Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Dette er tømmer fra de store russiske skogene som har havnet på land i Nord-Norge. Havisen i Arktis frakter stokkene over enorme avstander.
Dette er tømmer fra de store russiske skogene som har havnet på land i Nord-Norge. Havisen i Arktis frakter stokkene over enorme avstander.

Gammelt russisk drivtømmer på norske strender har en historie å fortelle

I hundrevis av år har havis fraktet med seg drivtømmer fra de store russiske skogene og presset dette i land på Finnmarkskysten. Forskere analysere nå stokkene for å finne ut hva de kan fortelle om klimaendringer.

Havisen i Arktis tar med russisk tømmer til strender så langt vekk som på Grønland, Island og i Nord-Norge. Men hva skjer med drivtømmeret når isen i Arktis smelter?  Uten isen vil tømmeret synke i havet.

– Havisen i Arktis fanger tømmeret og tar det med seg på sine reiser over kolossale avstander. Noen av trestammene vi har funnet har kommet helt fra Sibir, sier forsker Paul Eric Aspholm.

Aspholm er marinbiolog og arbeider til daglig som forsker ved NIBIO Svanhovd i Øst-Finnmark. Sammen med tsjekkiske skogforskere har han de siste to sesongene undersøkt drivtømmer på strendene i Finnmark.

– Arktisk drivtømmer gir oss et unikt innsyn, og en helt spesiell mulighet til å undersøke samspillet mellom de sirkumpolare havstrømmene og prosesser både på land og til vanns – både i fortiden, nåtiden og i fremtiden, sier Aspholm.

Drivtømmer

  • Drivtømmer er en trestamme som driver med en elv eller en havstrøm. Mye drivtømmer i nord stammer fra de sibirske skoger.
  • Man bør ikke lage mat på bål av drivtømmer. Drivtømmeret inneholder mye salt som omdannes til svært kreftfremkallende stoffer ved forbrenning ved høye temperaturer. Saltet vil også kunne korrodere og ødelegge nyere vedovner.

Kilde: Store norske leksikon

Stokker som stammer fra hogst

Forskernes undersøkelser viser at mesteparten av drivtømmeret stammer fra hogster i perioden 1940-1970. 

Tømmeret ble fraktet nordover med de sibirske elvene. Andelen yngre stokker minket imidlertid med årene.

– Vi fant færre yngre tømmerstokker etter år 2000. Én av årsakene kan være at færre tømmerstokker ble mistet under hogst. En annen årsak til dette kan være at det har blitt mindre is i Polhavet, og at isens bevegelsesmønster har endret seg. Også endringer i vindforholdene påvirker transporten, sier Aspholm.

Dendrologene er eksperter på årringer. Disse fem fra Mendel-universitetet i Brno i Tsjekkia har registrert flere millioner tømmerstokker og analysert årringmønstrene. I sommer besøkte de åtte ulike strender i området fra Knivskjellodden ved Nordkapp og sørvestover til Sørøya.
Dendrologene er eksperter på årringer. Disse fem fra Mendel-universitetet i Brno i Tsjekkia har registrert flere millioner tømmerstokker og analysert årringmønstrene. I sommer besøkte de åtte ulike strender i området fra Knivskjellodden ved Nordkapp og sørvestover til Sørøya.

Undersøker drivtømmer på strendene i Finnmark

Tidligere har de tsjekkiske forskerne både vært på Grønland, Island og Svalbard for å analysere tømmeret som driver i land. Men det har vært utført få undersøkelser av drivved på norske strender i nyere tid. Dette ønsket forskergruppa å gjøre noe med.

– I begynnelsen av august 2022 samlet forskere fra NIBIO og Mendel-universitetet i Brno, Tsjekkia, prøver av drivtømmer langs kysten av Varangerhalvøya. I juni 2023 vendte de tilbake til Finnmark for å samle prøver fra åtte ulike strender i området fra Knivskjellodden ved Nordkapp og sørvestover til Sørøya.

Målet med undersøkelsene var å finne ut mer om hva slags tømmer det er som driver i land langs norskekysten.

Derfor analyserer forskerne årringer

  • Hvert år treet vokser legger det på seg nye, levende celler mellom barken og den døde veden. Årringer forteller hvor mange år treet har vokst. 
  • Cellene i veden inneholder luft fra akkurat den dagen de cellene ble dannet. Kjemiske analyser avslører hva atmosfæren rundt treet inneholdt akkurat den dagen, akkurat den måneden, akkurat det året. 
  • Dendrologene – forskerne som studerer trærnes årringer – sammenligner årringer fra ulike trær og fra ulike områder fra de samme tidsperiodene. 

Sand, stein og salt gir stor slitasje

De store avstandene på Varangerhalvøya i Finnmark, med opptil 300-500 kilometer vei mellom tettstedene, gjør at forskerne er avhengige av tips fra både kystvakta, havnevesenet og lokalbefolkningen. 

I tillegg studerer de flybilder på Norgeskart og Google Maps, som indikerer hvor drivtømmeret har lagt seg.

Det er nemlig ikke tilfeldig hvor drivtømmeret ender opp. Vind, havstrømmer og, ikke minst, hvordan høyvannet oppfører seg, avgjør hvor stokkene ender opp til slutt.

Logistikken er en utfordring. Det er mye utstyr som skal fraktes til og fra strendene for å analysere tømmerstokkene. 

For å kunne fastslå drivtømmerets alder og opprinnelsessted har forskerne blant annet med motorsag, økser, spett, verneutstyr – og ikke minst mange motorsagkjeder.

I årevis har drivtømmeret blitt dunket og slått mot strendene, og de grånende stokkene inneholder derfor mye sand og småstein. Sammen med høyt saltinnhold etter flere år i havet, sliter dette voldsomt på motorsagkjedene. 

Forskerne er nødt til å skifte til nytt kjede for hver 30. stokk de sager. De skjærer av en skalk og en stammeskive fra hver stokk. Disse prøvene skal senere analyseres i mikroskopet på laben.

– Det kan fort bli 100 kilo prøver fra hver strand, sier Aspholm.

Analysene av tømmeret danner grunnlaget for enorme databaser med årringserier fra Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika.

Sommeren 2022 samlet forskere fra NIBIO og Mendel-universitetet Brno i Tsjekkia prøver av drivtømmer langs kysten av Varangerhalvøya. Sommeren etter var de tilbake for å samle prøver fra i alt 700 trær som hadde drevet i land på åtte ulike strender i området fra Knivskjellodden ved Nordkapp og sørover til Sørøya.
Sommeren 2022 samlet forskere fra NIBIO og Mendel-universitetet Brno i Tsjekkia prøver av drivtømmer langs kysten av Varangerhalvøya. Sommeren etter var de tilbake for å samle prøver fra i alt 700 trær som hadde drevet i land på åtte ulike strender i området fra Knivskjellodden ved Nordkapp og sørover til Sørøya.

Drivtømmer tilbringer flere år i sjøen

– Gullklumpene, det mest verdifulle drivtømmeret, er de stokkene som fremdeles har røtter på seg – for de har ikke blitt hogd, sier NIBIO-forsker Paul Aspholm.

– Når vi er sikre på at det ikke er mennesker som har påvirket transporten, vet vi at det året treet falt, da skjedde det noe spesielt. Tømmeret forteller en historie.

Ved å telle drivtømmerets årringer kan forskerne fastslå nøyaktig i hvilken måned og i hvilket år akkurat den tømmerstokken ble felt eller falt ut i en elv eller en sjø.

Ut fra disse observasjonene kan forskerne beregne hvor lang tid tømmeret har tilbragt i sjøen før det endte på land.

Aspholm forteller at resultatene viser at mesteparten av tømmeret tilbringer minimum to-tre år i sjøen. Men for transport over så lange avstander er det en forutsetning at tømmerstokkene fryser fast i isen og beveger seg sammen med den. 

Hadde det ikke vært for havisen ville tømmerstokkene altså sunket til bunns i havet.

I Finnmark er det store anstander, så forskerne er avhengige av tips fra både kystvakta, havnevesenet og lokalbefolkningen for å finner drivtømmeret.
I Finnmark er det store anstander, så forskerne er avhengige av tips fra både kystvakta, havnevesenet og lokalbefolkningen for å finner drivtømmeret.

Klimaendringer gir sannsynligvis mindre drivtømmer i fremtiden

En av deltagerne i det arktiske drivtømmerprosjektet er Tomáš Kolář fra Mendel-universitetet i Brno. Han er ekspert på målinger av trærs årringer, og har blant annet undersøkt drivtømmer på Island. Analyser viste at mesteparten av dette tømmeret stammet fra Russland og fra russiske tømmerhogster.

Kolář forklarer at måten russerne hugger tømmer på, og tømmertransporten langs de store elvene, påvirker hvor mye tømmer som driver i land andre steder.

Han er enig i at klimaendringer og nedsmelting av havis i Arktis kan være mulige forklaringer på at det har blitt mindre drivtømmer på Island.

– Det samme er sannsynligvis tilfelle i Norge, sier Kolář.

De to forskerne er enige om at nedsmelting av havisen trolig vil føre til en reduksjon i transporten av drivtømmer til kysten av Island og Norge.

Referanse:

Tomáš Kolář,  Paul Eric Aspholm mfl.: The importance of Arctic driftwood for interdisciplinary global change research (Short Communication / Methodological note). Czech Polar Reports, 2022.  Doi.org/10.5817/CPR2022-2-13

Powered by Labrador CMS