David Natcher ved University of Saskatchewan er den canadiske fagansvarlige i forskingsprosjektet.(Foto: University of Saskatchewan)
Nord-Canada sender mat til over 130 land. Likevel
sliter mange som bor der med å få tak i mat. Det samme skjer andre steder i
Arktis: Mye mat som lages lokalt, selges videre til andre steder.
Dette vil forskere gjøre noe med. Nordområdesenteret på Nord universitet jobber derfor sammen med University of Saskatchewan i Canada om et nytt prosjekt.
– Vi ønsker å finne måter å beholde mer av maten lokalt. Det kan gi flere arbeidsplasser og bedre matsikkerhet både i Canada og Norge, sier professor David Natcher ved University of Saskatchewan.
Fra sjø og jord
Prosjektet handler om arktisk matinnovasjon.
Forskerne ser på hvordan folk i nord kan lage mat på nye måter av det som
finnes rundt dem.
Maria Kourkouli leder arbeidet fra Bodø.
– Akkurat nå kartlegger vi hva som skjer, sier
hun.
Maria Kourkouli koordinerer prosjektet fra Bodø.(Foto: Markus J. Thonhaugen / Nordområdesenteret)
Mulighetene er mange. I havet svømmer det torsk,
sei og hyse. På land vokser det bær, sopp og urter. Reinsdyr og sau beiter på
fjellet. I deler av nord fungerer også potetdyrking godt.
– Lakseoppdrett
i Nord-Norge viser også hvordan lokale ressurser kan brukes, sier hun.
Forskerne skal også se på om mat fra nord bør få
sitt eget merke, for eksempel «Made in Arctic». Det kan vise at maten er
bærekraftig, kommer fra rene områder og støtter lokalsamfunnene.
Sentrum av Saskatoon, der University of Saskatchewan holder til – den kanadiske partneren i studien om arktisk mat.(Foto: sprokop / iStockPhoto)
Eksempler på arktisk matinnovasjon
I Lofoten plukker Lofoten Seaweed tang og tare som blir til mat.
I Bodø lager Bådin øl med lokale ingredienser.
På den andre siden av Atlanteren lager det kanadiske firmaet Growcer drivhus som kan dyrke fersk mat hele året, selv når det er kaldt.
Skal lage rapport
Medgründer Tamara Singer fra Lofoten Seaweed.(Foto: Lofoten Seaweed)
I høst lanserer forskerne en rapport på Nordområdesenteret i Bodø. Rapporten er en del av prosjektet Arctic Business Index.
Forskeren Andrey Mineev leder prosjektet, som har innovasjonsselskapet KPB som
strategisk partner i Bodø.
– Folk ser ofte på nord som et sted der man bare
henter ut råvarer og sender dem bort. Men vi tror mat kan gi bedre økonomi for
folk som bor her, sier han.
Når rapporten er ferdig, vil forskerne samle
politikere og bedrifter for å diskutere hva som kan gjøres. Målet er at nord
skal bli et eksempel andre kan lære av.
– Nord kan bli et godt eksempel for andre på
hvordan man lager god mat på en måte som varer, sier Mineev.
Forskerne kartlegger muligheter i nord og løfter fram gode eksempler, forklarer Andrey Mineev i Business Index North-prosjektet. Her er han fotografert under et møte i Reykjavik.(Foto: Markus J. Thonhaugen / Nordområdesenteret)
Om studien
Prosjektet bygger på det kanadisk-initierte Arctic
Food Innovation Cluster (AFIC), som hadde som mål å knytte sammen aktører i
den arktiske matsektoren.
Første fase ble gjennomført fra 2020 til 2025
under Arktisk råd.
Det nåværende prosjektet er en mulighetsstudie som
skal undersøke hvordan AFIC-konseptet kan realiseres i praksis.