekkende
fra den rapporten var den relativt store nedgangen i aktivitet blant ni-årige
gutter og at aktivitetsnivået blant 15-åringer fortsatt var urovekkende lavt.
I
tillegg var det urovekkende at nedgangen også var tydelig blant dem som
allerede er lite aktive.
Hvordan påvirker
skjermbruk aktivitetsnivået?
Denne gangen blir også
barna og ungdommene som er med, spurt om hvor mye tid de bruker på skjerm.
– Skjermtid er vanskelig
å måle, men vi forsøker å innhente så gode data som mulig på skjermtid og
mobilbruk spesielt. Det blir interessant å se på den totale skjermbruken opp
mot de nye skjermrådene, og i tillegg undersøke hvilke sammenhenger det er mellom
ulik skjermbruk og fysisk aktivitet, sier Steene-Johannessen.
Totalt er målet å teste
3.500 elever på 70 skoler i hele Norge.
Denne våren blir de siste
skoleklassene testa fra Karasjok i nord til Lillesand i sør.
Deretter venter analyser,
før forskerne og Helsedirektoratet presentere hovedfunnene i starten av 2027.