Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Overraskende funn i arktisk innsjø under siste istid
Forskere oppdaget at planter og alger overlevde i en liten arktisk innsjø under den kaldeste perioden av den siste istiden, da området ble antatt å være helt dekket av is.
Funnene gir ny innsikt i hvordan liv kan overleve og kanskje til og med blomstre i ekstreme miljøer.(Foto: Willem van der Bilt)
– Vi trodde at dette området av Arktis var dekket under flere kilometer med is under den kaldeste perioden av den siste istiden. Dette var for mellom 20.000 og 29.000 år siden, sier forsker Willem van der Bilt.
Men så snublet forskerne over sedimenter, eller avleiringer, avsatt i denne perioden i en liten innsjø på Svalbard.
Sedimentene ble hentet opp i 2012, og første publiserte forskningsartikkel om den unike innsjøen kom i 2019. Men allerede da var forskeren mest opptatt av å forstå hvorfor dette miljøet eksisterte og hva som levde der.
Willem van der Bilt fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.(Foto: Håvard Kroken Holme)
Lite materiale å forske på
Nå har van der Bilt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret publisert ny forskning som forteller nettopp denne historien, og viser hvordan liv overlevde, både i vann, under og langs permanent innsjøis.
Prosjektet har tatt noen år, da det har vært lite sediment å analysere fra det ekstreme miljøet. Det har ført til at teknikkene på laboratoriet måtte gjøres så gode som mulig.
– Vi ville skvise ut hver eneste dråpe med målbart materiale fra leiren, sier van der Bilt.
En slags drivhuseffekt
Det van der Bilt og medforskerne hans fant, snudde den tradisjonelle tolkningen av metodene de brukte på hodet.
– Vi brukte fettstoffer fra fossile alger for å finne ut hva temperaturen i vannet var, og fant ut at de var altfor høye. I tillegg viste fordelingen av voksmolekyler fra blader store endringer i tilgjengelighet av vann, mens tilstedeværelsen av ioner som utgjør salter – grunnstoffer som bromid eller klorid – var svært høy.
Alle tolkningene ovenfor pekte forskerne i én retning: en permanent isdekket innsjø som fanget solvarme, varmet opp vannet og gjorde det mulig for fotosyntese å finne sted slik at liv kunne overleve gjennom svært korte somre.
– Det ble en slags drivhuseffekt, forklarer van der Bilt.
Å overleve i et ekstremt miljø
Hver gang isen smelter litt, før den fryser igjen, blir saltet ekskludert. Saltet er ikke en del av fryseprosessen.
Over tusenvis av år synker disse saltene til bunnen av sjøen, og bunnen blir, nettopp, veldig salt.
Og noen få uker hvert år, får du en rand med flytende vann rundt isen som gjør det mulig for noen planter å vokse.
Kan fylle kunnskapshull
Funnene gir ny innsikt i hvordan liv kan overleve og kanskje til og med blomstre i ekstreme miljøer.
Annonse
I tillegg peker eksistensen av et innsjøøkosystem i Arktis, under den kaldeste fasen av den siste istiden, på mulige hull i forskernes forståelse av hva som får innlandsis til å vokse.
– Det var definitivt kaldt nok. Minst åtte grader kaldere enn i dag. Og dette stedet er fortsatt en polar ørken. Men det var trolig for tørt på den tiden, og det falt lite snø som kunne bidra til å bygge opp store isbreer og innlandsis, sier van der Bilt.
– Selv om det trengs mer forskning for å trekke endelige konklusjoner, bør vi ikke se på istidens Svalbard som en øy slik det er i dag, ettersom det var omgitt av permanent havis som hindret fuktighet i å bevege seg fra havet til atmosfæren, avslutter han.
