Denne sommeren har NIBIO-forsker Paul Eric Aspholm reist land og strand rundt for å samle inn vann- og jordprøver til ulike forskningsprosjekter. 

Underveis har han lagt merke til at det har vært uvanlig mye teiebær.

– I år har det mange steder vært uvanlig bra produksjon. Spesielt i Trøndelag og nordlige deler av Innlandet. Bærene er store, fyldige og søte – og det er mange av dem.

Mens en klase vanligvis består av tre til fem bær, har Aspholm i år sett planter med hele 20–30 bær i samme klase.

Forekomst, smak, modning og bruk

Du finner teiebær der det har vært bevegelse i jordmassene, for eksempel i veiskråninger, langs skogsbilveier eller i skibakker. Arten er lett å kultivere og det er mulig å plante rotstiklinger rett ut i hagen.

De røde bærene modnes i juli og august – først i lavlandet i Sør-Norge, senere i fjellet og lenger nord. Smaken er frisk, syrlig og fruktig, men fullt modne bær er også søte. 

Mange mener smaken minner om granateple.

Et annet pluss er holdbarheten: Mens multer raskt blir overmodne, kan teiebær plukkes og spises i minst to uker etter at de er modne.

Bærene er rike på antioksidanter

Tradisjonelt har teiebær vært relativt lite brukt i Norge, men planten har hatt større betydning i andre land. Bærene er rike på både vitamin C og antioksidanter.

Aspholm forteller at teiebær kan fryses eller brukes som de er. De skal ikke tørkes. Da forsvinner nemlig den smakfulle frukthinna rundt steinen. 

Det er også mulig å fjerne steinen og lage teiebærgelé. Denne geléen er noe av det klareste og fineste som finnes. Rødfargen er helt fantastisk, mener forskeren.

– Jeg har blitt fortalt at oldemor pleide å lage teiebærgelé, mimrer Aspholm.

Bør ikke nytes sammen med alkohol

– Fra mine reiser i Russland husker jeg at moste blader av teiebær ble servert som smakstilsetning. Dessuten ble teiebær brukt som medisinplante. Bladene og røttene inneholder stoffer som kan hjelpe til med å hele sår, motvirke betennelser og stoppe diaré, forteller forskeren.

Det finnes også noen gamle historier om at teiebær kunne være giftige. Aspholm tror imidlertid at dette var knyttet til bruk sammen med alkohol. I tidligere tider var alkoholbruk svært utbredt, blant annet fordi drikkevannet ofte hadde dårlig kvalitet.

– Antagelig er det noen egenskaper ved teiebærene som ikke er bra når de kombineres med alkohol. Derfor bør man unngå å nyte teiebær sammen med absint og vodka.

Kan teiebær erstatte granateplekjerner?

Granatepler har vært brukt i mat og drikke i Midtøsten, Sør-Asia og rundt Middelhavet i århundrer, men først etter årtusenskiftet ble frukten vanlig å finne i norske dagligvarebutikker. 

De siste årene har granatepler blitt markedsført som sunt og trendy, og både kjernene og juicen har fått et løft i popularitet.

Granateplekjerner brukes i dag til å pynte og smaksette en rekke ulike matretter, spesielt salater, desserter, smoothies og frokostblandinger. 

Teiebærene er mer smakfulle

Kjernene er populære på grunn av sin knasende konsistens og søte og syrlige smak. I butikken selges granateplekjerner ferdig renset i små bokser til over 500 kroner kiloen.

– Vi ser for oss at norske teiebær kan være et godt og kortreist alternativ til importerte granateplekjerner, forteller Aspholm entusiastisk.

Ifølge forskeren minner teiebærene veldig om granateplekjerner. Smaken ligner, og konsistensen er den samme. Ved riktig høsting mener Aspholm at norske teiebær er vesentlig mer smakfulle enn importerte granateplekjerner.

En plante med uutforskete muligheter

NIBIO-forsker Eva Narten Høberg er særlig opptatt av matkultur og mattradisjoner. Hun underviser blant annet i faget Bærekraftige matopplevelser ved Nordland fagskole.

– Jeg kunne tenke meg å la de kreative studentene mine teste ut teiebær som alternativ til importert granateple, forteller Høberg.

– Jeg observerer at retter med gode, norske råvarer ofte blir overstrødd med granateplekjerner. De oppfattes som nærmest uunnværlige – ikke minst av dekorative årsaker. Dette bryter med den grønne tråden i et ellers velkomponert, bærekraftig måltid innenfor konseptet lokalmat, sier forskeren.

De to forskerne vurderer å starte et lite forskningsprosjekt for å avdekke flere av teiebærets hemmeligheter.

Vi vet ikke så mye om hvilke fugler og dyr som utnytter teiebær i naturen. Bærene er tilsynelatende lite utsatt for sykdommer og skadedyr, men årsaken til dette er ikke kjent, forteller de.

– I dag er det mye oppmerksomhet rundt bærekraft og bruk av naturressurser. Teiebær er et godt eksempel på en ressurs vi vet altfor lite om, men som kan få en viktig rolle i fremtiden, sier Høberg.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Skogen sluttet å vokse: Slik vil skogforskerne løse mysteriet

• 

  Derfor er det bra å ha hest på bygda

• 

  Her trivst gulrøtene best

• 

  Slik ble øl laga allerede før vikingtida: ­­– Ingen andre nordiske land har kveik

• 

  Denne fargerike fuglen klarer seg bra i Norge

• 

  Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER