Her er den tidligste kjente skipsgraven i Norge, ifølge norsk arkeolog

– Den er veldig stor, det er en av de største haugene i Norge, sier arkeolog Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet til forskning.no. 

Han snakker om Herlaugshaugen. Den ligger synlig og framtredende i landskapet på øya Leka i Namdalen.

Haugen ligger synlig i sundet mellom Leka og fastlandet. 

Grønnesby har vært med på arbeidet som avdekker at dette faktisk er en skipsgrav.

Samtidig er det en av de tidligste skipsgravene i Skandinavia, ifølge en datering nylig presentert i tidsskriftet Antiquity. 

I den nye studien argumenterer forskerne for hvordan haugen passer inn i en større sammenheng med andre tidlige skipsgraver.

Kobles til kjent skipsgrav i Sutton Hoo

Skipsgraver som Oseberghaugen og Gokstadhaugen er fra vikingtida, men skipet i Herlaugshaugen er fra rundt år 700 - før det vi kaller vikingtid.

Dateringen ble først kjent i 2023 og er tidligere omtalt av Gemini.

Mindre båtgraver blir vanligere og vanligere i merovingertiden - altså perioden før vikingtid.

Men det er funnet få store skip fra denne tida. En av de kjente tidlige skipsgravene finnes i Sutton Hoo i Storbritannia - og den er datert til rundt år 610-635, ifølge British Museum.  

Den er en angelsaksisk grav, som du kan lese mer om på Store norske leksikon. 

– Det har vært mye diskusjon om hva som egentlig er sammenhengen mellom Sutton Hoo og de senere skipsgravene i vikingtiden, sier Geir Grønnesby til forskning.no. 

Her passer Herlaugshaugen inn, argumenterer forskerne. Det begynner å tegne seg en fortelling om hvordan disse skipsgrav-tradisjonene spredte seg og henger sammen, mener den norske arkeologen.  

Og finnes det kanskje enda tidligere skipsgraver enn dette? Det skal vi komme tilbake til.

Men først: Hva fant de i Herlaugshaugen? 

Et stort skip?

Arkeologene har avdekket mange jernnagler og rester av skipsbord.

Analyser av disse naglene viser at de sannsynligvis var fra et skip, kanskje noe tilsvarende Osebergskipet eller Gokstadskipet, ifølge den nye forskningsartikkelen. 

Nå er det altså klart at det er et skip her, men skipet var ikke omtalt da haugen ble åpnet for første gang.

Den ble åpnet av et militærkompani på slutten av 1700-tallet. Det finnes også fortellinger om andre som har gravd der inne. 

Den gang ble det avdekket et skjelett og et sverd. Begge er nå borte. De kan ha forsvunnet da NTNU Vitenskapsmuseet flyttet inn i nye lokaler på 1800-tallet.

Grønnesby forteller at Snorre Sturlassons beskrivelser var grunnen til at Herlaugshaugen ble åpnet den gangen på ordre fra Gerhard Schøning - historiker og rektor ved Trondheim katedralskole på siste halvdel av 1700-tallet. 

Vikingkongen Herlaug

Haugen trekkes nemlig fram i Snorres fortelling om Harald Hårfagre fra 1200-tallet, ifølge studien om Herlaugshaugen, publisert i Antiquity.

Snorre knytter gravhaugen til en lokal vikingkonge som het Herlaug - derav Herlaugshaugen. 

Det var Gerhard Schøning som var interessert i haugen den gangen, mener Grønnesby.

– Den gangen leste de Snorre som om det var korrekt gjengivelse av historien, sier Grønnesby. 

Et militærkompani ble beordret til å åpne haugen. Der inne fant de blant annet dyreknokler, tømmer og nagler, i tillegg til det nevnte sverdet og skjelettet.

Dette trodde datidens antikvarer var skjelettet av kong Herlaug, slik Snorre gjenforteller sagnet om brødrene Herlaug og Rollaug. De mente dette passet med et sagn om hvordan han ble lukket inne i et «forråd». 

– Men de dateringene vi får, passer ikke med det Snorre skriver om, sier Grønnesby. 

Beskrev ikke noe skip

Det nevnes ikke noe skip i beskrivelsene av innholdet i haugen fra denne utgravningen. Det synes Grønnesby er litt underlig. Det er gode bevaringsforhold i området, sier han.

Så det burde kanskje ha vært tydelige rester av et skip i haugen på denne tiden. Han tror at soldatene som gravde ut haugen, kanskje skjønte at det var skipsrester, men at beskrivelsen ikke ble tatt opp av historikerne den gangen. 

De var kanskje var mer opptatt av å få bekreftet Snorres fortelling, tror han. 

Fant rester de kunne datere

Funnene fra utgravningene ga i 2023 gode muligheter til å datere skipet og haugen, ifølge forskerne. Det er tidligere omtalt av Gemini. 

I graven var det både lag med trekull og skipsbordene rundt jernnaglene. Dermed hadde de noe organisk de kunne datere.

– Vi kunne nesten ikke be om bedre dateringsgrunnlag enn det vi fant i haugen der, sier Grønnesby. 

Denne dateringen peker på en tid rundt år 700. Dette plasserer graven som den tidligste skipsgraven i Norge, sier Grønnesby.

De to andre eldste finnes på Karmøy, hvor to hauger er datert til 779 og 790, ifølge Rogland fylkeskommune.

Du kan lese mer om styrkene og svakhetene ved radiokarbondatering på forskning.no. 

– En missing link

Dette er fortsatt en stund etter den kjente Sutton Hoo-graven, som er datert til å være fra 610-630-tallet. 

Denne graven er spesielt kjent for flotte gjenstander, blant annet Sutton Hoo-hjelmen. Den har en fugl som strekker seg over framsiden av hjelmen. 

Grønnesby trekker fram andre graver fra Sverige. Her er det blant annet funnet en lignende hjelm og båtgraver. Disse gravene er datert til å stamme fra perioden mellom 500-tallet og 700-tallet, ifølge denne artikkelen.

– Her finnes det også fantastiske hjelmer og fantastiske sverd, sier Grønnesby. 

– Men gravene er mye mindre.

Under kan du se et bilde av Jernhjelmen fra Vendel, som altså kan minne om den fra Sutton Hoo. 

Grønnesby argumenterer for at dette kan være flere utrykk fra den samme tradisjonen. Og at Sutton Hoo, de svenske gravene og Herlaugshaugen passer inn i noe av samme tradisjon. 

Grønnesby trekker fram at det har vært en slags missing link mellom denne tidlige skipsgraven, gravene på Karmøy og de norske skipsgravene i vikingtiden. 

– Mye diskusjon om hvordan det passer

Han argumenterer for at det finnes et kulturelt fellesskap mellom folkene som levde i dette området av verden på denne tiden. At de delte noen av de samme ideene om å begrave folk i gravhauger som også inneholdt skip. 

– Eksistensen av et skip i Herlaugshaugen viser et slags kulturelt fellesskap med det som skjer i England. 

– Det har vært mye diskusjon om hva som egentlig er sammenhengen mellom Sutton Hoo og de senere skipsgravene i vikingtiden. 

– Da begynner vi å se konturene av en kontinuerlig tradisjon, tror han. 

Om det noen gang fantes praktgjenstander på lik linje med Sutton Hoo og Vendel i Herlaugshaugen, vet ikke arkeologene. 

Men om det var noe der, så kan det ha blitt borte under den første utgravningen på 1780-tallet - også fordi ting kan ha vært laget av attraktive, edle metaller. 

– Det kan hende at de har funnet ting av verdi de ikke har rapportert inn, men det er bare en spekulasjon fra min side, sier Grønnesby. 

Altså at de har blitt utsatt for noen form for plyndring. 

Overbevist om at det finnes tidligere skipsgraver

Arkeolog Frans-Arne Stylegar er overbevist om at vi ikke har det fulle bildet over skipsgraver i Norge ennå.

Han jobber som arkeolog i Multiconsult. Stylegar har ikke deltatt i forskningen om Herlaugshaugen, men han har jobbet mye med både skipsgraver og tida før vikingtiden.

Du kan lese mer om hans arbeid med båtbygging på Sørlandet på 200-tallet på forskning.no. 

– Bortsett fra blant annet Oseberg og Gokstad, så er skipsgravene i Norge i liten grad blitt utgravd av fagfolk, mener Stylegar.

Han peker også på at mye av historien mangler. Praktgjenstander kan ha forsvunnet i plyndring eller i tidlige og slurvete utgravninger. 

Dermed er det også vanskelig å gjøre detaljerte sammenligninger mellom de forskjellige stedene, mener han.

Samtidig er Stylegar helt klar på at det har vært noen lignende gravskikker over et stort geografisk område. 

– Det å bruke et stort, havgående skip og plassere et gravkammer oppi med et lik inni og lesse det ned med gods og gull, det er absolutt en fellesnevner mellom norskekysten og East-Anglia. 

Enda eldre skip i norske gravhauger?

Han sier det er bra å få flere dateringer av tidlige skipsgraver i Norge og at det har dukket opp flere de siste årene. 

– År for år så kutter vi ned tidsspennet mellom Sutton Hoo og det som hører til på angelsaksisk område og skipsgravene i Norge, sier han.

Han tror dermed også det kan gjemme seg andre, enda eldre skip i norske gravhauger langs vestkysten. 

Han er mer skeptisk til koblingen til de svenske gravene. Båtgravene i Sverige er klart mindre enn de norske og de angelsaksiske, ifølge Stylegar. 

Ønsker flere dateringer

På generelt grunnlag peker han på at radiokarbon-datering er en statistisk metode som gir et anslag med usikkerheter. 

Samtidig ønsker han seg flere typer dateringer for å kunne få en detaljert tidslinje, for å vite når haugene ble bygget i forhold til hverandre. 

– Jeg har ikke noen grunn til å tvile på denne dateringen, men vi sammenligner forskjellige ting. 

Dateringene kan være basert på årringer eller gjenstander. Han viser til at Sutton Hoo-graven er delvis basert på mynter, som altså kan spores basert på for eksempel hvem som utstedte mynten. 

Han mener det er avgjørende å få flere på-året-dateringer for å kunne justere tidslinjene vi har. 

For eksempel er Oseberghaugen datert til år 834 ved å se på årringer i trebiter i graven. Den svært presise dateringen er basert på at årringer er forskjellige fra år til år.

– Så langt har man ikke kommet på Leka foreløpig, men det kan jo komme, sier Stylegar. 

Kilde:

Grønnesby mfl: The Herlaugshaugen ship burial: closing the gap between the East Anglian and Scandinavian ship burial traditions. Antiquity, 2026. DOI: 10.15184/aqy.2026.10330

LES OGSÅ

Steinrøysen oppi Osebergskipet forundrer arkeologene

Disse bjørnesmykkene fra vikingtiden er tilbake i Norge etter 1.200 år

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev